«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»

Transkript

1 «Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» Bjørn Ivar Kruke, Universitetet i Stavanger

2 All forebygging, forberedende beredskapsarbeid, krisehåndtering og læring skjer i en kommune DSBs kommuneundersøkelse i 2017 (rådata): 8 kommuner i Norge har ikke gjennomført beredskapsøvelser de siste 4 årene 32 kommuner har gjennomførte kun én øvelse 49 kommuner hadde ikke besvart spørsmålet Ca 20 % av kommunene i landet oppfyller ikke det lovfestede kravet om kriseøvelser. I 2015 var det 25% av kommunene som ikke gjennomførte øvelser (NRK, 2015) 2

3 Dagens tekst: Kommunal beredskapsplikt Krise - beredskap Beredskapshjulet Øvelser Hva er nok? 3

4 Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7. Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Hva skal øves hvem skal øves Hvordan skal det øves? 4

5 Ulykke - krise En ulykke er en uforutsigbar og ikke planlagt hendelse eller omstendighet som inntreffer uforutsigbart uten tydelig menneskelig intensjon eller observerbar årsak og som fører til tap eller skade Er det (Hollnagel, slik, eller 2004) burde vi ha sett Hva med restrisiko? En alvorlig trussel mot strukturer, verdier og normer i et sosialt system som under tidspress og usikkerhet gjør det nødvendig å foreta kritiske beslutninger! (Rosenthal, Charles, t Hart 1989:10) 5

6 Ulykker og kriser Grå neshorn eller sorte svaner? 6

7 Krisefaser (Kruke, 2012) Akutt krisefase: - Respons Førkrisefase: - Forebygging - Forberedelse Etterkrisefase: - Gjenoppbygging - Læring 7

8 Beredskap - definisjon (NOU 2017:11). Evnen til å være forberedt på uventede kritiske hendelser og kunne møte hendelsene med nødvendige og tilstrekkelige tiltak. 8

9 Beredskap er så mangt Prosess Tilstand Forberedelse Implementering 9

10 Beredskapsressurser - samvirke Kommunen Blåysetatene Politi Brann Helse Sivilforsvaret Redningstjenesten Forsvaret (inkl HV) Industri Industrivernet Vekterne Frivillige organisasjoner Befolkningen. 10

11 Beredskap i forhold til hva? 11

12 Fortid og fremtid Fortiden gir oss erfaringer og statistikk Lytt til erfaringene fra befolkningen (spesielt den eldre garde) Fremtiden er ikke lik fortiden Om fremtiden vet vi intet «Etterpåkloke på forhånd» (NOU 2000:24, s. 5). "Jeg anser en mann å ha rett, som står i kompaniskap med fremtiden" (Henrik Ibsen) 12

13 Beredskapshjulet det er en sammenheng Risikoanalyse Evaluering Beredskapsanalyse Respons (mobilisering av beredskap) Beredskapsplan Etablere beredskapsstrukturer og ressurser 13

14 Risikoanalyse Grunnlag - akseptkriterier for risiko: etablert på forhånd uttrykker et akseptabelt risikonivå i virksomheten kan resultere i et behov for risikoreduserende tiltak En systematisk prosess for å estimere og beskrive risiko - fareidentifisering Bidrag til etablering av ytelseskrav og beslutningsgrunnlag for risikostyring Etablere et register over utvalgte uønskede hendelser (Dimensjonerende ulykkeshendelser (DUH)) som innretningen/ organisasjonen/systemet skal kunne håndtere for å oppfylle de definerte akseptkriterier for risiko 14

15 Beredskapsanalyse En systematisk arbeidsmetode for å gi ytelses)rammene for hendelser det skal etableres beredskap for, samt dimensjonering av beredskapen for disse hendelsene Ytelseskrav: de dimensjonerende kravene til respons som beredskapen skal møte i de valgte uønskede hendelsene. Grunnlag for beredskapsplanen - for valg av beredskapsløsninger. 15

16 Beredskapsplanen Hvem gjør hva og når? Veiledning til å etablere beredskapsplaner finnes i ISO 15544, i aktivitetsforskriften med veiledning, i egen veileder fra DSB, samt i et utall av håndbøker. Produkt: Et dokument mellom fine permer Prosess: Delaktighet i utarbeidelse «Plans are nothing, planning is everything» Blir aldri endelig oppdatert (Sivilbeskyttelsesloven 15: "Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. 16

17 Implementering i uønsket hendelse Implementering av planen testen - eksamen Klamre seg til planen (Blueprints for action) Tilpasning av innsatsen til den aktuelle hendelsen/situasjonen - planen hjelper deg et stykke på vei, men ikke hele veien Alt vil ikke gå på skinner det er en del av krisers natur! 17

18 Trening og øving Jo bedre forberedt du er, jo mer kontroll vil du føle Déjà vu dette har jeg opplevd før Trening/øving - faktor som kan påvirkes, i førkrisefasen Øvelser som test Øvelser som læring 18

19 Trening og øvelser Aktivitet Omfang Metodikk Målsetting Begrensninger Trening Fra individuell til gruppe og klasse Interne og eksterne kurs, uformelle aktiviteter og selvstudium Ferdighetstrening på prosedyrer, utstyr, funksjon og ansvarsområder Kan ikke erstatte øvelser Tabletop Funksjonell øvelse Forenklet øvelse som krever mindre forberedelser Mer kompleks øvelse som krever mer forberedelse Uformell setting for gruppebasert problemløsing rundt et simulert forenklet tema Lite stressende setting Sanntids øvelse med økt realisme i spill og aktiviteter Stress brukes aktivt Kartlegge mulige utfordringer med koordinering og relevans til ansvarsfordeling. Test av deler av planer og prosedyrer Test av deler av planen, av en eller flere funksjoner eller aktiviteter Realisme vanskelig å få til Ressurskrevende planlegging Tester ikke samvirke fullt ut Fullskalaøvelse Mest komplekse øvelse kulminering av treningsog øvingsprogrammet Realistiske scenarioer og høy stressfaktor Test av hele eller store deler av planen og av samvirke med de andre relevante aktørene Ressurskrevende planlegging og gjennomføring 19

20 Øvelser - aktører Øvingsplanleggere Øvingsdeltagere Øvingsledelse Øvingsleder - Spillstab - Responscelle Markører Observatører Forberedelse - Evaluatorer observatørskjema 20

21 Ref Veileder til forskrift om Kommunal Beredskapsplikt: VEDLEGG 4: SJEKKLISTE HOVEDMOMENTER VED EVALUERINGER AV ØVELSER OG UØNSKEDE HENDELSER DSB: VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER (2016): Kap 11 - Evaluering 21

22 Beredskapsplaner og øvelser: realisme? Beredskapsplaner som realistiske dokumenter eller Fantasy documents? signalisere kontroll (reelt eller ikke): Reelle aktører inkludert Reelle ressurser - være klar over de ressursene vi har og de vi ikke har. Realisme i trening og øvelser Relevans, men noen hendelser overgår fullstendig våre forventninger (Fjelltun i Ålesund mars 2008) 22

23 Planlegge for det utenkelige Hvor stor deltagelse? God nok beredskap hva er en god beredskapsplan? Hva er god nok planlegging? Hvilket scenario skal øves? Hva er ansvaret til observatører og evaluatorer? Hvem skal øves? Hva er god læring? Lærer vi? Hvem lærer? Hvilken type øvelse? 23

24 Spørsmål? Bjørn Ivar Kruke Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet i Stavanger 24