Kulturelle faktorer og konflikt

Transkript

1 Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen

2 FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk autonomi eller til å etablere sin egen stat En nasjonalstat har rett til å ekskludere andre folk fra dens terrirorium Folk uten en stat har rett til å sloss for å få en, og i noen situasjoner til å bryte loven for å oppnå dette Andre stater bør støtte kampen og annerkjenne den nye staten som potensielt blir utfallet av krigføringen

3 Hvem er folket? Patrie-fortolkningen: Folket er de som lever innenfor samme territorialgrenser (Den franske revolusjon) Das Volk-fortolkningen: Folket er de som deler samme kultur, språk, etnisitet, religion, historie, verdier (tysk motreaksjon)

4 Etniske grupper (def.) communities whose members share a persisting sense of common interest and identity that is based on some combination of shared cultural and historical experience - beliefs, language, ways of life, a common homeland (Gurr, 1994: 5).

5 Land med store kulturelle minoriteter

6 Fiendebilder Sosialpsykologien sier at individer tilfredstiller sitt behov for et positivt selv-bilde og status, eller evt. for å redusere sin usikkerhet, ved å identifisere seg med en gruppe. Medlemskap i en gruppe fører til systematisk sammenlikning, forskjellsmarkering, og degradering av andre grupper. In-groups vs. Out-groups, Us vs. Them

7 Kultur-konflikt relasjonen: Tre ulike perspektiver Primordalistene Kultur er gitte og ikke-foranderlige karakteristika. Kulturforskjeller og konflikt er dermed naturlig. Problem: Mislykkes i å forklare variasjoner i den relative betydningen av kulturforskjeller over tid, og mellom land Instrumentalistene Kulturforskjeller brukes som redskap av eliten for å oppnå noen fordeler (politisk og/ eller økonomisk) Problem: kulturtilhørighet er ikke noe som individene selv bestemmer Konstruktivistene Kulturforskjeller er ikke nødvendigvis konfliktfylte. Kultur kan endre eller utvikle, men er forankret og kontrollert av samfunnet som helhet Brobygger mellom de to øvrige retningene. I ferd med å oppnå akademisk konsensus

8 Minorities at Risk i 1990-årene, fordelt på region Region Antall land m/ MR Antall MR MR- Befolkning (1998) Total MR- Befolkning (1998) % av regional befolkning Vestlige demokratier og Japan (21) ,7 Øst-Europa og tidligere Sovjet-land (27) ,9 Øst, Sørøst, og Sør Asia (24) ,4 Nord Afrika og Midt- Østen (20) ,0 Afrika sør for Sahara (45) ,7 Latin Amerika og Karibbien (24) ,8 Total (161) ,5

9 Endringer i Minorities at Risk Region Antall MR 1980 Antall MR 1998 MR-Befolkning % av regional befolkning (1980) MR-Befolkning % av regional befolkning (1998) Vestlige demokratier og Japan (21/21) ,8 11,7 Øst-Europa og tidligere Sovjet/Sovjet-land (9/27) ,0 13,9 Øst, Sørøst, og Sør Asia (21/24) ,2 13,4 Nord Afrika og Midt-Østen (19/20) ,8 26,0 Afrika sør for Sahara (36/45) ,3 35,7 Latin Amerika og Karibbien (21/24) ,0 25,8 Total (127/161) ,3 17,5

10 Antall MR involvert i alvorlige konflikter , fordelt på region Periode Europa Midt-Østen Asia Afrika Latin Amerika Total

11 Modernisering som indirekte årsak til etniske konflikter Moderniseringen har resultert i tre vesentlige endringer som har formet verden de siste 50 årene: Framveksten av den moderne staten (statsbygging) Framveksten av et globalt økonomisk system Kommunikasjonsrevolusjonen

12 WHY MINORITIES REBEL Viktigheten av den kulturelle identiteten Graden av kollektive incentiver Gruppens kapasitet til kollektiv handling Graden av muligheter internt i landet og internasjonalt

13 Viktigheten av den kulturelle identiteten Avhenger av hvor stor forskjell dette utgjør i menneskenes liv Jo større forskjell mellom en gruppe og andre grupper den er i kontakt med, jo viktigere blir identiteten Når gruppementaliteten baserer seg på tanken om komparative fordeler eller ulemper Når gruppen har en åpen konflikt med staten og andre grupper (historiske minner, symboler m.m.)

14 Graden av kollektive incentiver for gruppens handlinger Jo flere kollektive incentiver, jo større sannsynlighet for at gruppen støtter og deltar i ulike handlinger Sinne over tidligere tap Frykt for fremtidige tap Håp om relativ gevinst Kollektiv skjevfordeling Tap av politisk autonomi Ytre rammer: selvbestemmelsesretten, rettigheter for urbefolkningen, og religiøse og kulturelle rettigheter for minoriteter

15 Diskriminering av kulturelle grupper i ulike regioner, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Europa Asia Afrika Midt-Østen Latin-Amerika Kulturell diskriminering Økonomisk diskriminering Politisk diskriminering

16 Gruppens kapasitet til kollektiv handling Jo mer samlende og mobiliserende gruppen er, jo større er sannsynligheten for deltakelse i ulike handlinger. Territoriell forankring Tidligere etablert organisasjon Etablering av koalisjoner (med samlet mål) Anerkjente ledere

17 Graden av muligheter internt og eksternt Muligheter internt i landet: Statens styrke og politiske system Endring i politiske instutisjoner, skifte av regjering, eliten tvinges til å gå av Muligheter i det internasjonale system: Internasjonal støtte, kulturelle forbindelser

18 Ellingsen s hypoteser Fragmenterte land har større sannsynlighet for væpnende konflikter enn homogene land Antall grupper i landet og sannsynligheten for væpnende konflikter er formet som en omvendt U-kurve Jo større minoriteten er jo større er sannsynligheten for væpnende konflikter Land hvor den etniske gruppen har etniske forbindelser til andre land har større sannsynlighet for væpnende konflikter, enn land hvor den etniske gruppen mangler dette Demokratier har lavest sannsynlighet for væpnende konflikter. Autokratier har mindre sannsynlighet for væpnende konflikter enn semi-demokratier Jo lavere sosioøkonomisk nivå i landet, jo større sannsynlighet for væpnende konflikter

19 Ellingsen s modell for borgerkrig HETEROGENITET POLITISK STYRESETT ØKONOMISK UTVIKLINGSNIVÅ IDENTITET FRUSTRASJON MULIGHET VÆPNET KONFLIKT