Pluralisme og identitet
|
|
|
- Tone Berit Holter
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JAN-OLAV HENRIKSEN OG OTTO KROGSETH (RED.) I SAMARBEID MED PÅL KETIL BOTVAR OG INGVILL T. PLESNER Pluralisme og identitet Kulturanalytiske perspektiver på nordiske nasjonalkirker i møte med religiøs og moralsk pluralisme GYLDENDAL AKADEMISK
2 INNHOLD A: Teorifeltet PLURALISME OG IDENTITET 15 OTTO KROGSETH 15 Innledning 15 Del I: Pluralisme MODERNE (OG POSTMODERNE) PLURALISERING, DIFFERENSIERING OG INDIVIDUALISERING 25 Kapittel 1 PLURALISMEN OG PLURALISERINGSPROSESSENE Pluralisme-begrepet Moderne og postmoderne pluralisme 31 Kapittel 2 DIFFERENSIERINGEN OG DENS VIRKNINGER Differensierings-begrepet Moderne differensiering og postmoderne dedifferensiering 45 Kapittel 3 INDIVIDUALISERINGEN OG DENS VIRKNINGER Begrepet individualisering Dialektikken mellom individualisering og de-individualisering... 59
3 Kapittel 4 INTEGRASJON 67 Del II: Identitet Kapittel 5 DET (POST)MODERNE IDENTITETSBEGREPET Kulturell kontekst og historiske forutsetninger Postmoderne identitet 92 Kapittel 6 SOSIALITET OG INDIVIDUELL IDENTITET Identitetsbegrepet noen sentrale kjennetegn Postmoderne sosialkonstruktivisme Sosialkonstruktivistisk identitetsforståelse - noen kritiske perspektiver 109 Kapittel 7 IDENTITET, TID, FORTELLING Tid og identitet Identitet, fortelling og historie 122 Kapittel 8 KULTURELL OG KOLLEKTIV IDENTITET Kollektiv identitet Kulturell identitet Kultur og samfunn den kulturelle kompensasjonsteorien 147 Kapittel 9 IDENTITET OG RELIGION Differensiering og dedifferensiering. Sekularisering og kompenserende resakralisering Kulturelle resakraliseringsformer 162
4 9.3 Nyreligiøs resakralisering 172 Avslutning 181 B: Fortolkninger Kapittel 10 TRO UTEN TILHØRIGHET, TILHØRIGHET UTEN TRO 187 De nordiske folkekirkene og den religiøse pluralismen 187 PÅL KETIL BOTVAR Innledning Pluralisering og privatisering av religionen Tro og tilhørighet i nordisk kontekst Hva er RAMP-undersøkelsen? Sammensetningen av religiøsitetstypene Forestillinger, praksis og erfaringer Religiøs pluralisme i og utenfor kirken Konklusjon 213 Kapittel 11 PLURALISME OG IDENTITET TO ULIKE FORSTÅELSESMØNSTRE 216 JAN-OLAV HENRIKSEN Introduksjon Myk eller hard forståelse av pluralisme/identitet? Identitetskonstruksjon på moderne, vs. før- og postmoderne betingelser Fellesinstitusjoner vs. gruppesegmentering Ulike former for fellesskap og individualitet (kollektiv/individ) Moralfilosofisk: Liberalt vs. kommunitaristisk Avslutning 246
5 Kapittel 12 SEKULARISERING OG RETRADISJONALISERING 247 JAN-OLAV HENRIKSEN Innledning Sekularisering Retradisjonalisering Pluralisme og retradisjonalisering Sekularisering, retradisjonalisering og identitet Retradisjonalisering: Nostalgi, erindring eller postmoderne konsummekanisme? Perspektiver fra Dunn 278 Kapittel 13 SEKULARISERING OG INDIVIDUALISERING 283 JAN-OLAV HENRIKSEN Introduksjon Generelle forutsetninger. Noen allmenne trekk ved folkekirkene vs. «mainstream churches» Postmaterialistisk religiøsitet? På vei mot en mindre institusjonell kristendom? Kirkeidentifikasjon, ambivalens og postmodernisering Kirke, nasjon og politikk Avslutning 314 Kapittel SIN EGEN LYKKEMORALS SMED? 319 Individualiseringens følger for religion og moral i vestlige samfunn 319 PAL KETIL BOTVAR Individualisering i (post)moderne samfunn Religion, moral og individualisering Forholdet mellom religion og moral Individualisme på individ- og samfunnsnivå 324
6 14.3 Problemstilling, data og metode Verdiendringer i utvalgte vestlige land Individualisering og religion Individualisering og moral Individualisering + pluralisering = sekularisering? 351 Kapittel 15 HVORDAN DEFINERE FELLESSKAPETS GRUNNLAG? 354 Phiraliseringens betydning for den offentlige skolens religionsundervisning og verdiformidling 354 INGVIIX T. PLESNER Innledning Sekularisering, religionsfrihet og pluralitet i en nordisk kontekst 355 I52.I Religionsundervisning og identitetsdanning i skolen 36l Kartlegging av modeller Definisjoner av «fellesskapets grunnlag» En kamp om å definere skolens verdigrunnlag Sekularisering i skolen? Religionsundervisning og verdiformidling i en brytningstid Nordiske modeller i perspektiv Ulike modeller for religionsundervisning Ulik definisjon av fellesskapets grunnlag Parallelle prosesser- motsatte tendenser? Ulike kontekster ulik grad av sekularisering? Religionspolitiske modeller og kontekster Religionspolitiske modeller Nordiske modeller Stat, kirke og skole Sekulariseringens dialektikk? Sekularisering, - en politisk prosess? 403 LITTERATUR 407
JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK
JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD Kapittel i «DE FATTIGE HAR DERE ALLTID HOS DERE» - OG HVA
Last ned Sekularisme - med norske briller. Last ned
Last ned Sekularisme - med norske briller Last ned ISBN: 9788274775367 Antall sider: 276 Format: PDF Filstørrelse:18.94 Mb De senere års mediedebatter i Norge viser at religionens offentlige rolle er både
Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid
Innhold Innledning... 9 Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN... 13 Halldis Breidlid Kapittel 1 Identitet, kulturarv og nasjonalt fellesskap... 15 Fra flerkulturalitet til «kulturell kompleksitet»... 15
Innhold. Medisin og samfunn...19. Forord...13. Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige
Innhold Forord...13 Salus hominis suprema lex en prolog...16 Medisin og samfunn...19 Medisin og samfunn ei innleiing...20 Et overraskende funn Helse og geografi...22 Av Steinar Krokstad og Jostein Holmen
Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015
Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden
Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon
Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk
Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
Den norske statsreligionen
Bernt T. Oftestad Den norske statsreligionen - fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke Høyskoleforlaget N O R W E G I A N A C A D E M I C P R E S S Forord 9 Kapittel i Innledning 11 1.1 Statsreligionen
SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av
2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier
Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
Innhold. Forord Kapittel 1. Hva er kirken? Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Hva er kirken?... 13 Kirkekunnskapens rammer og oppgaver Ola Tjørhom Kirke i endring... 14 Hva er kirken?... 21 Kirkekunnskapens sikte... 28 Kapittel 2 Mykere teologi, lavere
Livssyn og identitet. Ellen Tharaldsen
Å ikke ville bli som dem Livssyn og identitet World view and identity En empirisk undersøkelse blant vg3 elever i Sandnes Ellen Tharaldsen Masteravhandling/Master's Thesis AVH505 (30 ECTS) Erfaringsbasert
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 19.12.2012 KL: 09:00 Gjør rede for og drøft sentrale innledningsspørsmål til Korinterbrevene
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
Religiøst mangfold og militær enhet Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk samfunn
Religiøst mangfold og militær enhet Geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk samfunn Høringssvar fra Det teologiske fakultet Bakgrunn Ledelsen i Feltprestkorpset har på eget initiativ gjennomført
Stranda kommune 2014 - Fritak
1 2 0 0 5 a - Statlige eiendommer 2 2 0 0 5 h - Gårds-/Skogbruk 5 31 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 5 34 0 0 5 d - Kommunale eiendommer 8 11 0 0 5 c - Kirker 8 15 0 0 7 a - Lag/Foreninger/Stiftelser/Institusjoner
Last ned Den katolske kirke og liberalt demokrati - Bernt Torvild Oftestad. Last ned
Last ned Den katolske kirke og liberalt demokrati - Bernt Torvild Oftestad Last ned Forfatter: Bernt Torvild Oftestad ISBN: 9788230012994 Antall sider: 283 Format: PDF Filstørrelse:17.34 Mb Med den store
HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
AVH505 Masteravhandling (30 stp.) Master i RLE/Religion og etikk Våren Veileder: Professor Sverre Dag Mogstad Det teologiske Menighetsfakultet
Hvordan danner ungdom identitet og hvilke utfordringer møter de når de danner identitet i et pluralistisk samfunn? Er identiteten krisetruet, eller er det slik at når kulturen blir pluralistisk så blir
Innføring i religionssosiologi
Innføring i religionssosiologi 1 2 3 Inger Furseth og Pål Repstad Innføring i religionssosiologi UNIVERSITETSFORLAGET 4 Universitetsforlaget 2003 2. opplag 2006 ISBN-13:978-82-15-00417-4 ISBN-10:82-15-00417-2
Innhold. Forord... 5. Del 1
Innhold Forord... 5 Del 1 Kapittel 1 Barnehagelærerutdanningen en innledning... 15 Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk... 16 Underveis mot yrket som barnehagelærer... 16 Kapittel 2 Barnehagen
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 1112 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag, 28.5.2013 KL: 09:00 Hva sier Kartveit om Etikk og Lov i GT? 1. Mosebok 12,1-9: Hva
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer
Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk
2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk Emnekode: 2MKRLE5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne1 Læringsutbytte
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
Lederidentiteter i skolen
Lederidentiteter i skolen 1 2 Jorunn Møller Lederidentiteter i skolen Posisjonering, forhandlinger og tilhørighet UNIVERSITETSFORLAGET 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00287-0 Materialet i denne
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE
Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 115 Andre religioner (10 studiepoeng) Dato: mandag 14.05.2012 KL: 09:00 Hvilke tekster er grunnlegende for å forstå jødedommen?
Innhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
«En verdinøytral stat er en selvmotsigelse»
Jan Fridthjof Bernt «En verdinøytral stat er en selvmotsigelse» Tradisjonelt tette bånd mellom stat og religion i de aller fleste land. Denne koblingen mellom statsmakt og religion fulgte med ved overgangen
2MKRLE KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon
2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon Emnekode: 2MKRLE5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har
Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret
Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - MF Det teologiske menighetsfakultet Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen
Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn
Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og KRL 101 Bibelen Dato: Onsdag 03.11.10 KL: 09:00 Ekseger Matt 3:13-17. (Synopsetekst vedlagt) Gjør rede for de viktigste innledningsspørsmålene
Læreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale) Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-38 Drøfte etiske spørsmål knyttet til
Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn
Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
Omsorgens tvetydighet
KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART
På sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK
JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen
Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson
Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030
EXFA-275 Examen facultatum
EXFA-275 Examen facultatum Engelsk: Examen facultatum Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Vurdering: vår Emnekode: EXFA-275 Misjonshøgskolen - MHS Emneansvarlig: Knut Alfsvåg
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt
LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8
RLE 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 31-32 (Pedlex Norsk Skoleinformasjon
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
INNVANDRINGEN TIL NORGE
Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli INNVANDRINGEN TIL NORGE 900-2010 PAX FORLAG fijs, OSLO 2OI4 Innhold Forord n Innledning. Aktuelle spørsmål. Historiske innsikter 13 1. Innvandring i middelalderen, fra
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018 10. klasse Geir Bø, Eva Kristine Revheim Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Presentere noen betydningsfulle
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE
VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år
Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.
Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle
SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
Kulturelle faktorer og konflikt
Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
ÅRSPLAN KRLE 2018/2019
ÅRSPLAN KRLE 2018/2019 10. klasse Frode Småmo, Brita Nærheim, Monica Sivertsen Holmen, Mari Hestvik Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering
Innhold. Forord... 11. Kapittel 1 Profesjon, kjønn og etnisitet Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække... 13
Forord................................................... 11 Kapittel 1 Anne Leseth og Kari Nyheim Solbrække......................... 13 Innledning................................................ 14 Profesjon
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over
LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
34-40 2-7 Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
Lærar: Eva Madeleine Buer
FAGPLAN Lærar: Eva Madeleine Buer Fag: KRLE Trinn: 9 Periode: 2016/2017 Kompetansemål Lærestoff/Tema Arbeidsmetode Vurdering Tid Buddhisme, og aktuelle hendingar Forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk
Fornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
Folkekirken mulighetenes kirke
Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme
Innhold. Forord Innledning... 13
Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Sosialpedagogikk i lys av endrede historiske og kulturelle vilkår tid for fornyelse... 16 Mira Aurora Marlow & Kari Søndenå Innledning... 16 Barndomshistorie og
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:
Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd
Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Religionsfrihet i menneskerettighetene Religionsfrihet beskyttet menneskerett. FNs menneskerettighetserklæring
INNHOLD. Innhold. Forord 11
INNHOLD Innhold Forord 11 Innledning: Kristendom i vår tid 13 Hva er kristendom? 17 Kristendom som praksis og identitet på samfunnsnivå 18 Problemer med tall 19 Strukturen i boka regional framstilling
Innføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
Studieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)
MENNESKERETTIGHETE En innføring Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.) Humanist forlag, Oslo 2009 Humanist forlag 2009 Bokdesign: Valiant, Stavanger Omslag: Asbjørn Jensen
Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13
Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...
Innhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1
Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Konkurranse i samfunnet... 13 Problemstilling og målsetting... 18 Konkurranse definisjonsmessige avklaringer... 21 Antropologi hva menes?... 28 Materiale... 30 Metode...
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2018-2019 Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter Vek e 34 Emne/kapittel Læreverk Kompetansemål JOTUNFJELL 35-39 Filosofi og etikk
Last ned Autentisitetens etikk - Charles Taylor. Last ned
Last ned Autentisitetens etikk - Charles Taylor Last ned Forfatter: Charles Taylor ISBN: 9788245606225 Antall sider: 131 Format: PDF Filstørrelse:38.81 Mb Et sentralt kjennetegn ved Moderniteten er idéen
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-2020 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 41 10: s. 30-55 Forklare særpreget ved
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2017-2018 FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk. Uke Kompetansemål Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler Annet Den katolske kirke: - Kjennetegn s. 30-36
Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK
Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14
