Ønsker fra Catania kap.. 2:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ønsker fra Catania kap.. 2:"

Transkript

1 Forelesning basert påp interteaching sekvenser fra Cooper et al. (1987) og Catania (1998) påp MALKA211 H-05 Erik Arntzen Ønsker fra Catania kap.. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Thorndike sine forsøk Clever Hans Operasjoner og prosesser Ulike typer av operasjoner Signalisering av konsekvenser Etablerende operasjoner EO vs. SD Forskjeller påp elicited, evoked og emitted Ulike typer av operasjoner Suksessiv og simultan diskriminasjon

2 Ønsker fra Cooper et al. (1987) Setting events og etablerende operasjoner Betingede og ubetingede forsterkere/straff Relative effekter Kontingenser Kompleksitet ved menneskelig atferd Responsklasser Grunnleggende begreper i respondent betinging og operant o betinging Evolusjon av læringl to variabler som determinerer et individs atferd: Fylogenese som refererer til den evolusjonsmessige historien til den enkelte (dvs. seleksjonspresset opererer påp forfedrene). Ontogenese som er et hvert enkelt individs historie i forhold til interaksjon med miljøet. Selection by consequences is causal mode found only in living things, or in machines made by living things. (Skinner, 1981, p. 501)

3 Tre metoder som brukes av etologer Ethogram Som er en oversikt eller en komplett detaljert beskrivelse av en organisme sin atferd i naturlig tilstand Isolasjonsstudie Det er et forsøk k påp å oppdra eller undersøke en organisme i fravær r av variasjoner i miljømessige messige erfaringer. Modeller Bruk av modeller

4 Supernormale stimuli Supernormale stimuli

5 Supernormale stimuli Fixed action pattern (FAP) Effektiviteten av en såkalt s sign stimulus avhenger av dens evne til å produsere et ekstremt stereotypt atferdsmønster. Etologer har da benevnt dette stereotype atferdsmønsteret for FAP.

6 Fixed action pattern I. P. Pavlov ( ) Han studerte magesekresjon som responser hos hunder når n r han oppdaget at kun synet av mat førte f til at hunden begynte å salivere. En nøytral n stimulus som gjentatte ganger har blitt paret med en ubetinget stimulus (US), utløste en ubetinget respons (UR). PåP basis av denne betingingen blir den nøytrale n stimulusen etter hvert en betinget stimulus (BS) og vil utløse den betingede respons (BR). Ekstinksjon Spontaneous recovery Han mente at betingede reflekser kunne forklare hvordan hjernen fungerte Nobelprisen i 1904

7 Pavlov som studerer spyttsekresjon hos hunder

8 Respondent condtioning Fra Cooper et al. (1987)

9 Tre grunnleggende reflekslover Lov om terskel vil si at det er et punkt under hvor ingen responser blir utløst og det er et punkt over hvor responsen alltid blir utløst. Lov om intensitet og størrelse sier at dersom det er stor intensitet av US sås vil størrelsen påp UR øke. Lov om latens sier at dersom intensiteten av US øker, vil dette føre f til latenstiden før f r UR utløses avtar. Pierce og Cheney (2004)

10 Spontaneous recovery Hvilke typer av atferd er det som blir respondent betinget? Atferd som blir respondent eller klassisk betinget er de som involverer læring l av ufrivillige responser responser som den som målpersonen m ikke har noen kontroll over eller som den responderer refleksivt eller automatisk.. Eksempler påp dette er da en hund som saliverer i nærvn rvær r av lyden av en middagsbjelle, en hest som prøver å slippe unna eller stikker av når n r et papir blåser i luften, eller at noen blir kvalme ved synet av kremliknende mat når n r majones engang har gjort dem syke.

11 Hvordan øker du atferd gjennom klassisk betinging? Ved respondent betinging skjer dette påp to måter: Repetert praksis som innebærer flere paringer av nøytrale stimuli med ubetingede stimuli. Sterkere ubetingede stimuli, for eksempel traumatiske hendelser produserer sterkere betinging. Hvordan minsker du atferd gjennom klassisk eller respondent betinging Det er flere måter m å minske uønskede u betingede responser: utslokking: den ubetingede stimulus følger f ikke lenger. counterconditioning: erstatte en betinget respons men en ny, mer fordelaktig respons

12 Edward Lee Thorndike ( ) 1949) Læring ved prøving og feiling (eller selecting and connecting ) Bruk av puzzle box Forskningen fokuserte påp hendelser og konsekvenser som etterfulgte atferd Læring foregikk gradvis og ikke innsiktsfullt Antakelse om at et nevrale bånd b (connections( connections) ) holdt stimulus og respons sammen Mange forskjellige typer lover, hvorav effektloven er den viktigste. Denne loven fastslår r at styrken ved en forbindelse ble influert av konsekvensene ved responsen. Før r 1930 antok Thorndike at behagelige konsekvenser styrket denne forbindelsen, mens plagsomme eller ubehagelige konsekvenser svekket denne forbindelsen. Etter 1930 hevdet Thorndike at det kun var de behagelige konsekvensene som hadde en effekt påp styrken av denne forbindelsen. Thornedikes problembur hvor han studerte instrumentell atferd hos katter

13 Stamping in stamping out The cat that is clawing all over the box in her impulsive struggle will probably claw the string or loop or button so as to open the door. And gradually all other non-successful impulses will be stamped out and the particular impulse leading to the successful act will be stamped in by resulting pleasure,, until after many trials, the cat will, when put in the box, immediately claw the button or loop in a definite way. (Thorndike, 1911, p.40) Ulike labyrinter

14 Edward Chace Toleman ( ) 1959) Studere atferd i store, meningsfylte mønstre m hvor atferden er rettet mot et mål. m En kognitiv teori om læring. l S-S S framfor S-R S R psykologi. Læring var en pågående p prosess som ikke trengte noen form for motivasjon. Mellomliggende variabler var elementer eller konstrukter som var mellom uavhengig og avhengig variabel. Disse er med påp å forklare hvorfor læring l skjer. Latent læring l som ikke gir seg utslag i utførelse. Kognitive kart. Innsiktslæring ble videreført rt bl.a. av Wolfgang Köhler. Køhlers aper

15 Unik interesse for rotter I believe that everything important in psychology (except perhaps such matters as the building of a super- ego, that is, everything save such matters as involve society and words) can be investigated in essence through the continued experimental and theoretical analysis of the determiners of rat behavior at a choice-point in a maze. (Tolman,, 1938, p.34) Falsifisering og Kloke Hans

16 B.F. Skinner ( ) 1990) Skiller mellom to typer av atferd, respondent og operant atferd. Videre to typer betinging, S betinging (respondent betinging) og R betinging (operant betinging). Forsterkningsbetingelser eller treterms kontingensen Det er aldri snakk om atferd blir kontrollert, men av hva og hvem. Operant kammer eller også kalt Skinnerboks Analyser av verbal atferd er kanskje det viktigste bidraget Seleksjon Rate (antall/tid) Induktiv metode Empiriske data først f og sås ved induksjon avlede generelle prinsipper eller funksjonelle relasjoner mellom hendelser Erstattet teoritesting med prediksjon og kontroll Prosedyre/operasjon versus prosess Prosedyre vil si de manipuleringer som gjøres i forhold til organismen av eksperimentator eller terapeut. Prosess vil si de atferdsmessige forandringene som finner sted hos organismen som et resultat av prosedyren.

17 Grunnleggende prosedyrer (fra Catania, 1998) Begreper Elicited = utløst, brukes i forbindelse med respondent betinging Emitted = frambrakt, brukes i forbindelse med operant betinging Evoked = vekket, brukes i forbindelse med å beskrive effektene av etablerende operasjoner

18 Variabler som kan forklare atferd: Konsekvenser Diskriminanter Etablerende operasjoner Settingfaktorer S D : R - S R EO Typer av diskriminasjon Diskriminasjon kan deles inn i: suksessiv og simultan diskriminasjon

19 Responsklasser Andre foranledninger enn diskriminanter Setting events Et begrep som Kantor (1959) benyttet seg av. Vi snakker her om en hendelse som påvirker p forholdet mellom atferd og konsekvenser påp en mer generell måte m en etablerende operasjoner. Etablerende operasjoner EO har i følge f Michael (1982, 1993) to effekter (1) De endrer den forsterkende eller straffende effekten av hendelser, og (2) endrer sannsynligheten for atferd som er forbundet med disse hendelsene.

20 Ulike typer setting events I forhold til fysiologiske setting events (Kennedy & Itkonen,, 1993), biologiske setting events (Thompson et al., 1991) og sosiale setting events (Touchette et al., 1985). Ulike typer etablerende operasjoner Ubetingede etablerende operasjoner (UEO) Betingede etablerende operasjoner (BEO) Effekten påp forsterkerverdien er lærtl Effekten påp en evokative funksjonen er lærtl Atferd er operant Typer av BEO er (definert avhengig av hvorledes hendelsen ble en BEO) Betingede etablerende operasjoner Surrogate BEO: en nøytral n stimulus blir korrelert med UEO (uavhengig av responsen) Refleksive BEO: en nøytral n stimulus blir korrelert med en stimulusforandring som fungerer som EO (for eksempel starten påp en ubehagelig stimulering) i en operant relasjon Transitive BEO: en nøytral n stimulus blir korrelert med korrelasjonen mellom en annen stimulus og forsterknings eller straffekontingenser

21 EO vs. SD Begge er foranledninger MEN Sannsynligheten for at konsekvensene inntreffer dersom responsen forekommer er den samme enten EO er tilstede eller ikke Sannsynligheten for at konsekvensene inntreffer dersom responsen forekommer endrer seg avhengig av nærvn rvær/fravær r av SD Etablerende operasjoner motivasjonelle operasjoner Det senere skjedd en endring slik etablerende operasjoner (EO) har blitt erstattet av en mer generisk term, motivasjonelle operasjoner (MO). Dette er en mer nøyaktig nyansering ettersom det er to typer av motivasjonelle operasjoner. En av dem er den etablerende operasjonen (EO). Den andre er den avskaffende operasjon (AO).

22 Hva er egentlig en motivasjonell operasjon Det er en forandring i miljøet som forandrer effektiviteten av en forsterker eller straffer, og som samtidig endrer den øyeblikkelige frekvensen av atferd som tidligere har gått forut for forsterkeren eller strafferen. To typer av motivasjonelle operasjoner Etablerende operasjon (EO) Forsterker Effektiviteten av forsterkning atferd (evokativ/vekkende) Straffer Effektiviteten av straff atferd (abative) Avskaffende operation (AO) Effektiviteten av forsterkning atferd (abative) Effektiviteten av straff atferd (evokativ/vekkende)

23 Den mest vanlige MO er deprivasjon fra primær forsterkning I rottelab n så er rottene deprivert for vann, og på den måten så vil dette øke sannsynligheten for at spaktrykking bli frambrakt. Når du ikke har spist på en stund så er det større sannsynlighet for at du vil gå innom en restaurant for å bestille mat eller lage deg noe mat selv. Dette er etablerende operajoner. På den annen side, det kan bli for mye av det gode Metning oppstår når rotta har fått nok vann slik at de biologiske behovene er tilfredsstilt. Det å drikke vann fører faktisk til at det reduserer effektiviteten av vann som forsterker og reduserer effektiviteten av typer av atferd som har blitt forsterket av vann tidligere. Dette er en AO.

24 Treterms kontingensen For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser måm det ifølge Skinners spesifiseres 1) Den foranledning en respons opptrer under - S D 2) Selve responsen - R 3) De forsterkende konsekvenser - S R Forholdet mellom disse kalles: Forsterkningsbetingelsene eller forsterkningskontingensene. S D - R - S R Kontinuerlig atferdstrøm (Karlsen, 1976) Private and public events have the same kind of physical dimensions. (Skinner, 1963, p. 953)

25 En respons En respons er en bit av atferdsstrømmen som er avgrenset ved at forekomst av liknende atferdsbiter er funksjonelt relatert til bestemte stimuli. En stimulus En stimulus er hendelse som er avgrenset ved at liknende hendelser er funksjonelt relatert til bestemte typer responser.

26 Begrep Viktige begreper ved forsterkning Restriksjoner Forsterker (substantiv) Forsterkende (adjektiv) Forsterkning (substantiv) Å forsterke (verb) En stimulus En egenskap ved en stimulus En prosedyre eller en prosess En prosedyre eller en prosess Forsterkere virker påp atferd og de er definert ut fra økning av responsraten og ikke om man liker dem eller ikke Reinforcers do not work because they make the organism feel good or because the organism likes them (Catania,, 1992, p.81)

27 En positiv forsterker En positiv forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir presentert (tilført) umiddelbart på en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden. Eksempel med bruk av positiv forsterkning

28 Nok et eksempel påp det samme En negativ forsterker En negativ forsterker er en hvilken som helst stimulus som blir terminert (fjernet) umiddelbart på en respons, og som øker sannsynligheten for liknende type av responser i framtiden.

29 En definisjon som er langt fra korrekt Fra en eksamensoppgave påp profesjonsstudiet i psykologi: Negativ forsterkning er akkurat det samme, bortsett fra at man øker styrken av responsen ved å unngå forsterkning. Forsterkning er navnet påp relasjonen mellom responser og miljøet. Denne relasjonen inkluderer minst tre komponenter: 1. Responsen måm ha konsekvenser. 2. Økt sannsynlighet for at liknende responser forekommer i framtida. 3. Økningen måm forekomme fordi responsene har disse konsekvensene og ikke for noen annen grunn.

30 Typer av forsterkere: Ubetingede forsterkere (noen ganger også betegnet som primær r forsterkere) er hendelser eller stimuli som har en åpenbar biologisk betydning for organismen, for eksempel mat og vann. Betingede forsterkere er hendelser eller stimuli som gjentatt ganger blir paret med stimuli som allerede er effektive forsterkere, for eksempel ros, smil. Dersom betingede forsterkere er paret med en rekke andre forsterkere i en rekke situasjoner blir disse generaliserte betingede forsterkere, for eksempel penger, tegnøkonomibrikker Fire grunnleggende forhold mellom stimuli som etterfølger atferd og effekt påp atferd: Operasjoner og prosesser Operasjon: Stimulus som følger f etter atferden Økning Effekt påp atferd Reduksjon Presentasjon Positiv forsterkning Type 1 punishment Fjerning Negativ forsterkning Type II punishment

31 To motsatte prosesser Ekstinksjon Ekstinksjon som prosedyre er at den forsterker som tidligere etterfulgte/opprettholdt en bestemt type respons blir holdt tilbake eller ikke gjør det lenger. Ekstinksjon som prosess refererer til at hyppigheten av denne type respons først øker noe for deretter å avta som et resultat av ekstinksjonsprosedyren.

32 Effektene av ekstinksjon Responding during extinction

33 Extinction Spontaneous Recovery

34 Sannsynligheter Klassebegrepet En operant er en klasse av responser som er under kontroll av de samme diskriminative stimuli og forsterkende hendelser

35 Classes of behavior Descriptive vs. Functional operant

36 Definisjon av differensiell forsterkning Differensiell forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nærvær r av bestemte stimuli. Typer av diskriminasjon Simultan diskriminasjon Suksessiv diskriminasjon

37 Forsterkning kan arrangeres som Kontinuerlig forsterkning er presentasjon av forsterker ved hver forekomst av en bestemt type av responser. Intermitterende forsterkning er forsterkning noen ganger, men ikke hver gang en bestemt type av responser forekommer. Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant klasse som leder til forsterker. Forsterknings-skjemaer kan baseres i forhold til antall responser, tidsintervall mellom hver mulighet for forsterkning dersom korrekt respons (kan også forekommet uten ved FT-skjemaer) og raten av respondering.

38 Fire grunnleggende forsterkningsskjemaer Fast ratio (FR) er forsterkning etter et bestemt/fast antall korrekte responser. Varierende ratio (VR) er forsterkning etter et varierende antall korrekte responser. Fast intervall (FI) er forsterkning av første f korrekte respons etter et bestemt/fast tidsinter vall. Varierende intervall (VI) er forsterkning av første f korrekte respons etter et varierende tidsintervall. Schedules of reinforcement

39 Definisjon av shaping Forming (shaping) av en bestemt respons-topografi består av at kriteriet for hvilke responsformer som leder til forsterkning endres gradvis i en bestemt retning. Eksempel

40 Betingede forsterkere og kjeding Tradisjonelt: S D R S R Trykkerespons klikkelyd for vannmekanisme vann Molekylært nivå: S D Synet av spaken R1 S R trykkerespons klikkelyd fra vannmekanismen S R /S D R2 S R Klikkelyd fra vannmekanisme går r til vannluka vann

41 Baklengs kjeding

Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen

Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211. Erik Arntzen Forelesning basert på interteaching sekvenser første gang på AA 211 Erik Arntzen Fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern Niko Tinbergens funn Tinbergens idealform Thorndike Clever

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010

Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2010 Erik Arntzen HiAk 24.02.2010 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08

Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

Om grunnleggende begreper

Om grunnleggende begreper Om grunnleggende begreper Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Cooper et al. (2007) og Catania (2007) MALKA211 V-08 Erik Arntzen HiAk 08.02.2008 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap.

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 05.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events

Detaljer

Ønsker fra Cooper et al. (2007)

Ønsker fra Cooper et al. (2007) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Bld Baldwin og Bld Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk V-2010 26.02.2010 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting

Detaljer

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 Kontinuerlig atferdstrøm Private og offentlige hendelser Hendelsene

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA

Om atferdstaksonomi. Begreper. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001)

Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Om grunnleggende begreper Basert på interteaching kapitler i Cooper et al. (2007) og Baldwin og Baldwin (2001) Erik Arntzen HiAk 07.03.2009 EA, HiAk 1 Ønsker fra Cooper et al. (2007) Setting events og

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring

Kristin J. Harila, seminaroppgave om betydning av forsterkning for læring Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 9859 1. Innledning. I denne oppgaven skal jeg forsøke å svare

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA 22/2/2012 1

Om atferdstaksonomi. Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012. Erik Arntzen HiOA 22/2/2012 1 Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-2012 Erik Arntzen HiOA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed action pattern

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell?

Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 3/4, 11-21 Ekstinksjon etter VR 5-skjema og VR 50- skjema hos dataanimerte rotter. Er det noen forskjell? Tore Vignes Stavanger Universitetssjukehus, Rehabiliteringsklinikken

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Innføring i atferdsanalyse

Innføring i atferdsanalyse Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2010 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no no og www.hiak.no og www.nordart.org HVA ARBEIDER VI MED? atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse

MASTEROPPGAVE. Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Atferdsanalyse 2013 Artikkel I: Motstand mot ekstinksjon etter kontinuerlig og intermitterende forsterkning. Artikkel II: Motstand mot ekstinksjon etter kombinasjoner

Detaljer

Antecedent - A i adferdens A-B-C

Antecedent - A i adferdens A-B-C Læringsteori Antecedent - A i adferdens A-B-C Adferd er makeløst spennende! Og jo mer man lærer seg om hvordan adferder fungerer, desto mer interessant blir det. Men for å kunne beskrive og diskutere ulike

Detaljer

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?

Kulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net V-2005 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15.

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003 Erik Arntzen søndag, 15. mai 2005 Sentrale temaer I Grunnleggende begreper Definisjon og karakteristika av atferdsanalyse Grunnleggende

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Motivasjonelle operasjoner

Motivasjonelle operasjoner Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten

Detaljer

(Moore, 1999)

(Moore, 1999) Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk H-2009 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:

Detaljer

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212.

Stimuluskontroll. Stimuluskontroll. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212. Forelesning basert på p interteaching om stimuluskontroll og forsterkningsskjemaer AA 212 Erik Arntzen HiAk Stimuluskontroll Stimuluskontroll innebærer en differensiell form eller frekvens av en atferdstype

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

(Moore, 1999) - B - C S K2 S K. SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner)

(Moore, 1999) - B - C S K2 S K. SE (Setting hendelser) EO/MO (Etablerende eller motivasjonelle operasjoner) Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk H-2009 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo

Kapittel 5: The Tact. Sjur Granmo Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net V-2005 En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net Forelesningen vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger innen

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME

HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar KRITERIER FOR ATFERDSVITENSKAP (Skinner, 1953) RADIKAL BEHAVIORISME HVA ARBEIDER VI MED? Innføring i atferdsanalyse NAFOs årsmøteseminar 2009 Per Tronsaune og Børge Strømgren www.tronsaune.no og www.nordart.org og www.hiak.no atferd vs. andre fenomener (sjel, intensjon,

Detaljer

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst):

Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): Det fins fortsatt noen enkle forestillinger om behandling av problematferd (utfordrende atferd eller hva som helst): At et behandlingsopplegg reduserer problematferd, betyr at problemet er løst for alltid

Detaljer

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms

Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Norwegian-English Glossary and Definitions of Behavior Analytic Terms Adaptiv Provided by Gunnar Ree - kaller vi adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Begrepet

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiAk erik.arntzen@equivalence.net En del hovedpoenger Vitenskap: Systematisk studie av hvorledes hendelser er relatert til forekomsten av andre hendelser.

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere

En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 155-166 Nummer 2 (Vinter 2012) 155 En gjennomgang og sammenligning av prosedyrer for etablering av betingede forsterkere Høgskolen i Oslo og Akershus Konseptet

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Vår 2013 Etablering av betingede forsterkere Establishment of conditioned reinforcers Steinar J. Nevland Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Abstract

Detaljer

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R

STIMULUSKLASSER TORUNN LIAN, SYMPOSIUM OM BEGREPER, ÅRSMØTESEMINAR, NAFO, EKSEMPEL RESPONDENT BETINGING S R TIMULUKLAER TORUNN LIAN, YMPOIUM OM BEGREPER, ÅRMØTEEMINAR, NAFO, EKEMPEL REPONDENT BETINGING R R R R R R R R 1 RELAJON MELLOM EN KLAE AV TIMULI OG EN KLAE AV REPONER R R R R R R R R R R R R DIKRIMINERTE

Detaljer

Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø

Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Fra Diskriminanten, 3, 1989, 20-25. Hva er forsterkning? Frode Svartdal Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø Begrepet forsterkning er helt sentralt innenfor operant psykologi, både i

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016

MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer Mai 2016 Etablering av betingede forsterkere Silje Mangen Hjellnes Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Jeg ønsker å takke Monica Vandbakk for

Detaljer

Ekstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø

Ekstinksjon etter. intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Ekstinksjon etter intermitterende forsterkning: Hva vet vi i dag? Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Lærebøkene forteller oss at intermitterende forsterkning gir en respons som er mer motstandsdyktig

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold)

Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA. Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Enighet og presisjon i registrering av data fra EFA Lars Rune Halvorsen (Høgskolen i Akershus) & Jon A. Løkke (Høgskolen i Østfold) Bakgrunn og problem De siste 10 årene er det publisert relativt mye fagstoff

Detaljer

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016

B. F. Skinner og seksualitet. B. F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet. B.F. Skinner og seksualitet 27.04.2016 Burrhus Frederic Skinner og begrepet seksualitet et lite kåseri Wenche Fjeld NAFO 2016 B. F. Science and human behavior, (1953), New York: The Free Press Utallige referanser; s. 62, S. 73, positiv forsterker:

Detaljer

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling

Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.

Detaljer

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES

En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory. Erik Arntzen. HiOA H-2012 MAJOR FEATURES En Oversikt over Hovedpoenger i Relational Frame Theory Erik Arntzen HiOA H-2012 1 MAJOR FEATURES Relational Frame Theory is a behavior analytic approach to human language and cognition. RFT treats relational

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson

Motivasjon. Martin og Cathrine Olsson Motivasjon Martin og Cathrine Olsson Hva er motivasjon? «Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr.» Det store norske leksikon. Mål for dagen

Detaljer

Forsterkning, betingede forsterker, straff

Forsterkning, betingede forsterker, straff Forsterkning, betingede forsterker, straff MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Treterms kontingensen For å kunne formulere interaksjonen mellom en organisme og dens omgivelser må det ifølge Skinners

Detaljer

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Henning Bech, Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser

Detaljer

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Eksamen HSVPL20316, eksamenssett 1 vår 2019 Læringsutbytter i emnet: 1. Beskrive og eksemplifisere psykologiens mål 2. Beskrive sentrale psykologiske perspektiver, begreper og empiriske sammenhenger fra

Detaljer

Læringspsykologi og Atferdsanalyse

Læringspsykologi og Atferdsanalyse Læringspsykologi og Atferdsanalyse Erik Arntzen HiOA H-2011 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 1 Forelesningene vil inneholde: Historiske røtter Forklaringsmodeller Ulike teoretiske tilnærminger

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt. 2015 NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Avoidance og escape NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING Frode Svartdal Okt. 2015 Negativ forsterkning S D R S R Situasjon: Instrumentell respons Konsekvens: Noe fjernes

Detaljer

Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6.

Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos 5. og 6. Leseopplæring - Presentasjon av en studie som viser effekten av Presisjonsopplæring (PO) for å etablere leseflyt hos. og. klasse elever Tone Sållman - Ringsaker PPT Jan-Ivar Sållman Habiliteringstjenesten

Detaljer

Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch

Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch l. FORUMETS ADRESSER Formann: Lennart L. Jensen Emma Hjorths Hjem 1300 Sandvika Tlf. 02 132250 Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch Barneskolen, Emma 1300 Sandvika Hjorths

Detaljer

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening

Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn

Detaljer

Atferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009

Atferdsanalyse. Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt av atferd og endring av

Detaljer

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen

INNFØRING I ATFERDSANALYSE. Are Karlsen INNFØRING I ATFERDSANALYSE Temaer Innføring i atferdsanalyse/grunnbegreper Målvalg og målformuleringer Analyse av atferd Forsterkning Side 2 ATFERDSANALYSE GRUNNBEGREPER Atferdsanalysens tre deler Atferdsanalysen

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening

Funksjonell kommunikasjonstrening Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige

Detaljer

Kartlegging og funksjonelle analyser

Kartlegging og funksjonelle analyser Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til

Detaljer

Motivasjonelle Operasjoner: En Kommentar til Jack Michaels. Verbale Atferd. Tore Vignes Rehabiliteringstjenesten - Lassa, Helse Stavanger.

Motivasjonelle Operasjoner: En Kommentar til Jack Michaels. Verbale Atferd. Tore Vignes Rehabiliteringstjenesten - Lassa, Helse Stavanger. Motivasjonelle Operasjoner: En Kommentar til Jack Michaels Verbale Atferd Tore Vignes Rehabiliteringstjenesten - Lassa, Helse Stavanger Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, Verbal atferd, Mand Bakgrunn

Detaljer

Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel

Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 4, 163 170. Notasjon av de grunnleggende termene og operasjonene i atferdsanalyse: Et pedagogisk virkemiddel Jon A. Løkke a, Erik Arntzen b og

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Konferanse. Karl Kristian Indreeide Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig

Detaljer

Janne Mari Akselsen Stavanger Universitetssykehus

Janne Mari Akselsen Stavanger Universitetssykehus Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2012, 39, 167-185 Nummer 2 (Vinter 2012) 167 Etablering av betingede forsterkere: En sammenligning av klassisk betingingsprosedyre og S D -prosedyre, og bruk av intermitterende

Detaljer

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning

Detaljer

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell

Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler

Detaljer

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark

Moderne atferdsanalyse og. utviklingshemninger og. utviklingsforstyrrelser. Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Moderne atferdsanalyse og behandling av atferdsforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemninger og utviklingsforstyrrelser -Et intervju med Brian A. Iwata Børge Holden Habiliteringstjenesten for voksne

Detaljer

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1

Strukturelle og funksjonelle. egenskaper ved kooperativ lek 1 Strukturelle og funksjonelle egenskaper ved kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering og Svein Eikeseth Høgskolen i Akershus Formålet

Detaljer