INNHOLD. Kapittel 3 HVA ER MAKT?... 27

Transkript

1 INNHOLD Kapittel 1 INNLEDNING: OM Å FORSTÅ SAMFUNNET Samfunnsvitenskapene gir oss virkelighetsmodeller Ulike faglige perspektiver er også et spørsmål om makt og verdivalg Om å fokusere på samfunnets politiske aktivitet Kapittel 2 HVA ER POLITIKK? Politikk som perspektiv Politikk som prosess Interesseanalyse sentralt i studiet av politikk Subjektive og objektive interesser Fordelingskonflikter og verdikonflikter Både mål- og middelkonflikter Politikk må forstås i tid og rom Oppgave Kapittel 3 HVA ER MAKT? Maktbegrepet innholdsrikt og verdiladet Ulike tilnærminger til studiet av makt Posisjonsmakt Beslutninger, bytte, pluralisme Makt over dagsordenen Struktur, dominans, diskurs Motmakt og sosiale bevegelser Empowerment... 44

2 6 Innhold Hvem har makt i Norge? Oppgaver Kapittel 4 POLITISKE IDEOLOGIER: ET GRUNNSKJEMA FOR Å FORSTÅ UENIGHET OG ULIKHET Hva mener vi med ideologi? Liberalismen Individualisme og frihet Egoismen som samfunnsmessig drivkraft Liberalismen både radikal og konservativ Konservatismen Individene inngår organisk i ulike typer fellesskap Et sosialt hierarki er nødvendig Liberalisme og konservatisme høyreideologier i konflikt Marxisme, kommunisme og sosialisme Marx og kritikken av det kapitalistiske samfunn Marx og den historiske materialismen Marx som spåmann Fascisme og nazisme Nasjonalisme Feminisme Fundamentalisme og totalitarisme Ideologienes død? Oppgaver Kapittel 5 VÅRT POLITISKE SYSTEM Stat og samfunn, individ og fellesskap Etablering av fellesskap og nasjonalstat Demokrati og styring Grunnloven vår norske stats spilleregler Domstolene og Høyesterett som politiske aktører Demokrati et mangetydig begrep Folkeviljens begrunnelse Stemmerett men ikke for alle Hvem skal styre, og hvordan? Hva slags demokrati skal vi ha? Forholdet mellom stat og individ et spørsmål om rettigheter og plikter Legalitet og legitimitet Vårt forhold til fellesskapet: Er vi medborgere eller kunder? Politiske innflytelseskanaler realiteter og analytiske hjelpebegreper... 99

3 Innhold 7 Oppgaver Kapittel 6 DEN PARLAMENTARISKE KANAL Valg og valgordninger Historikk En rettferdig valgordning er både politikk og matematikk Valgdeltaking E-demokrati som løsning? Partier og utvelging av kandidater Partienes funksjon i vårt politiske system Utvelging av kandidater Programutforming Mobilisering av støtte Sosialisering Rekruttering Framveksten av dagens partier Oppbygging av partiene Nominasjon: Utvelging av kandidater a) Rimelig forhold mellom menn og kvinner b) Ulike regioner må være representert c) Ulike sosiale grupper bør være representert d) Det bør være en viss aldersmessig spredning Ulike former for representativitet Valgkamp og finsikting av kandidater Blir partiene mindre viktige? Velgeratferd Stortinget for mye makt i denne sal? Stortingets sammensetning Stortingets organer Stortinget i plenum Komiteene Presidentskapet Partigruppene Stortingets oppgaver og arbeidsform Budsjettarbeid Lovsaker Viktige dokumenter i Stortingets beslutningsprosesser Kontrollen med regjeringen Stortingets maktposisjon Stortingsregjereri?

4 8 Innhold 1) Stortinget skal kontrollere regjeringen ) God styring krever handlingsrom og muligheter til langsiktig planlegging ) Maktfordelingsprinsippet forutsetter at det er flere reelle maktsentre ) Kvaliteten på lov- og budsjettforslagene blir bedre når de utarbeides innenfor forvaltningen, som har en ekspertise Stortinget ikke har Behov for parlamentariske reformer? Regjeringen den utøvende makt Regjeringsdannelser Regjeringens sammensetning Regjeringens arbeidsform Regjeringens oppgaver Folkeavstemninger Sametinget Oppgaver Kapittel 7 ORGANISASJONENES POLITISKE FUNKSJON Organisasjonssamfunnet Organisasjonssamfunnets framvekst Aktivitet og deltaking Ikke alle medlemskap går like godt sammen Medlemskap er en ressurs Hva skjer i organisasjonene? Organisasjonene som politiske aktører Samhandlingen mellom organisasjoner og forvaltning Fra forvaltningskorporatisme til stortingslobbyisme? Den kontraproduktive rollen Arkiv- eller søppelkasserollen Supplering og kvalitetssikring av regjeringens og forvaltningens forslag uten at disse blir endret Blokkerende og justerende innflytelse Konstruktiv innflytelse Den nordiske modellen Oppgaver Kapittel 8 POLITISKE AKSJONER EN TRUSSEL MOT VÅRT DEMOKRATI? Definisjoner og avgrensninger Sivil ulydighet Aksjonene i det politiske landskapet Hva slags aksjoner har vi?

5 Innhold 9 Hvem deltar? Er politiske aksjoner effektive? Hvorfor får vi politiske aksjoner og hvor truende er de? Sosiale medier og nye aksjonsformer Oppgaver Kapittel 9 MASSEMEDIENES MAKT OG POLITISKE ROLLE Bakgrunn og avgrensning Massemedienes politiske funksjoner Massemediene som kontrollør Massemedienes dagsordenfunksjon Massemediene som formidler Massemediene som arena for offentlig diskusjon Massemediene og makt Oppgaver Kapittel 10 FORVALTNINGEN LYDIG REDSKAP ELLER SJØLSTENDIG MAKTFAKTOR? Bakgrunn og avgrensning Sentraladministrasjonens oppbygning og virkemåte Oppbygning Det nøytrale byråkratiet utøver skjønn Ulike forventninger til forvaltningen: Den skal være både lojal, nøytral og faglig uavhengig Konflikt mellom lojalitet og nøytralitet Konflikt mellom lojalitet og faglig uavhengighet Er forvaltningen en sjølstendig maktfaktor? Forvaltningen og den enkelte Det kreves ressurser for å samhandle med byråkratiet Bakkebyråkratene mellom barken og veden Kontrollen med forvaltningen Europeisering av forvaltningen Oppgaver Kapittel 11 DESENTRALISERT OFFENTLIG MYNDIGHET: KOMMUNE- OG FYLKESNIVÅ Bakgrunn Kommunen demokratisk grunnenhet og sentral tjenesteyter Kommunene er en sentral del av offentlig sektor

6 10 Innhold Kommunenes dobbelte funksjon Verdier som begrunner kommunenes sentrale plass i styringssystemet Organisering av den kommunalpolitiske aktiviteten Den kommunale administrasjonen Selskapsorganisering og interkommunalt samarbeid Kommunenes arbeidsoppgaver Fylkeskommunen rasjonell nyskapning eller fordyrende mellomledd? Bakgrunn Organiseringen av den politiske aktiviteten i fylkeskommunen Har fylkeskommunene en framtid? Sjukehusreformen: Etablering av regionale (statlige) helseforetak Organisering Finansiering Fylkesmannen statens øverste representant i fylket Lokal og regional statsforvaltning lokalt plassert, men statlig styrt Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) En avsluttende kommentar om organisering av offentlige tjenester i fylker og kommuner. 287 Kommunale utfordringer Statlig styring av kommunene Kommunene i framtida Oppgaver Kapittel 12 OMSTILLING OG ENDRING I OFFENTLIG SEKTOR Behovet for endring både ideologisk og pragmatisk New Public Management Privatisering Konkurranseutsetting Indre privatisering Situasjonsbilde i dag: Flere forvaltningsmodeller samtidig? Innovasjon moteord eller løsningen på det meste? Oppgaver FORSLAG TIL VIDERE LESNING REFERANSER REGISTER