Statssekretær Laila Bokhari

Transkript

1 Statssekretær Laila Bokhari 2. mars 2017 Sjekkes mot fremføring 1. Bærekraftsmålene - en global dugnad for å utrydde fattigdom Verden har gjort store fremskritt på mange områder. Tusenårsmålet om å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 ble nådd. Verdenssamfunnet ble høsten 2015 enig om en ny global dagsorden for utvikling med enda høyere ambisjoner agendaen legger opp til en global dugnad for utryddelse av fattigdom, der ingen skal utelates. Utviklingssamarbeid og bistand er potensielt et kraftfullt virkemiddel for å støtte opp om det arbeidet nasjonale myndigheter må gjøre for å skape utvikling i eget land. Nasjonal politikk, kvaliteten på styresett, nasjonal inntektsmobilisering og handel har størst betydning for fattigdomsreduksjon. Ikke minst må det erkjennes at privat sektor og private investeringer er den viktigeste drivkraften for økonomisk utvikling. 2. Utviklingspolitikken Vår utviklingspolitikk skal utformes på en slik måte at den på best mulig måte bidrar til at bærekraftsmålene oppnås i lavinntektsland. Engasjement fra privat sektor er både et middel og et mål i utviklingspolitikken. Bistand er viktig, men den må gi resultater og ha effekt. Denne regjeringen legger vekt på resultatorientering og bistandseffektivitet. Det er foretatt en geografisk konsentrasjon og tatt forvaltningsmessige grep. Bistandsbudsjettet konsentreres om fem hovedsatsingsområder; 1) utdanning, 2) helse, 3) næringsutvikling og jobbskaping, 4) klima, miljø og fornybar energi og 5) humanitær innsats. Satsingsområdene står alle sentralt i arbeidet med økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. De henger sammen og er gjensidig forsterkende. 3. Et utfordrende verdensbilde Veien frem mot målet om en verden fri for fattigdom er ikke uten hindre. Selv om levekårene for mange er blitt bedre, er det ikke tvil om at vi står overfor store utfordringer i årene fremover. Mens verdenssamfunnet på globalt nivå er blitt enige om normer og avtaler som regulerer handling på ulike områder, ser vi eksempler på svekket respekt for internasjonale kjøreregler. Press mot grunnleggende prinsipper som pressefrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er eksempel på dette. Kvinners seksuelle og reproduktive helse er et

2 annet område som trues av krefter som ønsker å reversere utviklingen som er oppnådd de siste årene. Flere land tar nå til ordet for mindre åpenhet og mer proteksjonisme, som svar på det de opplever som negative konsekvenser av globalisering. Denne polariseringen kan true bærekraftsmålene og den økonomiske veksten som må til for å innfri dem. Terrororganisasjoner og organisert kriminalitet kombinert med dårlig styresett, skaper og forsterker sårbarhet. Mangelen på sikkerhet og fremtidsutsikter gjør at millioner forlater sine hjem og legger på flukt. 4. Økt satsing på fornybar energi for jobbskaping og klima Bærekraftsmålene vil bety ny giv og nye muligheter på mange områder. Ett av dem vil være at verden og ikke minst de landene som skal vokse mest fremover trenger mer energi. Fornybar energi er viktig både i et næringsutviklings- og et klimaperspektiv. Tilgang til energi er en forutsetning for å skape næringsutvikling, arbeidsplasser, skatteinntekter og dermed økonomisk og sosial utvikling. Det er tilgjengelig investeringskapital og flere gode prosjekter som venter på realisering. De store investeringene og det lange tidsperspektivet gjør imidlertid at risikoen ofte anses å være for høy. Regjeringen forbereder et svar på Stortingets anmodningsvedtak om risikoavlastning knyttet til investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Utgangspunktet for den nye satsingen vil være Norges kompetanse og erfaring fra bistand innenfor elektrifisering, kraftproduksjon (vann, sol og vind) og kompetansebygging. Norfunds investeringer og tiltak for økte kommersielle og private investeringer vil stå sentralt. Et godt offentlig-privat samarbeid om å utvikle en bærekraftig strømforsyning er viktig. 5. Næringsutvikling og jobbskaping Stortingsmeldig 35 «Sammen om jobben» omhandler hvordan Norge skal sette inn ulike virkemidler for å bidra til å skape økonomisk vekst og bærekraftige arbeidsplasser i utviklingsland. Meldingen ble behandlet av Stortinget våren 2016 og fikk bred tverrpolitisk støtte. Det er en kjennsgjerning at de fleste arbeidsplasser og bedrifter i utviklingsland må skapes lokalt med landets egne ressurser og innbyggere vår rolle bør være å bistå på best mulig måte til dette. Stortingsmeldingen representerer en ny tilnærming til hvordan vi kan jobbe med privat sektor og er en erkjennelse av den viktige rollen næringslivet spiller for jobbskaping. Dessuten er det en plattform for hvordan vi kan innrette bistanden på

3 næringsutviklingsfeltet i årene fremover. Med en mer helhetlig, langsiktig strategisk satsning kan vi gjøre en forskjell. Betydningen av at næringslivet handler i samsvar med internasjonale retningslinjer for forsvarlig forretningsdrift ligger i bunn for denne satsningen. Regjerningen forventer at norske bedrifter opptrer på en bærekraftig måte i vid forstand. Dette mener vi gir norske bedrifter et konkurransefortrinn i det lange løp. Norfund er den viktigste aktøren for å bidra med direkte investeringer i utviklingsland, og regjeringen har hvert år økt kapitaloverføringene til fondet. Den kompetanse og erfaring Norfund har bygget opp på dette området er av stor verdi og må deles med de andre aktørene som er engasjert innen næringsutvikling. I lys av hvor krevende det er å både få nødvendige rammevilkår på plass, utviklet gode prosjekter, samt å få kanalisert riskovillig kapital til utviklingsland, ikke minst til Afrika, er det helt nødvendig at vi får etablert godt samarbeide på tvers mellom de ulike miljøer som er engasjert på dette feltet. Bedring av rammevilkår krever både politisk dialog på landnivå og aktiv bruk av de multilaterale kanaler som eksisterer I august 2016 inngikk vi en MoU med NHO for å styrke fokus på strategiske samarbeid med ulike aktører på privat sektor utvikling. Dette fordi vi ser at også norske bedrifter kan være partnere i arbeidet for å skape utviklngseffekter og arbeidsplasser lokalt. Vi ønsker at bedriftene selv skal ta initiativ og en ledende rolle i dette samarbeidet, men gjerne også involvere sivilt samfunn, lokale myndigheter og det øvrige norske virkemiddelapparatet. Vi i Utenriksdepartementet skal være åpen for dialog og stasjonene våre ute vil være tilstede når det måtte røyne på i prosessen med å etablere ny virksomhet i andre land. Vi må utvikle denne modellen sammen med næringslivet i tiden som kommer, dette er en ny tilnærming for oss alle. Nær dialog mellom utenriksdepartementet, ambassadene, Norad og privat sektor er helt sentralt for å lykkes. Vi må skape en felles forståelse, innsikt i hverandres roller og ansvar og utvikle gjensidig tillit. Dessuten må vi ta med oss all den erfaring og lokalkunnskap sivilt samfunn representerer inn i prosessen. Uansett, dette arbeidet er krevende og langsiktig. Vi skal heller ikke glemme at rammebetingelser kan endre seg fort der ute i krevende land og markeder Vi må også erkjenne at det er stor grad av risiko forbundet med investeringer i de fleste utviklingsland. Arbeidet med å bedre næringslivets rammebetingelser i lavinntektsland, må gjøres mer effektivt, også i samarbeid med de multilaterale organisasjonene som er spesialister på ulike felt. Det er viktig at næringslivet medvirker og peker på områder som er særlig viktige. Derfor ønsker vi å innrette ordningene for rammebetingelser nærmere markedsrealitetene, det vil si at vi ønsker å fokusere på programmer for bedriftsnære rammebetingelser. Da vi utlyste de nye ordningene næringsutvikling, energi og yrkesutdanning gjennom Norad 8. september i fjor, fikk disse en god mottagelse og svært mange søknader kom inn. Dessverre kunne ikke alle søknadene imøtekommes, men vi har merket oss at det

4 er stor interesse og mange gode prosjektforslag der ute, både blant NGO ene og bedriftene, også i felleskap. Det gleder oss og det er en god indikator på mulighetspotensialet fremover. Noen eksempler kan illustrere dette: Enterprise Development for Jobs: Det norske selskapet Gjendemsjø AS har fått innvilget støtte til en forundersøkelse til etableringen av landbasert oppdrett av tilapia i Tanzania. Tilapia er en svært populær matfisk i regionen, men prisene har steget mye de siste årene på grunn av overfiske i Victoriasjøen. Selskapet ønsker i første omgang å bygge et anlegg med årlig produksjon av 5 millioner settefisk og 200 tonn slakteferdig tilapia. Den planlagte investeringen vil skape 40 arbeidsplasser, styrke verdikjeden for fiskeoppdrett i landet, og bidra til overføring av kunnskap og teknologi. Building Skills for Jobs: Det nye programmet vårt for yrkesopplæring, som vi har kalt Building Skills for Jobs, gir støtte til partnerskap mellom næringsliv og utdanningsaktører. Ett av prosjektene som har fått støtte i første tildelingsrunde, er et samarbeid mellom Norges Handikapforbund, Yara og lokale myndigheter og organisasjoner i Malawi. Målsettingen med prosjektet er å gi opplæring til unge småbrukere og landbruksarbeidere slik at de er bedre rustet til å møte klimautfordringer landbruket i Malawi står overfor og slik at de får bedre muligheter til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Norske bistandsmidler går her til kapasitetsbygging av utdanningssentre og kursing av ungdom, med klare målsettinger om jenteandel og inkludering av funksjonshemmede. Vi jobber også tett med Norad og SIU for å utvikle og i større grad markedstilpasse disse ordningene ytterligere, basert på de erfaringene vi nå har gjort oss. Det kommer også nye utlysningsrunder i løpet av året. Mye av vår satsing på næringsutvikling og jobbskaping gjøres gjennom multilaterale organisasjoner, ikke minst Verdensbankgruppen og de regionale utviklingsbankene, men dette må i større grad ses i nær sammenheng med vår bilaterale innsats. Vi må sørge for at de ulike satsningene bedre komplementerer og styrker hverandre. Gjennom våre internasjonale bidrag må vi også være bevist på at norske næringsaktører kan være aktuelle som leverandører, også til nødhjelpssystemene. Et eksempel som jeg synes det er verdt å løfte fram er programmet «EduApp4Syria som er et smarttelefonbasert spill som hjelper barn å lese arabisk også når skoler ikke kan holdes åpne. Det viser en av mange mulige retninger vi kan ta samarbeidet for å nå bærekraftsmålene. 6. Avslutning Oppgavene verden står overfor for å klare å nå Bærekraftsmålene er enorme og erkjennelsen om at ingen kan klare dette alene har for lengst sunket inn. Skal vi nå målene må vi etablere nye type partnerskap som krever en ny måte å jobbe på for oss alle. Privat sektor må insentiveres til å ta i bruk all sin kreativitet og innovasjon til å utvikle ny teknologi og nye forretnngsmodeller og til å satse i utviklingsland, sivilt samfunn må bidra med sin kunskap

5 om lokale forhold og det offentlige må benytte bistands- og andre midler på en mer innovativ måte enn før. Vi vet at alle strever med å finne ut av dette, enten det gjelder den bilaterale bistanden eller de multilaterale organisasjonene. Vi vet at det er uvant for mange i bistandsbransjen å jobbe med private bedrifter og visa versa. Men det løftet vi står overfor krever av oss alle at vi evner å tenke nytt. Derfor er denne konferansen en viktig møteplass for å diskutere hvordan vi skal gjøre dette og hva vi kan gjøre bedre. Avslutningsvis vil jeg si at akkurat som statsministeren i sin nyttårstale sa at vi må heie frem de som tør å satse på å utvikle nye arbeidsplasser i Norge, må vi heie på de norske bedriftene som satser i utviklingsland og som ofte må håndtere svært vanskelige og utfordrende omgivelser, men som ved sin tilstedeværelse og virksomhet gir viktige bidrag til jobbskaping og lokal utvikling.