Anleggsdekningen i Østfold Klubbenes situasjonsrapport

Transkript

1 Anleggsdekningen i Østfold Klubbenes situasjonsrapport 1

2 Innholdsfortegnelse: 3 Bakgrunn 3 Metode 4 Analyse 10 Resultater og konklusjoner 2

3 Bakgrunn I den årlige statistikksamlingen utgitt av Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) gjeldende idrettsanlegg og tilskuddsordninger for anlegg for idrett og fysisk aktivitet, kommer Østfold svært dårlig ut. På utregninger over anleggsdekningen, altså antall innbyggere per idrettsanlegg, ligger Østfold på neste siste plass. Kun slått av Oslo. Slik har situasjonen vært i en årrekke. Det samme resultatet gir også rapportene som Telemarksforskning publiserer, de benytter andre vekttall enn kulturdepartementet på utregningen. Østfold scorer også lavt på oversikten over andel av befolkningen som er medlem i idrettslag. Og utviklingen ser ut til å være negativ. Østfold idrettskrets (ØIK) har tidligere gjort en kvantitativ undersøkelse på sammenhengen mellom anleggsdekning og medlemstall i fylket. Med bakgrunn i overnevnte har ØIK uttrykket følgende hypotese: HYPOTESE: "ANLEGGSMANGELEN I FYLKET FØRER TIL BEGRENSET TRENINGSTID OG/ELLER SVÆRT UGUNSTIGE TRENINGSTIDER FOR MANGE. DETTE KAN PÅVIRKE REKRUTTERINGEN TIL IDRETTEN, OG I VERSTE FALL AT EKSISTERENDE MEDLEMMER SLUTTER." Metode Det er flere statistikker som teller og graderer idrettsanlegget på medlemmer og befolkning. ØIK gikk i dette tilfellet til idrettslagene og spurte om deres hverdagssituasjon og hvordan anleggsdekningen påvirket deres sportslige tilbud. Questback ble benyttet som middel. Det ble påpekt at det var viktig med ett svar per særidrettsgruppe per idrettslag. 3

4 Analyse Det kom inn 167 svar fra 15 av 18 kommuner. Aremark, Rømskog og Spydeberg hadde ingen respondenter. I snitt var det nær 1 besvarelse for hvert 3 idrettslag i hver kommune. Rakkestad og Rygge kommune har for lav grad av respondenter til at man kan regne besvarelsene som representative for kommunen. Følgende antall særidretter ble representert: 6 svømming 16 håndball 7 ishockey 3 innebandy 1 volleyball 28 fotball 5 friidrett 10 turn 4 kunstløp 88 andre Vi ser at det er en stor andel som har besvart at de representerer «andre» idretter enn de som er listet over. Denne kategorien er ikke ytterligere spesifisert av respondentene. I denne undersøkelsen valgte vi å fokusere på de største idrettene, sett ut i fra medlemstall, og som ofte har kommunale idrettsanlegg som sine primæranlegg. 4

5 Er det mulig å fordele mer treningstid i anlegget dere bruker, uten at det går ut over eksisterende tilbud? 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Av respondentene som har svart ja, er det en overvekt av friidrett og «andre-idretter». Hvis vi filtrer ut disse, vil grafen se slik ut:

6 Har ditt idrettslag kapasitet til å fordele mer treningstid, uten at det går ut over eksisterende tilbud? Diagramtittel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fotball Hallidrettene Ishockey Svømming Turn Her har vi samlet volleyball, innebandy og håndball under kategorien «hallidretter», da de som regel trener i samme anlegg og konkurrer om de samme tidene. Ikke overraskende at ishockey ikke har noe ledig treningstid i sine anlegg. Hallidrettene, svømming og turn ligger på % som oppgir at de har ledig kapasitet. Noe overraskende å se at så stor andel fra fotballen hevder å ha ledig treningskapasitet. I tabellen på neste side har vi derfor delt opp fotballrespondentene i to geografiske grupper. 4 byer er Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. Indre er Hobøl, Spydeberg, Skiptvedt, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker. 6

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 4 byer Indre Som vi ser av tabellen har fotballklubbene i indre regionen oppgitt at de har ledig treningskapasitet i større grad, enn klubbene fra de fire største byene i fylket. Det er likevel 50 % av klubbene i byene som hevder å ha ledig treningskapasitet. Avlyser treninger pga andre lags kampavvikling Nesten 50 % av alle fotballklubbene må avlyse treninger, flere ganger i måneden og oftere pga. kampavvikling i treningstiden. 30 % for håndball Det er de store idrettene som har mange aldersbestemte lag som har høyest frekvens av avlyste treninger. kamper trumfer treninger Ser ut til at Sarpsborg er kommunen som har størst forekomst av avlyste treninger pga kampavvikling Det er også her en viss geografisk forskjell. Indre 12,5 % 4 byer - 19,5 % Avlyser treninger månedlig eller oftere 7

8 Er det lag i din klubb som ønsker mer treningstid enn de får i dag? Unntatt annet -kategorien Ja Nei I «annet»-kategorien blir grafen tilnærmet snudd. Den geografiske forskjellen synes også her. Geografisk fordelt: Indre: Ja 40 % nei 60 % 4 byer: Ja 60 % nei 40 % Trener noen av lagene til svært ugunstige tider? (les; for eksempel små barn sent på kvelden) 8

9 Vi ser her at tabellene fortsetter å underbygge en viss forskjell i anleggskapasiteten fordelt på by og distrikt. Vil du påstå at anleggssituasjonen setter en begrensning for utvidelse av klubbens medlemsmasse? Totalt Untatt "annet" Indre 4 byer Hallidretter Hallidretter i 4 byer Fotball Fotball i 4 byer 9

10 Det er i enkelte av tabellene jevnhet mellom klubber som vil påstå at anleggssituasjonen setter en begrensning for utvidelse av klubbens medlemsmasse og de som mener det ikke har en påvirkning. Fordelt på geografiske forskjeller og ulike idretter ser vi at fordelingen mellom «ja» og «nei» respondentene er ulik. Lavest ligger fotballen, 42 % av alle lagene i fylket mener at anleggssituasjonen er til hinder for utvidelse av medlemsmassen. Detter er isolert sett også høye verdier. Resultater og konklusjoner I en ideell situasjon skulle ikke anleggene vært en hindring for rekruttering og aktivitet, men vi må i virkeligheten vurdere hva vi kan anse som akseptabelt. Hallidrettene ser ikke ut til å ha et akseptabelt tilbud. Så spørs det om fotballens største utfordring er kapasiteten eller om fokuset skal i større grad rettes mot vedlikehold og rehabilitering av eksisterende baner. 60 % av respondentene fra friidretten mener større kapasitet vil føre til flere medlemmer 80 % av respondentene fra is-idrettene, turn, svømming og hallidrettene 40 % fra fotballen 50 % fra kategorien «annet» 60 % mener klubbens anleggssituasjon begrenser utvidelsen av medlemsmassen (unntatt «annet») 57 % mener anleggssituasjonen begrenser klubbens sportslige ambisjoner Det ser ut til at de idrettene med flest lag har størst behov for «mer» anlegg, til tross for at de allerede har flest anlegg Idrettshaller er i størst manko 45 % av de respondentene tror eller mener en oppgradering av anleggssituasjonen ville økt medlemsmassen i deres klubb Østfold idrettskrets gjennomførte i 2013 en lignende undersøkelse basert på statistikker fra medlemsregisteret og KUDs anleggsdata. Konklusjonene fra den gang kan se ut til å stemme over ens med også denne undersøkelsen «Det kan til en viss grad se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet» og «De største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg.» 10