Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Transkript

1 Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer

2 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon

3 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming

4 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon

5 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester

6 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan (Piaget, 1972)

7 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker

8 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)

9 En kombinasjon av de to retningene Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Sentrale faktorer i et kombinert perspektiv: Innhold Kontekst Involvering

10 Innhold PERSON Kontekst Involvering

11 Innhold Innholdet i læringsaktiviteter må dekke de situasjonene som personer vil møte og det utstyret som vil brukes Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons

12 Kontekst Muliggjøre både deling av informasjon og tilegnelse av informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av interaksjon mellom personer og sosialt klima

13 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres

14 Beslutningstaking og Respons

15 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)

16 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)

17 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd

18 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende De karakteristiske trekkene ved en situasjon er kritiske Personer må lære hvilke trekk/kjennetegn ved en situasjon som er relevant og avgjørende, og hvilken atferd/respons disse bør utløse

19 Refleksjon

20 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap

21 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Avdekke de egentlige behovene og utfordringene, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne responsen som ble gjennomført med fasiten

22 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige krisen

23 Teoretisk kunnskap Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på

24 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse

25 Endring Den tradisjonelle måten å definere læring på Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc.

26 Bekreftelse Læring gjennom bekreftelse når en ny situasjon blir løst tilfredsstillende med eksisterende metoder Bekreftelse av eksisterende praksis når refleksjon viser at den gjennomførte løsningen var den beste

27 Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken

28 Oppsummering Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking og Respons Refleksjon

29 Hvordan bruke modellen i beredskaps- og øvingssammenheng

30 Reelle innsatser

31 Øvelser

32 Planlegging og evaluering av øvelser Innhold Kontekst Involvering Refleksjon

33 Innhold Hva er den kunnskapsmessige plattformen omkring øvelsen? Er øvelses-senarioet og utfordringene under øvelsen i tråd med velkjent kunnskap/teori? Får alle deltakerne muligheten til å utfordre ny kunnskap i forhold til deres eksisterende kunnskapsnivå? Gir øvelsen grunnlag og retningslinjer for hvordan ny kompetanse (erfaring og kunnskap) skal tas i bruk? Hvordan er ledelse definert/forstått? Fremmer øvelsen momenter på god ledelse av innsatser? Avspeiler øvelsen den aktuelle beredskapsplanen, og er deltakerne kjent med rådende planer? Bygger øvelsen på en fast organisering av innsatsen? Er disse rutinene dokumentert effektive?

34 Kontekst Hva er de vektlagte rammene, omgivelsene, og miljøet i øvelsen? Er øvelses-senarioet det man kan kalle realistisk? Gir forholdene i øvelsesområdet, deltakernes påvirkningsmuligheter og øvingsledelsens innspillingsmuligheter mulighet for realistisk innsats? Utfordrer øvelsen deltakerne med hensyn til fysisk aktivitet som må forventes i en reell hendelse? Utfordrer øvelsen deltakerne på emosjonelle krav som må forventes i en virkelig hendelse? I hvilken grad utfordres samarbeid i øvelsen? Er forholdene under øvelsen karakterisert av åpenhet og tillit, som tillater at deltakerne gjør feil?

35 Involvering Gir øvelsesdirektivene klare mål for utvikling og læring, og er disse kommunisert til deltakerne? Hvordan blir deltakerne veiledet, og har instruktørene nødvendige kvalifikasjoner? Gir øvelsesopplegget motivasjon for læring, både for den enkelte og definerte grupper som er involverte? Har deltakerne fått anledning til å utfordre nye metoder og ny praksis i øvelsen? Hvordan presenteres tilbakemeldinger og når er tilbakemeldinger gitt? Får personellet tilbakemeldinger på egne prestasjoner? Hvordan blir den helhetlige responsen/prestasjonene i øvelsen kommunisert?

36 Takk for oppmerksomheten