Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv

Transkript

1 Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Bostadutvalget Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

2 De vernede rettsgoder Vern om individets rett til å ha og gi uttrykk for et personlig livssyn, både religiøst og filosofisk Vern om identitet og livsanskuelse Vern om pluralismen i demokratiske samfunn

3 Bakgrunn og aktualitet Statsreligion og statskirke (ca 86 % av befolkningen), jf Grunnloven paragraf 2 Obligatorisk kristendomsundervisning siden 1739, som ledd i obligatorisk skolegang. Kristen formålsparagraf for skolen Fra 1889: Rett til helt eller delvis fritak fra kristendomsundervisning 1969: Kristendomskunnskap ikke lenger en del av statskirkens dåpsopplæring. Fortsatt plikt til å undervise i samsvar med den evangelisk-lutherske tro 1974: Livssynsfag inn i grunnskolens mønsterplan. Et frivillig alternativ

4 Bakgrunn og aktualitet, forts 1997: Introduksjon av faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL-faget). Obligatorisk. Henvisning til den kristne formålsparagraf. Rett til fritak for de deler av undervisningen som oppfattes som utøving av annen religion eller livssyn 2004: Norge får kritikk fra FNs Menneskerettighetskomité for innholdet i og praktiseringen av KRL-faget (klagesak) : Lovendringer (ny bestemmelse om fritak, henvisning til formålsparagraf tatt ut) 2006: Bostadutvalget: Drøfte formålet med opplæring og barnehager. Trengs det nye formålsbestemmelser?

5 Internasjonale konvensjoner ratifisert av Norge Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966) FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) FN-konvensjonen om barnets rettigheter (1989) Gjelder som norsk lov, jf Menneskerettsloven (1999) paragraf 2.

6 Forrangsregelen Bestemmelsene i konvensjoner som nevnt skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. (Menneskerettsloven paragraf 3)

7 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art 9 (1) Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Tolkes vidt, omfatter både religiøs, ateistisk, agnostisk og filosofisk overbevisning.

8 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art 9 (2) Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Gjelder kun friheten til å gi uttrykk for Kan være nødvendig i demokratiske og pluralistiske samfunn for å sikre respekt for alles overbevisning.

9 EMK, første tilleggsprotokoll art 2 Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal [utøves] med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. Forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen. Forutsetter objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i religion og livssyn.

10 Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (1) Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning. - ganske lik EMK art 9(1)

11 Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (2) Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg. Omfatter trusler om bruk av fysisk makt, straffesanksjoner og begrensninger i adgangen til offentlige tjenester.

12 Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (3) Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter. - ganske lik EMK art 9(2).

13 Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art 18 (4) Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning. Forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen. Forutsetter nøytral og objektiv undervisning i religion og livssyn.

14 General Comment om art 18 (4) Article 18.4 permits public school instructions in subjects such as the general history of religions and ethics if it is given in a neutral and objective way. Public education that includes instruction in a particular religion or belief is inconsistent with article 18.4 unless provision is made for non-discriminatory exemptions or alternatives that would accommodate the wishes of parents or guardians. Instruction in a religious context should respect the convictions of parents and guardians who do not believe in any religion. Krever forbud mot indoktrinering og forkynnelse i skolen, samt nøytral og objektiv undervisning i religion og livssyn.

15 Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter art 13 (3) Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.

16 Konvensjonen om barnets rettigheter art 14 (1,2) Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.

17 Grunnloven paragraf 2 Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

18 Grunnloven paragraf 110 c Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne...

19 Opplæringsloven paragraf 1-2 (utdrag) Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding

20 Barnehageloven paragraf 1 (utdrag) Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

21 FNs menneskerettighetskomite; behandling av Norges periodiske rapporter 1978: Kritikk mot undervisningen i religion og den kristne formålsparagraf 1984: Kritikk mot den kristne formålsparagraf 1993 og 1999: Påpekning av at Grl paragraf 2 klart strider mot SP art : Fortsatt kritikk mot Grl paragraf 2, positiv til endringer i Opplæringsloven om fritak. Anbefaling: Oppheve Grl paragraf 2, 2. ledd

22 FNs barnerettighetskomite; behandling av Norges periodiske rapporter 1994: Kritikk mot undervisningen i kristendom (diskriminerende, inngrep i privatlivet?) 2000: Kritikk mot KRL-faget (virker fritaksreglene diskriminerende?). Anbefalinger: Fornyet vurdering av KRL-faget og en alternativ fritaksordning

23 FNs menneskerettighetskomite; behandling av individuell klage (2004) Fant at obligatorisk undervisning i KRL-faget, med begrensede fritaks-rettigheter, stred mot SP art 18 (4). Fant at undervisningen ikke var nøytral og objektiv Fant motsetninger og spenninger mellom ulike deler av regelverket, og mellom intensjoner og praksis Fant fritaksordningen for byrdefull, og dårlig egnet til å ivareta foreldrenes legitime krav (bl a pga et manglende skille mellom religiøs kunnskap og religiøs praksis)

24 Noen rettslige hovedpunkter Undervisningen må ligge innenfor de rammer som følger av EMK art 9 og SP art 18 om tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet Staten kan i utgangspunktet bestemme hva undervisningen skal omfatte herunder obligatorisk undervisning i religionshistorie og etikk

25 Rettslige hovedpunkter, forts Undervisningen må respektere foreldres rett til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med egen overbevisning Obligatorisk undervisning må være nøytral, objektiv, kritisk og pluralistisk Det gjelder et forbud mot indoktrinering eller forkynnelse av en bestemt religion eller et bestemt livssyn Fritaksregler må praktiseres på en ikkediskriminerende måte, og uten å krenke den enkeltes privatliv

26 Hvordan løse problemet? Hvordan bygge bro mellom vår norske kultur, der kristendommen står sentralt som verdileverandør, og de internasjonale rettsregler vi er bundet av?

27 Et forslag Grunnskolen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en oppdragelse i samsvar med samfunnets grunnleggende verdier Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med samfunnets grunnverdier