SVPOL 3502: Årsaker til krig:

Transkript

1 SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Nils Petter Gleditsch, Tanja Ellingsen & Scott Gates 25/08/2003 SVPOL

2 Væpnede konflikter gruppert etter type Hentet fra Mikael Eriksson m.fl. 'Armed Conflicts, ', Journal of Peace Research 40(5): /08/2003 SVPOL

3 Væpnede konflikter, 2001 Den geografiske plasseringen av de væpnede konfliktene i Rød sirkler er mellomstatlige kriger, blå sirkler er borgerkriger og blå firkanter er internasjonaliserte borgerkriger. De gule feltene antyder utbredelsen av borgerkrigene. Konfliktdataene er hentet fra konfliktprosjektet i Uppsala, jfr. den forrige figuren. For konfliktkart for andre år eller for lengre perioder, bruk programmet ViewConflicts på o/forskning/prosjekter/konflikt /viewconflict/main/. Interstate war Internationalized Intrastate War 25/08/2003 SVPOL

4 Noen konsekvenser av krig dødsfall på slagmarken sivile folkemord i kjølvannet av eller under dekke av krigen kriminalitet sykdom regimeendringer imperiers fall uavhengighet avkolonialisering demokratisering 25/08/2003 SVPOL

5 Noen konsekvenser av krig utvikling ødeleggelse av infrastruktur, fattigdom Fugl Fønix-effekten flyktninger, spredning til nabostater miljø landminer vanningsanlegg giftige stoffer kjernefysisk vinter? 25/08/2003 SVPOL

6 Faser i krigen Spenning Utbrudd Fortsettelse Avslutning Varig fred Vårt kurs kommer til å konsentrere seg om årsaker til utbrudd og fortsettelse av en konflikt 25/08/2003 SVPOL

7 Krig og teorier om IP Realismen Liberalisme Radikalisme Konstruktivisme 25/08/2003 SVPOL

8 Realismen/ Konservativismen Det internasjonale system Strukturen er anarkisk: -mangler overlegen myndighet med overlegen tvangsmakt -mangler et felles adferdsstyrende normsystem Aktørene Stater er de viktigste aktørene i internasjonal politikk Konflikt er utbredt, og i noen av disse konfliktene står mye på spill Makt er skjevt fordelt mellom aktørene Staters utenrikspolitikk styres - og bør styres av objektive nasjonale interesser, hvorav overlevelse er det primære Uansett hvilke substansielle interesser en stat må ha, er makt et nødvendig middel 25/08/2003 SVPOL

9 Pluralistisk institusjonalisme/ Liberalisme Det internasjonale system Strukturen er modifisert anarkisk: -Internasjonale instutisjoner (regimer, organisasjoner) påvirker interesser og adferd -Noen normer anerkjennes av de fleste aktører som mykt retningsgivende Kompleks gjensidig avhengighet gir en blanding av identiske, komplementære og uforenelige interesser. Interessekonstellasjonene skifter fra sak til sak, og går ofte på tvers av landegrenser Makt er ofte skjevt fordelt, men fordelingen varierer mellom saksfelt, avhengig av assymmetrien i avhengighetsrelasjonene. Institusjoner og uformelle normer begrenser spillerommet for visse former for maktbruk Aktørene Stater er de viktigste aktørene i internasjonal politikk, men også mellomstalige og transnasjonale organisasjoner samt større bedrifter kan spille viktige roller på bestemte saksfelt Stater er komplekse aktører, med til dels innbyrdes sprikende interesser. Utenrikspolitikk kommer som et veid aggregat av viktige subaktørers preferanser Makt er det viktigste virkemiddel, men ofte er utfordringen å finne en vei ut av felles avmakt 25/08/2003 SVPOL

10 Radikalisme/ Strukturalisme/ Avhengighetsteori Det internasjonale system Grunnstrukturen er anarkisk, men i perioder finnes likevel en klar orden, basert på hegemoni og relativt stabile dominansrelasjoner Aktørene Stater er formelt de viktigste aktørene, men også andre, bl.a. store bedrifter, spiller til dels viktige roller. Interessekonflikter gjennomsyrer systemet og er strukturelt gitt, men er til dels undertrykt (latent) Makt er meget skjevt fordelt Stater er et redskap for den dominerende interessegruppe i samfunnet. Denne gruppens primærinteresse er profitt, eventuell profitt + status eller andre private goder Makt er det sentrale virkemiddel. I siste instans kreves militær makt, men til daglig er maktutøvelsen basert primært på kontroll over produksjonsfaktorer, i første rekke kapital og teknologi 25/08/2003 SVPOL

11 Kritisk teori/ Konstruktivisme/ Postmodernisme Har som grunnpremiss at politikk er basert på subjektive menneskelig forestillinger og sosialt konstruerte idéer, snarere enn som bestemte objektive interesser og strukturer. Har ikke noen form for alternativt bilde av internasjonal politikk Fokus flyttes fra internasjonale aktører, samhandling og strukturer i retning av de begrepene som dette forstås gjennom. De retter oppmerksomheten bort fra verden og i retning av de diskursive konstruksjoner som er midlene til å konstituere verden og i retning av den sosio-linguistiske prosessen hvor disse konstruksjonene i seg selv er konstruert. Språket blir dermed viktig for konstruktivistene (diskursanalyse). 25/08/2003 SVPOL

12 Forelesningstema Nye sikkerhetsbilder Realisme/Liberalisme/ Radikalisme Kulturelle faktorer og konflikt Alle skoleretningene Geografi og konflikt: Realisme Miljø, ressurser og konflikt Realisme (i hovedsak) Politiske faktorer og konflikt Liberalisme Rekruttering til opprørsbevegelser Alle skoleretninger Indre og ytre konflikter Realisme Globalisering og konflikt Alle skoleretningene Liberalisme og konflikt Liberalisme Intervensjon Realisme/Liberalisme Økonomiske konsekvenser av konflikt Ingen spesiell skoleretning 25/08/2003 SVPOL

13 Fire analysenivåer Systemnivå Dyadisk nivå Nasjonsnivå Subnasjonalt nivå 25/08/2003 SVPOL

14 Systemnivå Fokuserer på kjennetegn ved det internasjonale system, f.eks. - maktbalanse - antall stormakter - antallet militærallianser - vekst i internasjonal handel 25/08/2003 SVPOL

15 Dyadenivå Fokuserer på kjennetegn ved det parvise forholdet, f.eks. - avstand, naboskap - handel mellom to land - kombinasjoner av nasjonale kjennetegn (f.eks. politisk styresett) 25/08/2003 SVPOL

16 Nasjonsnivå Fokuserer på kjennetegn ved staten, f.eks. - politisk system, valgprosesser - økonomiske kjennetegn - etnisitet, språk, religion - politisk kultur, ideologi 25/08/2003 SVPOL

17 Subnasjonalt nivå Fokuserer på kjennetegn ved undergrupper, f.eks. forekomst av spesielle etniske grupper, forholdet mellom dem geografisk fordeling av konflikter internt eller på kjennetegn ved individer biologiske faktorer psykologiske faktorer, personlighet, verdier og holdninger 25/08/2003 SVPOL

18 Et eksempel SYSTEMNIVÅ: En verden med mange demokratier er fredeligere DYADENIVÅ: Demokratier kriger sjelden eller aldri med hverandre NASJONSNIVÅ: Demokratier er mer fredelige enn andre politiske regimer SUBNASJONALT NIVÅ: Grupper med demokratiske tradisjoner er mindre voldelige 25/08/2003 SVPOL

19 Datakilder Correlates of War (COW) MID Uppsala Kosimo International Crisis Behavior (ICB) Panda/IDEA COPDAB/WEIS/Goldstein-skalaen 25/08/2003 SVPOL

20 CORRELATES OF WAR (COW) Data for perioden For å bli regnet som en stat må landet ha en befolkning på minst og anerkjent som stat av minst to stormakter, eller være medlem av FN Internasjonale kriger: Mellomstatlige kriger: kriger mellom to stater i det internasjonale system 1000 døde pr. år Ekstra-systemiske kriger: Imperie-kriger: krig mellom anerkjent og en ikke-anerkjent stat Kolonikriger: krig mellom anerkjent stat og avhengig territorium 1000 døde totalt i løpet av konflikten 25/08/2003 SVPOL

21 CORRELATES OF WAR (COW) Borgerkriger militær handling innad i en stat den nasjonale regjeringen deltar aktivt effektiv motstand på begge sidene 1000 døde pr. år Skillet mellom internasjonalisert borgerkrig, og ikkeinternasjonalisert borgerkrig går på hvorvidt andre nasjoner intervenerer i konflikten. 25/08/2003 SVPOL

22 Militarized Interstate Disputes (MID) Data (også kodet av COW-prosjektet), og omfatter alle militariserte konflikter mellom land i det internasjonale system Skiller mellom: Trusler om militær maktbruk Demonstrasjon av militær makt Bruk av militær makt Hvor mange døde; ingen nedre grense 25/08/2003 SVPOL

23 UPPSALA Data tilgjengelige for perioden En væpnet konflikt er definert som en strid om regjeringsmakt eller territorium, hvor bruk av militær makt resulterer i minst 25 døde, og hvor en av partene utgjør regjeringen En stat er en internasjonalt anerkjent suveren regjering med kontroll over et visst territorium, eller en ikke-anerkjent regjering som ikke er bestridt av anerkjente regjeringer som har kontrollert territoriet tidligere Skiller mellom internasjonal væpnet konflikt: mellom to eller flere stater Ekstrasystemisk væpnet konflikt: mellom en stat og et ikke-anerkjent territorium Internasjonalisert intern væpnet konflikt: mellom regjering og opposisjonsgruppe(r) med intervensjon fra andre stater Intern væpnet konflikt: mellom regjering og opposisjonsgruppe(r) uten intervensjon fra andre stater 25/08/2003 SVPOL

24 UPPSALA Noen forskjeller fra COW: Omfatter også en variabel for hvilket spørsmål konflikten gjelder: Regjeringsmakten eller territoriale spørsmål Har ikke absolutte tall for antall døde, men skiller mellom: Mindre væpnede konflikter - har resultert i mindre enn 1000 døde i løpet av hele konflikten og minst 25 døde i løpet av året Mellomstore væpnede konflikter - har resultert i mer enn 1000 døde i løpet av hele konflikten, og minst 25, men ikke 1000 døde, i løpet året Store væpnede konflikter - har resultert i 1000 eller flere døde i løpet av året Nytt fra 2002: Omfatter nå også a) konflikter uten organisert motstand (ensidige konflikter) og b) konflikter uten regjeringsdeltakelse (communal conflicts) Anslag på antall døde for alle typer konflikter (frigis først mot slutten av 2003) 25/08/2003 SVPOL

25 International Crisis Behavior (ICB) Data for perioden En internasjonal krise kan gi seg uttrykk verbalt, politisk, økonomisk mellom stater eller av det internasjonale samfunn, som en intern verbal eller fysisk utfordring til regimet eller eliten, ikkevoldelig militær demonstrasjon, indirekte voldelig, eller direkte voldelig (dvs. inkluderer så vel voldelige som ikke-voldelige kriser) 25/08/2003 SVPOL

26 KOSIMO Data for perioden Konflikt er definert som sammenstøt mellom overlappende interesser omkring nasjonale verdier og saker (uavhengighet, sjølstyre, grenser, territorium, tilgang eller distribusjon av makt innenlands eller internasjonalt). Konflikten må være av en viss varighet og størrelse for minst to parter (stater, organisasjoner, organiserte grupper), hvorav minst en part er en stat Midler som tas i bruk i løpet av konflikten er forhandlinger, autoriserte bestemmelser, trusler, press, passiv eller aktiv tilbaketrekning,eller bruk av fysisk vold og krig Inneholder både voldelige og ikke-voldelige konflikter Skiller mellom: Latente konflikter: totalt ikke-voldelige Kriser: mer eller mindre ikke-voldelige Alvorlige kriser: sporadisk, irregulær maktbruk, krig i sikte krise Krig: systematisk, kollektiv bruk av makt v.h.a. vanlige tropper 25/08/2003 SVPOL

27 PANDA/IDEA PANDA, Data for perioden Inneholder voldelige og ikke-voldelige hendelser Elektronisk innholdsanalyse fanger opp spesielle hendelser i Reuters nyhetsmeldinger: Bush møter Arafat Cuba vil hjelpe Zambia utvikle landets sukkerindustri Sikkerhetsstyrker i Algerie drepte 13 militante muslimer Hendelsene grupperes i ulike kategorier: Ressurser og fordeling, verdier og ideer, rettigheter og velferd, kriminalitet og rettssystem, konflikt, samfunnsstyring, andre Konfliktkategorien inneholder alt fra etnisk konflikt, militære øvelser, våpeneksport, spionasje, politi-innblanding i demonstrasjoner, terrorisme, kidnapping, fredsavtaler 25/08/2003 SVPOL

28 COPDAP/WEIS/GOLDSTEIN COPDAP: bygger på innholdsanalyse av flere aviser og liknende kilder for 135 land Inneholder voldelige og ikke-voldelige hendelser (EVENTS) Dataene har en skala for samarbeid og en for konflikt og de to kan slås sammen til en kontinuerlig konflikt-samarbeid skala. WEIS: bygger på innholdsanalyse av New York Times og dekker perioden Begivenhetene er opprinnelige kodet som 61 ulike typer som igjen kan grupperes i seks former for konflikt og samarbeid. GOLDSTEIN: har konstruert en kontinuerlig skala fra konflikt til samarbeid for disse dataene (WEIS). 25/08/2003 SVPOL

29 ANDRE TYPER VOLDELIGE HANDLINGER Organisert kriminalitet: har vi når grupper av mennesker, som først og fremst er fokusert på profitt, systematisk begår forbrytelser som får alvorlige konsekvenser for samfunnet. De søker å beskytte sine interesser ved bl.a. å nøytralisere personer som står i deres vei ved bruk av vold, trusler og/eller bestikkelser. Gruppekonflikt: mellom to eller flere grupper (klasser, kjønn, etnisitet) Folkemord: en hel folkegruppe tas av dage pga. deres rase, etnisitet, religion eller språk Terrorisme: en metode for å spre frykt ved bruk av vold, eller trusler om vold. Aktørene kan være enkeltmennesker, grupper eller stater, og kan være ideologisk, kriminelt eller politisk begrunnet og hvor målene og ofrene ikke utgjør den egentlige motstanderen. Ofrene kan enten være valgt tilfeldig, eller selektivt som en slags beskjed til motstanderen. 25/08/2003 SVPOL