Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Transkript

1 Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet i Stavanger

2 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Agenda Hva er terrorisme? Hva er samfunnet? Hva vet vi om hvordan samfunn endres av terrorisme? Utfordringer knyttet til forskning på hvordan samfunn endres av terrorisme? To motstridende syn på effekten av terrorisme Hva vet vi om hvordan det norske samfunnet har endret seg? Behov for videre forskning på området 2

3 Hva er terrorisme? Eksempel på terrorisme definisjon: "Terrorism is a politically motivated tactic involving the threat or use of force or violence in which the pursuit of publicity plays a significant role (Weinberg, Pedahzur, & Hirsch-Hoefler, 2004:786). Terrorisme-begrepet er i endring Det subjektive og fordømmende aspektet ved terrorisme gjør at konsensus om en definisjon er problematisk Trusler er også terrorisme 3

4 Hva er samfunnet? Individer som deler noe; En stat, regjering Geografisk territorium, et fysisk miljø, språk Institusjoner: organisasjoner, kritisk infrastruktur, tekniske systemer, samfunnskritiske tjenester og funksjoner Kultur, tradisjoner, verdier, historie, politisk klima, identitet Tillit Kompleksiteten i samfunnet gjør at det er utfordrende å forske på hvordan samfunn blir påvirket av terrorisme 4

5 Hvem påvirker vår opplevelse av terrortrusselen og håndtering av terrorangrep? Terrorister Forskere Politikere Media Myndigheter Internett Sosiale medier Venner Du!

6 Utfordringer knyttet til forsking på hvordan samfunn endres av terrorisme? Problematisk på grunn av definisjonsutfordringen ved begrepet terrorisme Databaser henter data fra media Problematisk fordi land er forskjellige, men kan ikke kontrollere for andre variabler Vanskelig å si noe om effekten av terrorisme kontra andre taktikker Lite forskning på området, noe forskning på om terrorangrep endrer politikk, og om de oppnår politisk målsetning 6

7 To motstridende syn på effekten av terrorisme Grunnleggende antagelse i terrorforskningen at terrorister er strategiske ikke-statlige aktører som ønsker å påvirke myndigheter 1. Terrorisme er utbredt fordi det virker Spesielt effektiv i demokrati (Pape, 2005) 2. Forskningen viser at terrorister sjelden oppnår å påvirke myndigheter (Lauquer, 1976; Chrenshaw, 1988; Abrahams, 2012) Skille mellom prosessmål og resultatmål (Abrahams, 2006) De fleste terrorangrep medfører ikke vesentlige endringer i politikk eller innføring av massive anti-terrorterrortiltak- 9/11 er et unntak 7

8 Hva vet vi om hvordan det norske samfunnet har endret seg? Utgangspunktet for min forskning: Hvordan vi definerer terrorisme, trussel og mottiltak er ikke gitt 8

9 Endringer i den norske forståelse av terrorisme 1990: Terrorisme er noe som hovedsakelig skjer i andre land 1998: Fokus på globalisering og et sårbart samfunn 9/11: Terrortrusselen blir internasjonal 2004 Islamistisk terrorisme kan true Norge 2011: Terrorangrepet kunne vært unngått, terrorismen har mange ansikter, D.D: Trusselen rykker nærmere, en mer lavskalatrussel Endringene i forståelsen av terrorisme gjør at vi har ulike holdninger til hvor vidt man skal beskytte samfunnet mot terrorisme 9

10 Forståelsen av terrorisme påvirker hva som er adekvate anti-terrortiltak Anti-terror tiltak Beskrivelse Forståelse av terrorisme Eksempel Forsoning og dialog Ikke voldelige tiltak, fokus på terrorismens årsaker Politisk kommunikasjon Dialog, mekling, holdningskampanjer Politi og overvåking, PST, Politi Kriminell aktivitet overvåkning, terrorlovgivning Sikring Redusere samfunnets sårbarhet, økt beredskap Håndterlig risiko Beskyttelse av kritisk infrastruktur, øvelser, beredskap Militær makt Forsvaret, spesialstyrker Krigføring/ trussel mot rikets sikkerhet Krig, spesialstyrker 10

11 Hva vet vi om hvordan det norske samfunnet har endret seg på grunn av terrorisme? I en global verden må det norske samfunnets endringer også ses i lys av andre lands prosesser. Terrortrusler og trusselkommunikasjon frem til i dag: Økt aksept for å innføre anti-terrortiltak Endret forståelse og frykt for hvor vidt Norge kan rammes av terrorisme 22.Juli (og In Amenas): En prøvelse for samfunnet, men samfunnet og dets institusjoner består Har slått fast at terrorisme kan skje i Norge, og at terrorismen har mange ansikter Mer fokus på forventninger til myndigheter om å forebygge og avdekke terrorisme Mer fokus på sikring Mer overvåkning og kontroll = samfunnsendringer som tilrettelegger for aksept av tiltak som innskrenker demokratiske friheter, bygger frykt i befolkningen 11

12 Noen tanker om kunnskapsbehov i norsk terrorforskning Terrorforskning er tverrfaglig -behov for mer enn et perspektiv Sikre oppbyggingen av sterke og robuste fagmiljøer Behov for langsiktig forskning ( d.d preget av korte prosjekter, reaktive prosjekter, forskere som ikke alltid har kjennskap til fagfeltet) Behov for en bred tilnærming til faget ikke bare fokus på den trusselen som er i medias søkelys til en hver tid Begrepet og forskningsfeltet er ikke statisk og er i stor grad hendelsesdrevet For å si noe om effekten av en hendelser slik som 22.juli 2011, så må man ha kunnskap om hvordan samfunnet var i forkant av denne hendelsen Bør fokusere på forebygging -men med et kritisk blikk på ALLE tiltak Sørge for at kunnskap blir utvekslet og at den når beslutningstakere, forvaltning, praksis 12

13 Noen tanker om kunnskapsbehov i norsk terrorforskning forts. en bred forståelse som bygger samfunns-resilience Schiefloe (2011) 13

14 Noen tanker om kunnskapsbehov i norsk terrorforskning forts. Tema Radikalisering som individuell og kollektiv prosess inkludert radikalisering via internett Radikalisering som holdning vs. Radikalisering som handling /aksjon Overvåke trender i Norden og Europa (og verden) i et bredt mulig perspektiv Vurdere mulighet for tilgang til bedre data (data som ikke er «silt» gjennom media) Vurdere effekt av anti-terrortiltak, både om de er riskoreduserende og om de er i takt med ønsket samfunnsutviklingen 14

15 Konklusjon Lite forskning på hvordan samfunn endres av terrorisme, noe forskning på om terrorangrep endrer politikk, og om terrorister oppnår politisk målsetning Det har vært store endringer i den norske forståelsen av terrorisme og anti-terrortiltak som gjør at vi har ulike holdninger til hvor vidt man skal beskytte samfunnet mot terrorisme = samfunnsendringer som tilrettelegger for aksept av tiltak som innskrenker demokratiske friheter Det er behov for en bred tilnærming til terrorforskning ikke bare fokus på den trusselen som er i medias søkelys til en hver tid Fokusere på hvordan skape samfunns-resilience Vurdere effekt av anti-terrortiltak, både om de er riskoreduserende og om de er i takt med ønsket samfunnsutviklingen Takk for oppmerksomheten! 15