Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Transkript

1 Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

2 En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968)

3 Å miste sin plass/ sitt sted Heidegger: Å være er å være på et sted Arendt: Retten til å tilhøre et (politisk) fellesskap en flyktning er uten et rammeverk hvor man vurderes etter ens handlinger og meninger. The loss of the relevance of speech

4 Demokrati som praksis Upopulære ideer kan undertrykkes uten bruk av makt, og en god utdannelse er et effektivt redskap for å oppnå nettopp det. Det vil si, hvis vi ikke er i stand til tenke de tankene som er bannlyst av imperialistiske ideologier, ja så vil vi aldri evne å forstå hva som skjer i verden rundt oss». (Noam Chomsky Power and terror, forord, 2003)

5 Er skolen et redskap for demokratiet eller en demokratisk institusjon i seg selv? (Dewey) Hvilken frihet finnes (formal eller substansiell)? (Skjervheim)

6 Utdannelse og menneskerettigheter 1. Rett til utdannelse 2. Utdannelse om menneskerettigheter/ menneskerettigheter i utdannelsen 3. Utdannelse for menneskerettigheter

7 1. Utdannelse som et redskap for å fremme menneskerettigheter 2. Utdannelse som et formål i seg selv Utdannelse er ikke verdifri; formålet for utdanning er «the strengthening of respect for human rights and fundamental freedom» art. 30 (UDHR) ( ) «education shall be directed to the «full development of the human personality» and the persons own «sense of dignity» (Covenant on Economic, Social and Cultural Rights, art 13)

8 Fredsutdannelse/Peace education: The core of peace education is violence, a negative concept, the conceptual core of hr a positive concept human dignity Preventive (responsive, particularistic and problem-oriented/causes of conflict and violence) or realization of values (creating conditions of peace, holistic)? Betty Reardon («HR as education for peace»)

9 Statisk myndiggjøring/empowerment (fiksert ahistorisk begrep, utdannelse blir paternalistisk, «assistencialism», informasjonsovervekt) Dynamisk myndiggjøring (sosioøkonomisk omkrets)

10 OBS! Politisk realisme kreves Demokratiretorikken (empowerment) har fått økt (full) gjennomslag, men konvensjonelle pedagogiske virkemidler og praksis består Utdannelse kan både virke truende og bli omfattet av eliten

11 Hva er formålet? Retningsgivende styringsdokumenter Uttrykk for samfunnets normer og verdier Utgangspunkt for praksis i barnehage, skole og lærebedrift Omfatter aller barn og unge som går i barnehage, skole og lærebedrift 11

12 FN s konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 18, pkt. 4: Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning 12

13 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle forpliktelser Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres frihet til å velge ( ) og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning FNs konvensjon om barns rettigheter FNs konvensjon om barns rettigheter Art. 14: Partene skal respektere barns rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet 13

14 Hovedbegrunnelser for formålsparagrafen det norske samfunn har en kulturell tradisjon og et kulturelt mangfold menneskerettslige forpliktelser større sammenheng mellom barnehagen og grunnopplæringen barnehagens egenart endringer i utdanningssystemet mot et helhetlig 13-årig opplæringsløp 14

15 Hovedbegrunnelser forts. Ø Respekt for ulike tros- og livssyn Ø Ansvar/respekt for naturen Ø Gode forventninger/trygghet og utfordringer Ø Legge til rette for medansvar og medvirkning Ø Skape gode samarbeidsformer med hjemmet 15

16 Verdibasert formål for opplæringen Formålets verdigrunnlag: klargjør de konkrete verdiene som skal ligge til grunn for virksomhetene uttrykker verdier som flest mulig kan slutte opp om (respekt for menneskeverdet, åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, skaparglede, utforskartrong, tenke kritisk, handle etisk og økologisk )

17 Hvordan arbeide med skolens samfunnsmandat? 1. Gjennom å trekke inn historisk, filosofisk, religiøs og kulturell refleksjon og praksis 2. Gjennom undersøkelsesbasert undervisning 3. Indirekte gjennom endrede praksiser

18 Skolens omkrets/pedagogisk sosiologi Kulturell reproduksjon (kapital, språk, symboler..) Sosial reproduksjon (klasse, grupper, familie) Pedagogisk reproduksjon (skole-) autoritet (stillinger og titler reproduseres, kommunikasjon, og verdier) Bourdies (1990): «læreren prefabrikerer et bilde av eleven, hennes evner og verdier» gjennom forrang til kulturell kapital

19 Er man hele tiden innerst inne sikker på hvor, og i hvilken retning, Sannheten er å finne, blir innlevelse i det fremmedartede en umulighet. Hvilken verden er den virkelige? Arne Næss, 1969

20 "Du skal hverken etisk eller intellektuelt tillegge motstanderen en lavere rang enn deg selv, men handle mot motstanderen som om han hadde minst like høye etiske motiver og minst like intelligent analyse av situasjon som du selv" Arne Næss, Gandhis politiske etikk (1955)

21 Norske verdier? Staten og statsforståelse Kjønnsroller/identitet Hvilke begreper er bundet av vår rettighetsbaserte velferdsstat? (usagte og uskrevne regler og antakelser, tillit til myndigheter etc). Hvordan dekonstruere normers sosiale formål og ulike kulturelle tradisjoner?

22 På en hegeliansk bakgrunn? Den menneskelige bevissthet er objektiverende/ønsker dominans Gjensidig definisjonsmakt (definere den eller de andre) Historisk ulikhet mellom grupper (noen tidligere uavhengige/frie som slaver, jøder, noen alltid undertrykte, som kvinner og arbeidere Fra objekt til subjekt (også som grupper)

23 Det deliberative demokrati (evaluere, diskutere, reflektere) en utopi eller et ideal? 1. Metodisk objektivitet (saklighetsnormer, skille verdier, meninger, fakta, følelser) 2. En offentlige samtale/diskurs (ytringsfrihet og ansvar) 3. Politisk danning (hverdagslivet skolen)

24 Utdannelse er ingen garanti mot ekstremisme og diskriminering ( men det hjelper)

25 Et formål for fremtiden?

26 Veier å gå: Inn i lærerutdanningen Skille individuelt og felles ansvar Vektlegge lokale varianter/fleksibilitet/ selvråderett «feie for egen dør» (skolens egen praksis) Forskningsforankret og helhetlig inkludering