Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB.
|
|
- Gunnar Farstad
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017
2 Justis- og beredskapsdepartementet DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NUSB - Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap
3 Innhold Øvelsesplanlegging fra A til Å nesten, Hvordan øve så enkelt som mulig, Hvordan ivareta en god planprosess for øvelser.
4 MSB (2017)
5 DSB (2016)
6 Utdrag fra ISPS-koden (del A) 18.3 Det skal gjennomføres øvelser med jevne mellomrom, 18.4 Havneanleggets sikkerhetsansvarlig skal delta i øvelser med jevne mellomrom.
7 Utdrag fra ISPS-koden (del B) 18.4 Hensikt med øvelse er å sørge for tilstrekkelig kompetanse og for å påvise mangler ved sikkerheten, 18.5 Trening på elementer fra sikkerhetsplanen skal gjennomføres minst hver tredje måned, 18.6 Øvelser som er åpent for deltagelse fra andre relevante aktører skal gjennomføres minst én gang i året, med maks. 18 måneders mellomrom, Disse skal være en prøve på kommunikasjon, samordning, ressurstilgjengelighet og reaksjoner.
8 Hva er en øvelse?
9 «Det kommer tydelig frem at forskjellige grupperinger[ ] bruker forskjellige begreper som kan ha lik betydning, og like begreper som kan ha forskjellig betydning» Forsvarets Forskningsinstitutt (2015): Rapport 2015/00923 Tilnærminger til risikovurdering for tilsiktede uønskede handlinger. Side 42
10 Hva er en øvelse? «En øvelse består av planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging i etterkant av en tidsavgrenset aktivitet der hensikten er å bedre krisehåndteringsevnen, innad i organisasjonen og/eller i samvirke med andre institusjoner eller virksomheter.» (DSB, 2016) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2016: Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Side 10.
11 Øvelse vs. trening Øvelse omhandler organisasjoners kunnskaper og ferdigheter Trening er når individers kunnskaper og ferdigheter prøves og videreutvikles
12 Øvelsesgrunnlag
13 Selv enkle øvelser skal ha et læringsutbytte, For å få læringsutbytte må vi sette ord på hva vi skal øve på, via: Hensikt, Øvingsmomenter, Målsettinger, Indikatorer.
14 Punkt 1: Hensikt Hvorfor gjennomfører vi denne øvelsen? Hva skal øvelsen tjene til, og for hvilken målgruppe? Hensikten skal være ledende for det videre øvelsesarbeidet. Eksempel: Hensikten med øvelsen er å tilføre teoretisk og praktisk beredskapas kompetanse til nye medlemmer av kriseledelsen.
15 Punkt 2: Øvingsmomenter Hvilke funksjoner, rutiner, handlinger eller lignende ønsker vi å fokusere på i øvelsen? Eksempler på øvingsmomenter: Samvirke, Mediehåndtering, Vurderingsevne, Kommunikasjon.
16 Punkt 3: Målsettinger Hva ønsker vi å ha oppnådd med øvelsen? Hva er ønsket slutt-tilstand? Hvordan ønsker vi at øvelsen skal ha virket på ferdigheter, egenskaper, kunnskap og lignende? Eksempel på målsetting: Økt evne blant kriseledelsen til å utøve samvirke internt og med eksterne aktører, Oppnådd god forståelse i kriseledelsen for utfordringer knyttet til håndtering av ansatte og pårørende i en krise.
17 Punkt 4: Indikatorer Man kan måle til hvor stor grad en målsetting er oppnådd via indikatorer, Eksempel: Øvingsmoment: Strukturert krisehåndtering i kriseledelsen, Målsetting: Effektiv etablering av kriserommet, Indikator: Tid fra varsling til kriserommet er etablert og kriseledelse opperativ.
18 Øve enkelt: Enkelt øvelsesgrunnlag 1. Hvorfor skal vi øve? 2. Hvilke evner skal øves? 3. Hva ønsker vi å oppnå? 4. Hvordan måler vi oppnåelse?
19 Øvelsesform
20 Øvingsformer Funksjonsøvelser, Diskusjonsøvelser, Spilløvelser, Fullskalaøvelser.
21 Fullskalaøvelse Realistisk øvelse i felt, i sanntid, Gir mulighet for å øve strategisk, taktisk og operativt nivå sammen, Ekstremt ressurskrevende, men gir også de mest virkelighetsnære øvelsene.
22 Funksjonsøvelse Tester spesifikke funksjoner gjennom praktisk gjennomføring, Tids- og ressurseffektivt, men isolert og ofte kunstig læring, Bør sees i sammenheng med andre øvelsesformer
23 Diskusjonsøvelse Deltakerne diskuterer problemstillinger på bakgrunn av et scenario og gitte problemstillinger, Diskusjonene styres av en øvingsleder, Gir mulighet for gjennomgang av komplekse utfordringer, planer og rutiner. Men: Gir lite innsikt i realistisk, hektisk krisehåndtering.
24 Spilløvelse Simulerer en reel krisesituasjon på stabsnivå, Deltagerne skal håndtere krisen så realistisk som mulig, Deltagerne øver mot en spillstab ; Krever noe tid og ressurser, men er skjæringspunktet mellom ressurseffektivitet og realisme.
25 Øve Enkelt: Enkel øvelsesform Diskusjonsøvelser er fullverdige øvelser i seg selv, Det er viktigere at øvelsesdeltagere lærer av øvelsen, enn at vi prøver å strekke oss til mer komplekse øvelser enn vi evner.
26 Øve Enkelt: Enkel øvelsesform Kilde: Bjørn Pollestad og Tommy Steinnes (2012) - Masteroppgave UiS, "Øvelse gjør mester?"
27 Hendelsesforløp
28 Hendelsesforløp Under en øvelse vil deltagerne bli utfordret på å håndtere en simulert situasjon via en rekke innspill fra øvelsesledelsen, Disse stykkes gjerne opp i: Scenario, Hendelser, Episoder.
29 Scenario Scenario beskriver situasjonen som skaper rammen, eller bakteppet, for øvelsen, og er historien som driver øvelsen fremover, Desto større øvelse, desto større scenario.
30 Hendelser og episoder Hendelse Øvelsens scenario omfatter flere selvstendige hendelser som bidrar til å skape kompleksitet i krisen. Episoder Små situasjoner som oppstår som konsekvens av hendelsene. Skaper realisme Foto: shipspotting.com
31 Scenario, hendelser og episoder Scenario Hendelse Hendelse Episode Episode Episode
32 Øve enkelt: Enkelt scenario 1. Hva skal være rammen (scenario) for øvelsens problemstillinger? 2. Hvilke problemstillinger (hendelser) skal deltagerne bli stilt ovenfor? 3. Hvilke ekstra utfordringer (episoder) kan vi legge til for å gjøre problemstillingene realistiske?
33 Gjennomføring
34 OBSERVASJON KONTROLLER ROLLE- SPILLERE VEILEDNING ØVINGS- LEDELSE DELTAGERE SPILLSTAB I FELT
35 REAKSJON ØVINGSLEDER INNSPILL DELTAGERE
36 Dreiebok Enkleste måten å gjøre øvelser ryddige og organiserte er ved bruk av dreiebok, Dreieboken er et arbeidsverktøy for øvingsledelsen, en oversikt over planlagte innspill under øvelsen, Systematisering av hendelser og episoder, Sørger for bevist kobling mellom innspill og øvingsmomenter.
37 Innspill # DREIEBOK FOR ØVELSE Innspill overskrift Avsender Mottaker Øvingsmoment Ønsket Handling Faktisk handling 1. Lossekran mister tank med svovelsyre * * * * * 2. Stor alarm utløses på havneanlegget Vaktsentral Alle Varsling, Mobilisering Varsle de som ikke er til stede, mobiliser krisestab 3. Havnedirektøren får informasjon om ulykken fra vaktsentral Vaktsentral Havnedirektør Proaktivitet, kommunikasjon, Ansvar Kommuniser til krisestab, legg plan for worst-case hendelse 4. Politiets operasjonssentral tar kontakt Politi OPS Sambandsvakt/ Liaison Samvirke Gi konsis og relevant informasjon 5. Haugesund Avis ringer og vil vite hva som skjer på havna. Haugesund Avis Pressevakt Mediehåndtering Gi avtalt pressesvar og henvis til politiet for ytterligere spørsmål
38 Øve enkelt: Enkel flyt, enkle verktøy Keep it simple, Kompleksitet er ikke et mål i seg selv, Ikke organiser større øvelser enn du har ressurser til å gjennomføre på en god og forsvarlig måte, Planleggingsverktøy skal være til hjelp, ikke et hinder.
39 Evaluering
40 Kilde: Bjørn Pollestad og Tommy Steinnes (2012) - Masteroppgave UiS, "Øvelse gjør mester?"
41 Øvelse, oppfølging, og opplæring Man får erfaring av å utføre en øvelse, men erfaring leder ikke automatisk til læring, Øvelse uten oppfølging har begrenset verdi, Erfaringer fra øvelse må settes i system, Man må identifisere, bearbeide og presentere erfaringene som gjøres under øvelsen slik at læring finner sted.
42 Evaluering - After-action review Debriefing/Defusing/Hot-Washup/ Førsteinntrykkssamling, Rett etter øvelsen er avsluttet, Målet er å gi og samle førsteinntrykk, Bearbeiding av informasjon kommer senere, Hjelper deltagere å fordøye opplevelsen, Blir fort kaotisk: styres av evalueringsleder.
43 Evalueringsrapport og plan for oppfølging Kort oppsummering av øvelsens hensikt, målsettinger og forløp, Sammendrag av nødvendige forbedringstiltak, Frist for iverksetting og lukking av forbedringspunkter, Fastsetting av ansvar. «Oppfølgingen må ikke anses som fullført før endringer er iverksatt og implementert i dokumenter og organisasjon.» Fra NVE (2015) - Øvelser
44 Kilde: NSO (2013) Faghefte - Øvelser
45 Øve enkelt: Enkel evaluering 1. Samle inntrykk under øvelsen, 2. Gjennomgå øvelsen med deltagerne umiddelbart etter, 3. Fyll ut evalueringsskjema litt tid etter øvelsen, 4. Sett tidsfrist og ansvar for lukking av forbedringspunkter.
46 Oppskrift for å Øve Enkelt: 1. Fastsett: Hensikt Øvingsmomenter Målsetting og indikator 2. Velg øvelsesform: Husk lavterskelmulighetene 3. Velg scenario 4. Lag dreiebok med hendelser og episoder 5. Gjennomfør 6. Evaluer med deltagere, oppsummer forbedringspunkter i rapport.
47 Spørsmål?
48 Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017
Planlegging av øvelser
Planlegging av øvelser Håkon Styri Seniorrådgiver Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Målsetning IKT-beredskapsøvelse gjennomføres minst en gang per år 29,2 prosent i 2014 33,3 prosent i 2016
DetaljerØvingsseminar 05.02.15
Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerISPS-NYTT FRA KYSTVERKET. «Øve enkelt» 23. mars «Øve enkelt» I dette nummeret
NUMMER 1 2018 FRA 23. mars 2018 I dette nummeret Ny utgave av Kystverkets sjekkliste for godkjenning av sikringsplan og tilsyn Bruk av AIS data Har du tips til saker? er et konsept som er utarbeidet av
DetaljerBeredskapsøvelser rammeverket
Beredskapsøvelser rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet
DetaljerTittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Funksjonsøvelse
TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Funksjonsøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller
DetaljerØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark
ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle
Detaljer«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»
«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» Bjørn Ivar Kruke, Universitetet i Stavanger All forebygging, forberedende beredskapsarbeid,
DetaljerPsykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst
Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Teori er når man forstår alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen forstår hvorfor.
DetaljerBeredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten
Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap
DetaljerErfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune
Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.
DetaljerBeredskapsøvelser. Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 10. April 2018
Beredskapsøvelser Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 10. April 2018 Innhold Hvorfor gjennomføre øvelser? Oversikt over øvelsesformer Planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser
DetaljerNIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse. Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet
NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet 18.04.2018 Agenda 18. april Kl. 10:00 Velkommen! v/difi Foredrag v/pst Presentasjon av øvelse v/difi
DetaljerØvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag
Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering
DetaljerKrav til utførelse av Beredskapsøvelser
Krav til utførelse av Beredskapsøvelser 1. Hensikt Hensikten med beredskapsøvelser er å kontrollere at beredskapen fungerer etter sin hensikt. Beredskapsøvelser fungerer som grunnlag for å evaluere og
DetaljerBEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?
BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016
DetaljerSørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet
Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...
Detaljer1 Innledning Bakgrunn Hvorfor øvelser Ansvar Øvingsplan... 4
Et faghefte fra NSO Øvelser Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Hvorfor øvelser... 3 1.3 Ansvar... 4 1.4 Øvingsplan... 4... 5 2 Forberedelse... 6 2.1 Uønskede hendelser... 6 2.2 Rammebetingelser...
DetaljerTilsiktede uønskede handlinger
Tilsiktede uønskede handlinger Innledning til øvelse NIFS 2016 Hva skal jeg snakke om? Hendelsesforløp Sett fra virksomheten Sett fra trusselaktøren ISO/IEC 27035 Beredskapsplaner Beredskapsorganisasjon
DetaljerUke 4, januar ( )
Uke 4, januar (22. 26.) Innhold INNLEDNING... 3 TIDSPUNKT... 3 MANDAT/BAKGRUNN... 4 DELTAGERE OG MÅLGRUPPE... 4 HENSIKT MED ØVELSEN... 4 ØVINGSMOMENTER... 5 MÅLSETTING... 5 ØVINGSSTED- OG TID... 5 SCENARIO
DetaljerØvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag
Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets
DetaljerØvelser. En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen
Øvelser En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen 39 2015 R A P P O R T Øvelser Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Ann Kristin
DetaljerTittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier
2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,
DetaljerInnhold. Beredskapsøvelser. Om denne samlingen. Om denne samlingen. Hvorfor skal vi øve? Om denne samlingen. Hvorfor gjennomføre øvelser?
Innhold Beredskapsøvelser Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 5. September 2018 Om denne samlingen Hvorfor gjennomføre øvelser? Oversikt over øvelsesformer Planlegging, gjennomføring
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerFYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag
FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger
DetaljerTittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni denne boksen. Metodehefte: Lokal øvingsleder TEM A GJENNOMFØR ING OG EVALUER ING AV ØVELSER.
TEM A VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØR ING OG EVALUER ING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Lokal øvingsleder skrives inni denne boksen Oktober 2018 Datering, undertittel, ingress
DetaljerØvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes
Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,
DetaljerHvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?
Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget
DetaljerFYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017
FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerEksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune
Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune 1 Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA
Detaljer«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver
«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerVeileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser
Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser Denne veilederen tar for seg hvordan man kan planlegge og gjennomføre øvelser med tema informasjonssikkerhet. Det forutsettes ikke at leseren har
DetaljerErfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB
Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser
DetaljerTittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier
2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,
DetaljerRuters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef
Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering
DetaljerOrkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012
Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerTittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Diskusjonsøvelse
TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Diskusjonsøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller
Detaljer(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014
(Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen
DetaljerØvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap
Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerBeredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen
Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord
DetaljerHvordan komme i gang med beredskapsøvelser
Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Trude Haug 1.11.2016 1 Driftsassistanse VA i nordre Nordland Samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommuner i nordre Nordland. Vi har 27 kommuner som medlemmer.
DetaljerSystematisk tilnærming til samvirkeøvelser
Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser Morten Sommer Brannvesenkonferansen 2014 10.03.2014 Systematisk beredskapsarbeid ROS-analyse Evaluering Beredskapsplan Normaliserende tiltak Øvelser Skadebegrensende
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerHVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap. Bergen kommune. Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015
Samfunnssikkerhet og beredskap Bergen kommune Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015 Svar på utfordringene: Hva er utfordringene med å arbeide innenfor samfunnssikkerhetsfeltet? 1: Fravær
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen
DetaljerMål for øvelsen del 1 og 2
SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerKritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB
Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerPolitiets rolle, organisering, samhandling og beredskap
Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon
DetaljerTrong for ny organisering av beredskapsarbeidet
Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn
DetaljerVERKTØY FOR EVALUERING
VERKTØY FOR EVALUERING Fagdag om evaluering - Fylkesmannen i Vestfold ERIK SUNDET, BDO RÅDGIVNING 20.10.2016 1Sid AGENDA EN VERKTØYKASSE FOR EVALUERING EVALUERINGSKRAV ETTER LOV OG FORSKRIFT AFTER ACTION
DetaljerSamhandling på lokalt nivå - hendelse som berørte Universitetet i Sør-Øst Norge
Samhandling på lokalt nivå - hendelse som berørte Universitetet i Sør-Øst Norge Bjørnulf Stokvik Fagleder beredskap Infrastrukturadelingen 12.06.2019 1 KD har bedt oss fokusere på tre forhold Hvordan håndterte
DetaljerBeredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerUtfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerOrganisatorisk læring!
Organisatorisk læring! Hvordan planlegge og gjennomføre øvelser? Fylkesberedskapsrådet i Hordaland 20. Januar 2017 23.01.2017 Konklusjon: Det skjer lite eller ingen organisatorisk læring etter større
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerRedningskonferansen 29. september 2014
Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerØvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009)
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsstaben Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009) Øvingsdirektiv 1 1. INNLEDNING Øvelsen foregår som en opptrappingsøvelse med tidssprang. Spilldatoer:
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerSystematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring
Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke
DetaljerOppsummering av Øving Hordaland 2013
Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
Detaljer«Føre var» Risiko og beredskap
«Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,
DetaljerTrusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune
Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
DetaljerVarsling av sikringshendelser
NUMMER 2 2014 FRA 11. juni 2014 I dette nummeret PFSO-samlinger i Kystverket Sørøst ROS Trøndelag 2014 Godkjente kursholdere Tett på Anfinn Økland Kystverket la i begynnelsen av juni foreløpig siste hånd
Detaljer021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"
021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"
DetaljerIndustrivern effektiv egenberedskap
Industrivern effektiv egenberedskap Møte om branner i avfallsanlegg, 21. mai 2019 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen Hva er industrivern? Industrivernet er industriens
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
DetaljerRisiko, sårbarhet og beredskap
Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet
DetaljerØvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur
Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerHva er sikkerhet for deg?
Sikkerhet Hva er sikkerhet for deg? Foto: Rune Kilden Foto: Øystein Grue Bane NORs sikkerhetspolitikk Bane NOR arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerheten, for å unngå skade på menneske,
DetaljerØvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Øvingsserie «Ekstremvær» 2014-17 Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Beredskapsstaben Temadag om ekstremvær 14. juni 2016 Hvorfor er vi her i dag? Hensikten med dagen er å gi alle deltakerne et faglig påfyll
DetaljerØvelse som arena for læring
Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet
DetaljerNorsk olje og gass plan for opplæring. Beredskapsledelse repetisjonskurs
Norsk olje og gass plan for opplæring Beredskapsledelse repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Beredskapsledelse repetisjon Side: 2 FORORD Denne plan
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det
DetaljerØvelse Østlandet 2013
Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen
DetaljerNasjonal CBRNEstrategi
Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del
DetaljerRAPPORT ETTER ØVELSE. - øvelse med Sigdal kommunes kriseledelse. Gjennomføring oktober 2017
RAPPORT ETTER ØVELSE - øvelse med Sigdal kommunes kriseledelse Gjennomføring 16. -18. oktober 2017 1 Innledning Bakgrunn Kgl. res. av 19. juni 2015 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
DetaljerØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX
ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet
DetaljerForvaltning for samfunnssikkerhet
Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet
DetaljerVarslingsøvelse Evalueringsrapport
Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta
DetaljerSkagEx 11. Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering
SkagEx 11 Tor Honningsvåg Beredskap og krisehåndtering SkagEx11 i korte trekk Initiert via tildelingsbrevet fra Justisdepartementet (SNØ 2011) Scenarioet er et av 9 i NRB Skipsulykke brann og kollisjon
Detaljer