Havnesikring. Status og hva er nytt i Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg oktober 2013

Transkript

1 Havnesikring Status og hva er nytt i 2013 Kyst- og havnekonferansen i Honningsvåg oktober 2013 Avdelingsdirektør Leif Jansen Kystverket Hovedkontoret

2 HAVNESIKRING I NORGE Contracting Government : Fiskeri- og kystdepartementet Fra 1. januar 2014: Samferdselsdepartementet Designated Authority : Kystverket - Offentlige/kommunale havneterminaler - Private havneterminaler/industrihavner/oljebaser - Cruise - havner Pr : - ca 630 godkjente ISPS- havneanlegg (For. 725/2004) - ca 60 godkjente havner (Direktiv 2005/65)

3 Internasjonale rammer og Norges forpliktelser SOLAS kapittel XI-2 og ISPS-koden (IMO) EU-forordning 725/2004 EU-direktiv 2005/65 EU-forordning 324/2008 (inspeksjonsforordningen)

4 Hvorfor havnesikring i Norge? Trusselbildet stadig i endring 22. juli 2011 Bombetrussel Tananger (2012) Angrep mot Statoils anlegg i In Amenas (2013) Blindpassasjerer

5 Kommisjonens oppfordring etter 22/7 er at befolkningen må vise større årvåkenhet og forholde seg mer nyansert, og interessert, til spørsmål om risiko og hva som er gode, men avbalanserte tiltak for å beskytte samfunnets verdier.

6 Hva er målet? 1. Hindre og forebygge sikringshendelser mot skip og havn/havneanlegg 2. Sørge for at havnene og sjøtransporten er trygge

7 Hva er målet? Hindre og forebygge sikringshendelser mot skip og havn/havneanlegg innebærer bl.a. å: 1. Forhindre at skip blir brukt til å transportere våpen, våpendeler/møv, farlige stoffer, anordninger og personer m.v. som kan brukes til å gjennomføre terroraksjoner 2. Forhindre at skipet som sådan kan bli brukt som et terrormiddel/våpen 3. Forhindre kapring/anslag mot skipet som et mål i seg selv

8 NYTT (REVIDERT) NORSK REGELVERK FRA 1. JULI 2013 Historie 2004 : Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner 2007 : Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (dekket både For. 725/2004 og Dir. 2005/65) Forskrift om gebyr for kontroll og tilsyn med sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (Opphevet ). Etter dette ingen myndighetsgebyrer! Fra 1. juli 2013 Forskrift om sikring av havneanlegg (For. 725/2004) Forskrift om sikring av havner (Dir. 2005/65)

9 Formålet med forskriftsrevisjonen Formål: * Lage et regelverk som er mer fleksibelt og bedre tilpasset ulikhetene i norske havner og havneterminaler * Gjennomføre det internasjonale regelverket på en korrekt måte

10 Litt om prosessen Forskriftene er utarbeidet av Kystverket Referansegruppe Høring høsten 2012 Forskriftene fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29.mai 2013 Ikrafttredelse 1. juli 2013 Det er utarbeidet veiledere til forskriftene

11 DE STØRSTE ENDRINGENE (HVA ER NYTT?) Vi har nå fått to forskrifter: - én som inkorporerer Forordning 725/2004, og - én som transformerer Direktiv 2006/65 i norsk lovverk

12 Ny forskrift om sikring av havneanlegg For. 725/2004, ISPSkoden del A og deler av del B gjelder ordrett som norsk forskrift Disse finnes i norsk oversettelse på Kystverkets nettsider

13 Ny forskrift om sikring av havn Gjennomfører havnesikringsdirektivet (EU-direktiv 2005/65) Bestemmelsene i direktivet er tatt inn i den norske forskriften

14 DE STØRSTE ENDRINGENE (FORTS ) Mer fokus på mål enn middel -> Minimumskravene er fjernet -> Mer vekt på sårbarhetsvurderingen -> Større grad av funksjonskrav i forskriftene -> Tekniske/fysiske sikringstiltak i det enkelte havneanlegg vil bli fastsatt på bakgrunn av sårbarhetsvurderingen, og skal fremgå av den respektive sikringsplan

15 DE STØRSTE ENDRINGENE (FORTS ) Dispensasjonsbestemmelsen er fjernet Ny bestemmelse om unntak fra kravene til sikringstiltak (Ref. ISPS-koden del A 3.2.) Krav til opplæring for PFSO og PSO Krav til kursinnhold og kursholdere Generell tilsynshjemmel - fjernet krav til obligatorisk mellomliggende revisjon i stedet risikobasert tilsyn

16 Ansvar Eier ansvarlig Nytt: Ansvar kan overlates til operatør

17 DETTE INNEBÆRER BL.A. : a) De funksjonelle kravene til sikring som framgår av ISPS-koden del A 14.2 og 16.3 skal alltid oppfylles uavhengig av type havn/havneanlegg (d.v.s. hva som skal gjennomføres). b) De operasjonelle/fysiske sikringstiltakene, og dimensjoneringen av disse (d.v.s. hvordan det skal gjennomføres), vil kunne variere avhengig av type havn/havneanlegg, og ikke minst; avhengig av konklusjonene i sårbarhetsvurderingen.

18 FUNKSJONELLE KRAV Funksjonelle krav vil bl.a. si (Jf. ISPS-koden del A): Kontrollere adgangen til havneanlegget Overvåke havneanlegget, anker-/fortøyn.plasser Overvåke adgangsbegrensede områder Føre tilsyn med håndtering av last Føre tilsyn med håndtering av skipsforsyninger Tiltak for å hindre at våpen, farlige stoffer, o.a. ulovlige anordninger som det ikke er tillatt å frakte, blir brakt inn i anlegget eller ombord i et fartøy Tiltak for å hindre ulovlig adgang til anlegget, til fartøyer fortøyd i anlegget og til adgangsbegrensede områder i anlegget

19 OPERASJONELLE KRAV De operasjonelle/fysiske tiltakene viser hvordan de funksjonelle kravene blir oppfylt Havnene må forholde seg direkte til kravene i ISPSkoden, og det må legges større vekt på sårbarhetsvurderingen enn tidligere Dette betyr at hvilke konkrete sikringstiltak som er nødvendige for å oppfylle de funksjonelle kravene, vil avhenge av konklusjonene i sårbarhetsvurderingen

20 Adgangskontroll Det skal utarbeides et system som sikrer kontroll med adgangen til: Havneanlegget (ISPS-området) Adgangsbegrensede områder ( restricted areas )

21 Forts. adgangskontroll Kart og skilting Kontroll av identitet Bortvisning Offentlige tjenestemenn uhindret adgang ved tjenstlig behov dog legitimasjonsplikt

22 Gjennomsøking av bagasje, gods, kjøretøy og skipsforsyninger mv. Tiltak som kan gjennomføres om det skal gjennomføres og frekvens, avgjøres av PFSA Formål: Avdekke ulovlige gjenstander Stikkprøvekontroll frekvens angis i PFSP Kystverkets anbefalinger ->(passasjerferger, forsyningsbaser, petroleumsanlegg mv.) Alltid ved mistanke!

23 Visitasjon av personer Tiltak som kan gjennomføres Formål: Avdekke ulovlige gjenstander Stikkprøvekontroll frekvens Kystverkets anbefalinger (se foran) Alltid ved mistanke!

24 Forts. visitasjon Hva er visitasjon? - Besiktigelse og undersøkelse av en persons klær utenpå kroppen, veske og håndbagasje - bl.a. håndsøk Hvem kan utføre visitasjon? Særskilt opplærte sikkerhetskontrollører Vektere Politiet

25 Opplæring av PFSO/PSO Nye krav fra 1. januar 2014: - Må ha gjennomført og bestått godkjent kurs - Stilles strengere krav til type kurs/kursholder som godkjennes

26 Hva er en sikringshendelse? mistenkelig handling eller omstendighet som utgjør en trussel mot et skip, et havneanlegg eller en havn Hendelser av ulik karakter og omfang, vil være en flytende grense Hendelser som fremstår som mistenkelige og utenom det vanlige

27 Forts. sikringshendelse En god sikkerhetskultur er avgjørende! Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite

28 Eks. på sikringshendelser

29 Varsling av sikringshendelser Brevik VTS 24/7:

30 11 Åpner for unntak fra å gjennomføre noen av kravene i ISPS-koden Hvilke krav som kan unntas, besluttes av Kystverket på bakgrunn av en sårbarhetsvurdering (PFSA) Gjelder for havneanlegg som i hovedsak betjener skip i nasjonal fart, men kun sporadisk betjener skip i internasjonal fart Refererer seg til ISPS-kodens pkt. 3.2.

31 Hva sier ISPS-kodens pkt. 3 og spesielt 3.2.? 3. Anvendelse 3.1. Dette regelverket får anvendelse på: Følgende typer fartøyer i utenriks fart havneanlegg som betjener fartøyer i utenriks fart Hovedregelen er altså at alle havneanlegg som betjener fartøy i utenriks fart skal implementere ISPSkodens bestemmelser.

32 Hva sier ISPS-kodens pkt. 3 og spesielt 3.2.? Men, så har vi Art. 3.2.: Uten hensyn til bestemmelsene i art skal avtalestatene beslutte i hvilket omfang denne delen av regelverket får anvendelse på de havneanleggene som ligger på deres territorium, selv om de i hovedsak brukes av fartøyer som ikke er i utenriksfart, av og til må betjene fartøyer som anløper eller forlater havneanleggene i forbindelse med utenriks fart. Denne bestemmelsen gir statene anledning til å tillate en modifisert implementering ( ISPS-light ) i havneanlegg som hovedsakelig betjener nasjonal trafikk, men bare unntaksvis mottar skip i internasjonal trafikk. En slik beslutning skal imidlertid være basert på en sårbarhetsvurdering for det respektive havneanlegg.

33 Konklusjon 11 Kystverket vil utføre sårbarhetsvurderingene for havneanlegg som oppfyller kravene i 11 Hvilke krav de kan fritas for, vil avhenge av sårbarhetsvurderingen Havneanlegget skal ha en sårbarhetsvurdering, en sikringsplan og en sikringsleder, men kan ha færre/mindre sikringstiltak enn det som fremgår av ISPS-kodens krav

34

35

36

37 Tilsvarende sikringsordninger 12 Begrenset eller spesiell drift Fokus på de operasjoner som utføres Fabrikker eller kaiområder uten hyppig drift Andre, men like effektive sikringstiltak

38 Ny forskrift om sikring av havn Gjennomfører havnesikringsdirektivet (EU-direktiv 2005/65) Bestemmelsene i direktivet er tatt inn i den norske forskriften

39 Formål Forebygge og hindre sikringshendelser Styrke sikringen i de delene av havnen som ikke er omfattet av EU-forordning 725/2004 Underbygge de sikringstiltakene som allerede er iverksatt

40 Alle havner med ett eller flere ISPSgodkjente havneanlegg Virkeområde

41 Unntak fra virkeområdet Militære installasjoner Havner der grensene er sammenfallende med grensene for det ISPS-godkjente havneanlegget

42 Havnesikringsmyndighet Alle havner som omfattes av forskriften skal ha en havnesikringsmyndighet Ansvarlig for at oppgaver og forpliktelser overholdes

43 Havnesikringsmyndighet hvem? Vanligvis eier eller operatør Ved flere eiere/operatører: Kystverket utpeker.

44 Havnesikringsmyndighet - oppgaver Ansvarlig for at alle oppgaver og forpliktelser som følger av forskriften overholdes, bl.a.: - Sørge for havnesårbarhetsvurdering (PSA) - Utarbeide en havnesikringsplan (PSP) - Utpeke sikringsleder (PSO)

45 Sanksjoner og straff Pålegg om retting Midlertidig forbud om betjening av skip i internasjonal fart Tilbaketrekking av godkjenning Tvangsmulkt Straff