Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

2 Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing er enhver form for mobbing relatert til karaktertrekk som er unike for et barns identitet, slik som rase, religion, seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet eller fysisk fremtreden. Disse formene for mobbing er ikke bare knyttet til identitet, men reflekterer holdninger mot en gruppe som identifiseres eller antas å identifiseres med dette. Tippet, Houlston og Smith (2010)

3 Forekomst, forklaringer og tiltak Forebygging og håndtering - Tippet mfl. Nødvendig å forstå, identifisere, adressere og fjerne/eliminere fordommer, barrierer og maktdynamikk som fører til dette. Det er også slik at flere diskrimineringsgrunnlag kan samvirke og skape ekstra barrierer for noen elever (interseksjonalitet). Fordommene/barrierene kan være synlige eller subtile, intensjonelle eller ikke-intensjonelle. Forskning Finnes lite norsk forskning om forekomsten av eller årsaken til ulike typer krenkelser knyttet til diskrimineringsgrunnlagene. Se NOU 2015:2 kapittel 7 og 13. Finnes litt internasjonalt noe av det kan finnes som «harassment» eller «identitybased bullying».

4 Opplæringsloven kap. 9a Kravene i kapittel 9a gjelder. Kapittel 9a gjelder alle typer krenkelser. Eks. mobbing, trakassering og diskriminering Hvilken type krenkelse det er har ikke betydning for skolens ansvar, men for hvilke tiltak som settes inn. Tiltakene avhenger av resultatet av avdekkingen og skal være egnede, tilstrekkelige og lovlige. Skolen må ha et ekstra blikk for særskilt sårbare elever i det forebyggende og i håndteringen Utfordringer knyttet til trakassering og diskriminering: en del er sensitive personopplysninger og kan være vanskelig å få tak i. Selvlysende vs usynlig Barnekonvensjonen art. 16 retten til privatliv og personvernet

5 Diskriminering og trakassering annet norsk regelverk Diskriminering: usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Lovfestede diskrimineringsgrunnlagene er: Etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, nedsatt funksjonsevne Diskrimineringslovgivningen gjelder også på skolen

6 Barnekonvensjonen - Ikke-diskriminering

7 Barnekonvensjonen noen relevante art. Art. 28 og 29 - Retten til utdanning og utdanningens formål Art Beskyttelse mot vold Art. 2 Ikke diskriminering Art. 3 Barnets bast Art. 6 Liv og utvikling Art. 12 Retten til å bli hørt Art. 16 Retten til privatliv Art Barn som er asylsøkere eller flyktninger Art Barn med nedsatt funksjonsevne Art Barn av minoriteter og urbefolkning Art. 8 - Bevaring av identitet Art Retten til nødvendig helsehjelp

8 Diskrimineringsforbudet i art De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

9 Diskriminering er det bare hvis forskjellsbehandlingen er: Usaklig, dvs. uten et legitimt formål eller Uforholdsmessig 1. Like tilfeller behandles ulikt Nok at tilfellene er sammenlignbare, trenger ikke være identiske Har den ene kommet dårligere ut? Også indirekte diskriminering 2. Ulike tilfeller behandles likt Positiv særbehandling kan være lovlig og nødvendig

10 Hvordan skal art. 19 forstås i et bredere perspektiv Ikke-diskriminering Særlige utsatte barns rettigheter må beskyttes på lik linje med de andre Barnets beste Sikre en rettighetsbasert tilnærming til beskyttelses- og tiltakssystemet En voksens vurdering av hva som vil være til barnets beste skal aldri overstyre forpliktelsen som følger av barnekonvensjonen Retten til liv Alle tiltak må ses i lys av forpliktelsen til å sikre barnets optimale utvikling Retten til å bli hørt På alle nivå i saksbehandlingen, i hver enkelt sak. På en barnesentrert og sensitiv måte

11 Skolenes arbeid

12 Involvering av elevene Elevene forteller ikke skolen om at de blir mobbet Tippet m.fl. (2010) peker på at dette kan være en særskilt utfordring for identitetsbasert mobbing Elevens og foreldrenes opplevelse skal tas på alvor Elevens subjektive opplevelse er avgjørende Å bagatellisere er i seg selv en krenkelse Eleven skal høres barnekonvensjonen art. 12 Må ha kompetanse om høring av ALLE elever og kunne til rette slik at eleven kan uttale seg Hensynsfull måte, barnesensitiv og få frem barnets synspunkter. Særskilt ansvar for sårbare elever. Risiko for å bli utsatt resiliens/ beskyttelsesfaktorer

13 Forebygging og håndtering Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert Å avdekke og håndtere identitetsbasert mobbing krever at skolene har kompetanse om dette. Kjernen kan være mangelfull forståelse av diversitet og håndtering av atferd basert på fordommer (Tippet m.fl. 2010) Forskjeller og likheter mellom diskrimineringsgrunnlagene Kryssdiskriminering Ikke bare tiltak rettet mot den som blir mobbet Når det er snakk om identitetsbasert mobbing er det ofte nødvendig å gjøre noe med skolekulturen Tiltak inntil eleven har det bra Skoleeier/skolen skal løse saken på rett nivå ansvarspulverisering

14

15 Kilder Tippet, Houlston og Smith (2010) Prevention and response to identity-based bullying among local authorities in England, Scotland and Wales. Equality and Human rights Commission. Research report 64. Side iii