ISPS-NYTT FRA KYSTVERKET. «Øve enkelt» 23. mars «Øve enkelt» I dette nummeret

Transkript

1 NUMMER FRA 23. mars 2018 I dette nummeret Ny utgave av Kystverkets sjekkliste for godkjenning av sikringsplan og tilsyn Bruk av AIS data Har du tips til saker? er et konsept som er utarbeidet av svenske Myndigheten för samhällsskydd och beredskap. Å øve trenger ikke å være komplisert, tidkrevende og vanskelig. Begrepet beredskapsøvelse oppfattes gjerne som noe massivt og ressurskrevende, men tanken om å «øve enkelt» har til hensikt å demonstrere hvordan det kan gjøres raskt og enkelt hvis man har gode verktøy og den riktige forventningen til resultatet. Mathias Johnsen, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, jobber til daglig som teamleder ved fagavdelingen ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Der underviser han i beredskapsplanlegging, risikoanalyse og krisehåndtering. - Det viktigste formålet med å øve er uten tvil å lære. Ved å øve kan vi gjøre oss kjent med utstyr, rutiner og prosedyrer som vi skal kunne beherske i en krisesituasjon, og ikke minst lære oss selv å kjenne i en stressende situasjon, svarer Johnsen når vi spør om hva han mener er hovedhensikten med å øve. - Denne type læring får man kun enten gjennom å oppleve faktiske krisesituasjoner, eller ved å øve. Når vi lærer gjennom å øve står vi alltid bedre stilt til å håndtere reelle kriser, fortsetter han. Under PFSO-samlingen i Trondheim og brukersamlingen i Haugesund i fjor høst, holdt Johnsen et foredrag for Kystverket om kunsten i å «øve enkelt». Han ga tre enkle råd til den som skal øve: 1. Ikke legg listen for høyt med tanke på hva du ønsker å oppnå. Det er mye bedre å gjennomføre små, hyppige øvelser som bygger på hverandre enn én stor øvelse i ny og ne. 2.Husk at sikkerhetsarbeidet du gjør henger sammen. Øvelsen du gjennomfører i morgen kan du bygge videre på neste gang du øver. Og aller viktigst.. 3. Husk at det du skal oppnå med øvelsen er at deltagere føler de har lært noe når de er ferdige.

2 SIDE 2 For å få best effekt av å øve må man legge ned litt enkelt forarbeid. Man må rett og slett sette seg ned å finne svar på: Hvorfor skal vi øve? Hvilke mål skal vi oppnå ved denne øvelsen? Hvordan vet vi om vi har oppnådd målene? - Vi tar veldig ofte disse tingene for gitt, men hvis du gjør jobben med å formulere dem skriftlig, før øvelsen, øker du sjansen for at øvelsen blir lærerik for deltagerne. Det å gjennomføre øvelsen praktisk er mange ganger lettere når man har et godt forarbeid, påpeker Johnsen. Se NUSB egen hjemmeside med informasjon om de ulike kursene de tilbyr og kurskalender: Om dere ønsker direkte kontakt med Mathias Johnsen så er hans e-postadresse: Mathias.Johnsen@dsb.no Ny utgave av Kystverkets sjekkliste for godkjenning av sikringsplan og -tilsyn Ny utgave av Kystverkets sjekkliste for godkjenning av sikringsplan og - tilsyn Kystverket har utarbeidet en egen sjekkliste som benyttes ved godkjenning av sikringsplan for havneanlegg og ved tilsyn. Sjekklisten gir en god oversikt over hvilke krav som gjelder både i forskrift om sikring av havneanlegg og ISPSkoden. Alle punkter i sjekklisten som omhandler krav til innhold i sikringsplan er merket i oransje/rød farge mens krav til gjennomførelse er merket i gråfarge. Sjekklisten kan benyttes av havneanlegg ved både utarbeidelse og gjennomgang av sikringsplan. I tillegg kan den benyttes ved egne interne revisjoner. Sjekklisten tar høyde for alle typer havneanlegg så en tilpasning til deres havneanlegg vil nok være fornuftig. Sjekklisten er nylig blitt revidert og er gjort tilgjengelig på Kystverket.no. Sjekklisten finner du her: /Maritim-infrastruktur/Havnesikring/ Skjema/

3 SIDE 3 Bruk av AIS data Bruk av AIS data Kystverket sitt AIS-nettverk AIS Norge tilbyr AIS data i sanntid, enten som AIS rådata eller et nettbasert trafikkbilde i et kart. I systemet kan man blant annet: - lage passeringslinjer som genererer e-poster for rapportering - lage enkle filtre som viser et utvalg av skip og skipstyper - hente 14 dagers historikk - kjøre replay innenfor denne 14 dagers perioden for å se hvilken trafikk som har vært i området - lage polygoner over områder og hente skipene ut som lister. Kystverket kan levere NMEA data til havner og havneanlegg som har egne kartsystem som håndterer denne type data. Kystverket har også startet et prosjekt som har som mål å kunne presentere maritim historisk data hvor man fletter sammen data fra SafeSeaNet og AIS. Dataen vil bli presentert i et kartbilde og gjøres offentlig tilgjengelig. Dette arbeidet pågår for fullt og første versjon vil komme i løpet av Ønsker du tilgang til AIS data eller har spørsmål om AIS så ta kontakt via e-post AIS@kystverket.no

4 SIDE 4 Det er viktig at virksomheten har kontroll på hvem som befinner seg i havneanlegget, og særlig i adgangsbegrensede områder. Enhver som befinner seg i slike områder skal ha blitt gitt adgang i henhold til prosedyrene i sikringsplanen. Likevel kan det hende at personer kommer inn på havneanleggets adgangsbegrensede områder. Selv om vedkommende ikke nødvendigvis har intensjoner om å ramme havneanlegget, er det likevel viktig å ha kontroll på hvem som befinner seg innenfor grensene. Hva sier din sikringsplan om adgangskontroll til havneanlegget og eventuelt andre adgangsbegrensede områder? Samle de ansatte og gå gjennom rutinene for adgangskontroll. Målet med drillen er å øke bevisstheten til de ansatte rundt adgangskontroll. Husk å skrive et kort referat fra drillen med tema, dato, deltakere, hvordan det gikk og forbedringspunkter. Korriger sikringsplanen ved behov, og send korrigert versjon, via e- dialog, til Kystverket.

5 SIDE 5 Har du tips om saker? Har du tips til saker? Kystverket vil gjerne høre fra deg som har gode ideer om hva vi bør ta opp i nyhetsbrevet. Vi har derfor opprettet en egen e-postadresse der du kan spille inn forslag til innhold: ISPSnyhetsbrev@kystverket.no Humborsund fyr Foto: Leif Andersen