Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Transkript

1 Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

2 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon av kriteriene Hva skiller en god søknad fra en mindre god? 2

3 Overordnet mål med Erasmus+ Nå målene i Europa 2020 strategien Sikre transparens og gjensidig godkjenning av kunnskaper og ferdigheter (EQF, ENQA, etc) Redusere barrierene for studenter og arbeidere slik at de lett kan jobbe hvor som helst i Europa Økt kvalitet i studietilbud Middelet for å nå målene er først og fremst gjennom utdanningsinstitusjonene og nasjonale myndigheter ved å lyse ut midler som f.eks. global mobilitet i Erasmus+ 3

4 Spesifikke mål med Erasmus+ Styrke grunnleggende ferdigheter og kunnskaper relevant for arbeids- og næringslivet Heve kvalitet, innovasjon og økt internasjonalisering av utdanning gjennom samarbeid med relevante aktører Styrke den internasjonale dimensjonen av høyere utdanning gjennom samarbeid og mobilitet mellom program og partnerland som igjen vil øke interessen for europeisk høyere utdanning 4

5 Spesifikke mål for mobilitetsprosjekt Styrke studenters attraktivitet på arbeidsmarkedet Heve kvalitet i undervisningen gjennom samarbeid med andre innovative studietilbud Forbedre språkkunnskaper og forståelse for andre kulturer og land Sikre gjensidig godkjenning av kunnskaper og ferdigheter på tvers av landegrenser Øke interessen for Europa som utdanningssted 5

6 Politisk bakteppe EU har en felles utenrikspolitikk relevant for bl.a. kapasitetsbygging og mobilitet i verden Stort fokus på internasjonal dimensjon, spesielt naboland er viktig Egne strategier finnes for de enkelte finansieringsinstrumentene (DCI, ENI, PI og IPA) 6

7 Development Co-operation Instruments (DCI) Støtter samarbeid med utviklingsland i Latin Amerika, Asia, Sentral Asia og Sør Afrika Prioriteringer: Milleniumsmålene Utdanning Sysselsetning 7

8 European Neighbourhood Instruments (ENI) Største finansieringsinstrumentet Utvidet samarbeid med tredjeland Sees i sammenheng med generell satsning på nabolandene og handel Område: Nord Afrika og Øst Europa 8

9 Partnership Instrument (PI) Støtter tiltak med strategiske interesser knyttet til industrialiserte land og sterke økonomier (liten andel) 9

10 Instrument for Pre-Accession (IPA) EUs utvidelse (se utvidelsesstrategien). Stort omfang med tanke på landenes størrelse. Vest-Balkan. Målsetning: full integrasjon i det europeiske utdanningsområdet og å løfte regionen til EU/EØS nivået. 10

11 Begrepsavklaring Programme country: EU land inkludert andre europeiske land som kan delta i Erasmus+ programmet fullt ut (deriblant Norge). Partner country: partnerland utenfor EU. Under global mobilitet, er landene gruppert etter hvilket finansieringsinstrument de tilhører. 11

12 Erasmus Quality Framework Erasmus Charter for Higher Education Inter-institutional agreements Learning Agreements for students 12

13 Mobilitetsaktiviteter Studentmobilitet: Et studieopphold ved en partner utdanningsinstitusjon Praksisopphold i utlandet i en bedrift Utbytte: oppholdet skal godkjennes i en grad ved hjemmeinstitusjonen 13

14 Mobilitetsaktiviteter Ansattmobilitet: Opphold i partnerland for å undervise (hva med veiledning?) Professional development gjennom jobbskygging eller opplæringsarrangement Utbytte: Heve kvalitet i utdanning 14

15 Mobilitetsprosjekt Mobilitetsprosjekt: Inneholder en eller flere av følgende aktiviteter: a) Studentmobilitet b) Ansattmobilitet for å undervise (5 dager med minimum 8 timers undervisning per uke) c) Ansattmobilitet for å opplæring 15

16 Mobilitetsprosjektets ulike faser 1. Forberedelse 2. Iverksetting av mobilitetsaktivitetene 3. Follow-up (s.33) 16

17 Kvalitative spørsmål 1) Relevans (30 p.) - Relevans for institusjonenes internasjonaliseringsstrategier (harmoniserer disse?) - Grunngi valg av mobilitetsaktiviteter (type, varighet, nivå) 17

18 Kvalitative spørsmål 2) Sammensetning og samarbeid i partnerskapet (30 p.) - Beskriv, om mulig, tidligere erfaring med samarbeid - Fordeling av ansvar, roller og oppgaver mellom institusjonene slik de vil bli definert i Inter- Institutional Agreement - Metoder for koordinering, samhandling og kommunikasjon 18

19 Kvalitative spørsmål 3) Prosjektutforming og implementering (20 p.) - Presenter de ulike fasene i mobilitetsprosjektet - Utvelgelse av stipendmottakere, støtte og godkjenning av studiepoeng 19

20 Kvalitative spørsmål 4) Impact and dissemination (20 p.) s Virkningen av mobilitetsprosjektet for deltakere, for institusjonene og for lokale, regionale og nasjonale nivå. - Planer for intern og ekstern resultatformidling - Strategi for monitorering og evaluering av resultatene 20

21 Se for deg prosjektet på en tidslinje Fortid Nåtid Nær fremtid Fremtid Hva er bakgrunnen til prosjektet eller initiativet (et definert problem, et behov for forandring eller utvikling)? Finnes det en god (og tilgjengelig) behovsanalyse (en rapport for eksempel)? Hvilke tiltak og aktiviteter har allerede funnet sted? Hva er prioriteringene på regionalt, nasjonalt, eller europeisk nivå (finnes det en internasjonaliseringsstrategi eller europeisk utviklingsplan)? Hva er utviklingen på feltet i dag (hva står på dagsorden i de forskjellige partnerlandene)? Hvilke løsninger ønsker dere å implementere Når? Hvor? Hvorfor samarbeide internasjonalt? Hvem skal dere samarbeide med? Hvorfor valgt dere partnerne deres og prosjektets målgruppe? Er den skisserte løsningen relevant for alle partnere? Hva er det endelige målet når vi ser på målbar effekt og permanent forandring? Hvordan vil dette påvirke utdannings- og opplæringssektoren i partnerlandene? 21

22 Oppsummering En god søknad må sees i sammenheng med overordnede målsetninger for Erasmus+ programmet samt strategi- og handlingsplaner ved samarbeidende institusjoner. Vis også gjerne til nasjonale planer/strategier. Vi «tvinges» til å tenke strategisk om våre samarbeidspartnere og hvorfor vi ønsker å sende/motta studenter/ansatte fra valgte institusjoner/regioner/land 22

23 Veien videre Klare prioriteringer ved utdanningsinstitusjonene God dialog mellom enheter Klar rekrutteringsstrategi Kartlegging av interne behov og kompetanser Erfaringsutveksling mellom institusjonene Karlegging av ressursbehov God dialog med SIU som støttespiller 23