E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

Transkript

1 E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden!

2 Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY Tekst & foto: Bente E. Ryen Dette er tredje artikkel i serien om innlæring i agility. Til nå har vi tatt for oss hvordan du kan forberede din unge hund på agility og hvordan vi lærer inn hopphindrene og hjulet. I denne artikkelen skal vi ta for oss første trinn i innlæringen av de tre kontaktfelthindrene ; mønet, bommen og vippa. Alle disse er hinder hunden skal springe over. På hver ende av hindrene er det et farget felt. Dette feltet kalles kontaktfelt. Det er derfor vi kaller disse hindrene for kontaktfelthinder. Reglementet sier at hunden må være innom dette feltet med minimum en labb for å få en feilfri passering av hinderet. Grunnen til dette er å unngå skader på hundene. De aller fleste hunder vil nemlig naturlig hoppe over dette feltet på vei ned fra hindrene når farten begynner å bli stor. Noen hunder har også lett for å hoppe over feltet på vei opp på hinderet. Om hunden gjør begge disse feilene får man til sammen 10 feilpoeng pr kontaktfelthinder (5 feilpoeng pr feil). Dette tilsvarer 30 feil i en bane hvor alle tre hinder er representert. For å unngå skader og få gode resultater er det altså viktig at du lærer hunden din hvordan den skal passere disse hindrene. I denne artikkelen vil jeg gå gjennom hvordan vi introduserer hunden til kontaktfelthindrene. Tilvenning av hinderet De fleste hunder vil trenge en del passeringer av de ulike hindrene før de føler seg trygge. Vi pleier derfor å starte med tilvenning før vi begynner å fokusere på trening av kontaktfeltatferd. Alternativt kan man trene kontaktfeltatferd før man introduserer hinderet, men dette kommer vi tilbake til i neste artikkel. Gjør hinderpasseringen så enkel som mulig. Vi har selv skaffet oss justerbare hinder. Slik kan vi sette hindrene på lav høyde for de første passeringene. Når hunden har passert noen ganger og begynner å få litt fart, setter vi gradvis opp høyden på hindrene. På kontaktfelthindrene kan det være en fordel å lokke hunden over noen ganger. Her handler det nemlig ikke om at hunden tenker alt for mye i starten. Bruk godbiter med jevne mellomrom på vei over hinderet. Man kan belønne fra hånda, eller man legge ut godbitene på forhånd. Belønner man fra hånda må man passe på å holde belønningen midt over hinderet. Drar man hånda litt ut til siden, trår hunden lett feil og faller av hinderet. Man kan godt ha på hunden bånd de første passeringene. Det beste er å ha båndet festet i en sele. Pass på at båndet er lett å håndtere for deg som fører. Det må ikke henge seg opp i noe på veien. Ett ganske kort bånd uten løkke i enden er det beste. Forfatteren svarer på spørsmål om agility 8.mars! Gå inn på

3 Under tilvenning av kontaktfelthindrene belønner vi alltid på enden av hinderet. Belønningen kommer på eller rett etter kontaktfeltet og serveres med hånden nær bakken eller i en skål som står på bakken. Grunnen til dette er at vi ikke ønsker at hunden skal få hoppe over kontaktfeltet før den har lært å passere det på riktig måte. Vi jukser det til med å plassere belønningen slik at det er liten sjanse for at hunden hopper over. Den lave plasseringen av belønningen gjør vi for å senke tyngdepunktet til hunden. En hund som går ned fra hinderet med hodet lavt har lettere for å passere hinderet raskt og effektivt uten å hoppe av. Noen hunder synes det litt ubehagelig å gå på hindrene de første gangene. Ønsker hunden å snu eller hoppe ned skal den få lov til det. Pass bare på at du ikke gir den noen belønning for dette ved å stryke den eller snakke oppmuntrende til den. Ta den tilbake til start og gi den en ny sjanse til å få gå opp på hinderet og få belønning der. Noen hunder trenger litt tid på de første passeringene av hinderet. Husk å ikke holde på for lenge av gangen - et par minutter er bra. Del heller opp i flere små økter med pause imellom. Det gjør ingenting om hunden ikke har kommet helt over hinderet i første økt. Vær tålmodig. Bommen Bommen (tidligere kalt stige) er en 30cm bred plankebro med oppgang, balansebom og nedgang. Konkurransehøyde skal være cm. Her er det alltid smart å være minimum to personer ved første passering. Hvis hunden trår feil kan man dermed støtte den litt. En del hunder føler seg også tryggere når de blir fulgt over bommen. Kriterieplan for de første 5 passeringer av bommen: - Godbiter ligger med 10 cm mellomrom over hele bommen. Fører og hjelper går på hver sin side av hunden og lar hunden gå fra godbit til godbit. - Ha 2 godbiter på oppgangen, tre godbiter på balansebommen og 2 godbiter på nedgangen. Fortsatt hjelper om nødvendig. - 1 godbit på veien opp, 1 på balansebommen og 1 på enden av hinderet - Belønning kun på enden av hinderet - Mer fart (uten bånd) belønning på enden av hinderet. Denne fremgangsmåten fungerer på de aller fleste hunder. Ha som mål å ha kun en repetisjon per kriterium her. Få hunder trenger godbiter på bommen i mer enn 3 passeringer. På tredje eller fjerde gang over bommen kan de fleste passere hele bommen relativt lett uten belønning før i enden. Hvis man blir fristet til å lokke hunden flere ganger blir hunden fort hjelpeavhengig, og da blir videre trening vanskeligere. Hvis du har store problemer, les videre i artikkelen om baklengskjeding av hinderet som en alternativ metode. Vi mener det er viktig å støtte hunden, men ikke tvinge den. Ved første passering bør man passe på at fører og hjelper holder seg ved siden av hundens skulder, går man i forkant blir hunden lett usikker og snur for å gå tilbake eller hoppe ned. Mønet Mønet er formet som ett takmøne, eller en A (kalles A-hinderet på svensk). Det er 90 cm bred og 170 cm høy i konkurransehøyde. Her kan det være enklere å belønne fra hånda fordi godbitene lett triller ned fra hinderet da det er ganske bratt. Faren for å falle ned er også mindre siden hinderet er så bredt. Vi legger gjerne godbiter i en skål på hinderets ende (for store hunder cm fra hinderet) allerede fra starten av treningen.

4 Det kan være greit å ha en hjelper. Hjelperens oppgave er å stå på motsatt side av skålen i forhold til fører slik at hunden ikke hopper ned fra feltet når den skal ta belønningene. Hjelperen fjerner eller tråkker på skåla med belønninger om hunden skulle finne på å gå rundt mønet for å få belønningene. Kriterieplan for de første passeringer over mønet: - Lavt hinder belønn 4-5 ganger i løpet av hinderpasseringen (kanskje trenger du ikke belønne så ofte engang) - Lavt hinder belønn på toppen og på enden - Lavt hinder belønn kun på enden - Høyt hinder - belønn på toppen og på enden - Høyt hinder belønn kun på enden - Høyt hinder av med båndet, full fart, belønning på enden Vippa Vippa er en 30 cm bred balansebom som vipper over når hunden passerer midten. Reglene sier at hunden skal være på hinderet til det har vippet helt over og at hunden skal berøre kontaktfelt på vei opp og ned fra hinderet. Det at hinderet beveger seg og lager lyd kan virke litt skremmende på en del hunder. Det er spesielt viktig at du ikke lar hunden springe på egen hånd over vippa før den har lært hvordan den fungerer. Springer hunden i full fart på vippa i den tro at det er en bom, kan den få seg en alvorlig knekk i selvtilliten på agilitybanen som det kan ta lang tid å bygge opp igjen. Ett godt tips er å ha leker med hunden din hjemme som gjør at den digger å gå på bevegelige underlag. Du kan legge en plate over dørstokken hjemme og belønne hver gang den klarer å bevege platen så den lager lyd. Fest en litt myk fotball under en stor plate og lær hunden å gå oppå platen. Bruk fantasien, belønn hunden for å lage bevegelse og lyd med ulike gjenstander. Skjønner hunden dette er det enklere å få den til å digge vippa også. Har man en hund som har lett for å bli redd for lyder bør man jobbe med positiv betinging av vippas dunkelyd før man tar hunden opp på vippa. Få en hjelper til å dunke med vippa, stå et stykke unna, idet vippa lager dunkelyd klikker du og gir en supergod belønning. Fortsett med dette mens du gradvis arbeider deg nærmere vippa. Når hunden reagerer på dunkelyden som om den skulle være et klikk, har du oppnådd ønsket effekt. Lyden av vippa har blitt et signal om at noe godt er på vei. Kriterieplan for de første passeringer av vippa: - En hjelper holder igjen vippa bak slik at det ikke blir brå bevegelse eller mye lyd. En annen hjelper går på motsatt side av føreren og støtter. Belønn mens vippa beveger seg og nederst på hinderet. - Hjelperen i bakkant lar gradvis hunden vippe mer selv og det blir mer bevegelse og mer lyd. Fortsett å belønne hunden når den har vippa (idet vippa dunker) og på enden av hinderet - La hunden gjøre hele vippa selv og belønn kun på endene av hinderet (båndet av) Mange hunder kan lett blir trege på vippa om de i starten av innlæringen synes bevegelsen og/ eller lyden er ubehagelig. De smyger seg opp til vippepunktet, mens vi egentlig ønsker at de skal ta seg dit raskest mulig. Om hundene har ett tidlig vippepunkt vil vippa vippe tregt over, mens den vipper raskere om 45

5 hinder før og etter kontaktfelthinderet bør vi lære hunden at den må tråkke på kontaktfeltet. hundene løper lengre frem på vippa. Høy fart og vippepunkt lengre fremme på vippa vil gi hunden en mye raskere passering av hinderet. Det finnes ulike måter å få frem disse atferdene. Baklengskjeding av vippa kan fungere for noen. Av den grunn så velger vi ofte den alternative metoden som er beskrevet under for innlæring av dette hinderet. Alternativ fremgangsmåte (gjelder alle tre hindrene) Metoden beskrevet over går ut på å føre/ lokke hunden over hinderet. Dette er den tradisjonelle og mest vanlige metoden vi bruker til å introdusere hunden til hinderet. Vår favoritt etter denne er å baklengskjede hindrene. På mønet og bommen bruker vi stort sett baklengskjeding om vi ser at hundene er spesielt nervøse eller motvillige i forhold til å bevege seg over hinderet ved hjelp av vanlig tilnærming. På vippa har baklengskjeding enkelte fordeler, som nevnt tidligere, som gjør at vi ofte velger denne metoden fremfor den første som ble beskrevet. Vi jobber med tilvenning av hindrene til hundene tar seg raskt og sikkert over og det ser ut som de begynner å sette pris på hinderet. Før vi trener på å sende hundene til hindrene fra ulike avstander og ha andre Kriterieplanen for alternativ fremgangsmåte: - Plasser hunden på enden og belønn den avslutning du ønsker (se også beskrivelse under innlæring av kontaktfelt i neste artikkel) Om vi trener på vippa så jobber vi en stund med å la hunden stå på vippen med gradvis høyere fallbevegelse og mer lyd. Belønning for hvert dunk. Kan gjerne la hunden stå på hinderet med 3-4 dunk etter hverandre. Ta en liten pause og så opp på hinderet for 3-4 nye dunk. Gå først videre til punkt 2 når huden takler å stå på enden av vippa med full fallhøyde. - Plasser hunden noen cm før enden og la den ta seg frem til enden selv - Plasser hunden 1 meter før enden og la den ta seg frem til enden selv - Plasser hunden gradvis lengre bak på hinderet til den til slutt må passere hele hinderet for å komme til enden. Det finnes mange metoder for å sikre en korrekt passering av kontaktfeltet, alle krever mye og korrekt trening. Neste artikkel skal dreie seg om trening av kontaktfeltpassering. Litteratur Agility right from the start, Eva Bertilsson og Emilie Johnson Vegh Shaping success, Susan Garrett Click and play agility, Angelica Steinker. Agilityregler Bente E. Ryen er født og oppvokst med hunder. Hun har arbeidet som instruktør siden I dag driver hun firmaet Sportshunder sammen med to andre i Midt- Norge. Hun har selv vorsthere og trekkhundblandinger. Hundene brukes til blant annet rallylydighet, lydighet, agility, freestyle, trekk og jakt. 46