Innhold. Beredskapsøvelser. Om denne samlingen. Om denne samlingen. Hvorfor skal vi øve? Om denne samlingen. Hvorfor gjennomføre øvelser?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Beredskapsøvelser. Om denne samlingen. Om denne samlingen. Hvorfor skal vi øve? Om denne samlingen. Hvorfor gjennomføre øvelser?"

Transkript

1 Innhold Beredskapsøvelser Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 5. September 2018 Om denne samlingen Hvorfor gjennomføre øvelser? Oversikt over øvelsesformer Planlegging, gjennomføring og evaluering av en diskusjonsøvelse Planlegging, gjennomføring og evaluering av en spilløvelse 2 Om denne samlingen Om denne samlingen Teoretisk gjennomgang av planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser Praktisk øvelse 1: Utarbeide et prosjektforslag til en øvelse i egen organisasjon, inkludert øvingsdirektiv Legg spesiell vekt på å identifisere hensikt og mål! Praktisk øvelse 2: i å utarbeide scenario og å trekke spillbare elementer ut av en slik beskrivelse Teorien er basert på DSBs metodehefter om beredskapsøvelser Målet med samlingen er å øve opp tilstrekkelige ferdigheter til å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere en beredskapsøvelse i egen organisasjon slik KDs tildelingsbrev stiller krav om KD er ikke opptatt av øvelsesform, men ønsker at øvelsen har et omfang og en kompleksitet som tilsier at virksomheten normalt ville ha satt krisestab Presentasjon av gruppearbeid i plenum 3 4 Hvorfor skal vi øve? Hvorfor skal vi øve? Kunnskapsdepartementet stiller krav om gjennomføring av kriseøvelser i tildelingsbrevet til offentlige universiteter og høgskoler En del ting vi driver med i UH-sektoren stiller krav til IKT-messig kontinuitet Å etablere kontinuitet- og beredskapsplaner (KBP) uten å øve på disse har lite for seg Øvelser er et velegnet virkemiddel for å bedre virksomhetens evne til å håndtere kriser Gjennom øvelser kan vi teste og videreutvikle systemer, funksjoner og kompetanse og påvise effekt av gjennomførte tiltak og endringer Å gjennomføre øvelser er lærerikt. Dette gjelder både for planleggings- og utførelsesfasen 5 6 1

2 Hvilke fallgruver står åpne hvis man velger å håndtere uønskede hendelser ad hoc? Typer øvelser Noen går bananas Uheldig sammensatt kriseledelse Misforståelser Lekkasjer til media Manglende beslutningsmyndighet Teknologisvikt Feil fakta Funksjonsøvelse Diskusjonsøvelse Spilløvelse Fullskala øvelse 7 8 Funksjonsøvelse Diskusjonsøvelse (aka «Table-top», «dilemmaøvelse», «seminarøvelse») Prøve ut en eller flere funksjoner i en virksomhet Deltakere i øvelsen gjennomfører praktisk det som er beskrevet i planverket: Teste varslingsplaner og systemer Teste samband Teste ny metodikk Teste beslutningsprosesser innen og mellom organisasjoner Teste funksjon eller teknikk Teste sjekklister og deler av et planverk Lite ressurskrevende både med hensyn til planlegging, gjennomføring og evaluering Øvingsdeltakerne diskuterer en problemstilling på bakgrunn av et scenario Alle deltakere samles i ett felles rom, og all kommunikasjon skjer der inne En øvingsleder presenterer problemstillinger enten muntlig eller på papir/skjerm/lerret Ingen tiltak skal iverksettes, og ingen kontakt skal tas utenfor rommet Diskusjonene bør styres av øvingslederen og viktige funn underveis bør noteres ned av en referent Øvingsformen er godt egnet til å identifisere hensiktsmessige rutiner for samarbeid og hvordan samarbeid bør skje Varighet: fra et par timer til en dag Krever litt forberedelser med å utvikle et hensiktsmessig og realistisk scenario, men er ellers lite ressurskrevende 9 10 Spilløvelse Et slags rollespill som foregår i sitt eget univers, frikoplet fra en virkelige verden Spillere (de som skal øves) Motspillere (de som representerer omgivelsene) Spillet drives fremover av ulike hendelser som spillerne skal forholde seg til Hendelsene er hentet ut av et scenario som er utviklet på forhånd og som er ukjent for spillerne Spillerne skal forholde seg til hendelsene i henhold til sine vante roller og planverk som om det hadde dreid seg om virkelige hendelser Det skal ikke foretas handlinger på systemer eller utstyr som ikke er satt opp spesielt som en del av øvelsen Det er ikke tillatt å kommunisere utover øvingsuniverset Forholdsvis ressurskrevende å organisere Dette er selvsagt avhengig av øvelsens omfang Fullskala øvelse Denne øvingsformen inneholder alle elementene som inngår i en spilløvelse I tillegg kommer funksjoner (gjerne på taktisk nivå) som utfører et praktisk arbeid Gjennomføres alltid i sann tid, og under øvelsen benyttes bekledning, arbeidsmetoder og utstyr som man bruker til vanlig Organiseres ofte som iscenesetting av et skadested/ulykkessted hvor spillerne skal øves i sine vanlige roller Øvingsformen brukes ofte av redningstjeneste, politi, helsevesen og forsvar Meget ressurskrevende, både i form av tid, penger og personale. Dette gjelder for alle faser i øvelsen Oppside: Meget lærerikt! Ullent? Det vil forhåpentlig bli klarere etter hvert J

3 Hvilken øvingsform bør vi velge? Dette er selvsagt avhengig av hva man ønsker å oppnå! Tilgang på ressurser veier ofte tungt Penger, personell og tid Funksjons- og diskusjonsøvelser er godt egnet for små og gjerne ensartede grupper og hvor man ønsker å øve på spesielle ferdigheter Spilløvelser vil være godt egnet hvis man ønsker å involvere flere fagdisipliner og/eller flere deler av virksomheten Fullskala øvelser er for viderekommende, det er trolig ikke lurt å organisere sin første øvelse rundt denne modellen i hvert fall hvis man ikke har bistand fra folk som har gjort dette før Sjekkliste for valg av øvingsform Hva er hensikten med øvelsen? Hvorfor skal vi øve? Hva er målet med øvelsen? Hva ønsker man oppnå med øvelsen? Hvordan skal vi nå målet? Hvilket scenario skal vi bygge øvelsen omkring? Litt mer om øvingsformen Passer godt til: Øke kunnskapen om planverk Identifisere eventuell ulik forståelse og bruk av planverk Planlegging, gjennomføring og evaluering av en diskusjonsøvelse Identifisere ansvars- og rolleforståelse Forberede kommende øvelser Resonere rundt spesielle moment/spørsmål Diskutere risiko- og sårbarhetsanalyser og mulige hendelser som kan ramme organisasjonen Passer mindre godt til: Problemstillinger som utvikler seg over tid Problemer som involverer flere fagdisipliner og som må samarbeide for å finne løsninger Teste/fastslå rutiner Siden en diskusjonsøvelse ikke gjennomføres i realtid, må alle elementer som krever dette velges bort Kan kombineres med andre øvingsformer! Oppstartsmøte Formål: Samle aktørene som skal delta i øvelsen Få innspill på hva aktørene ønsker å øve på Innhente ønsker om øvelsens innhold Før planleggingen starter bør følgende avklares: Behovet for å øve Retningslinjer for øvelsen Hensikt Scenariotema Tidsbruk

4 Planleggingen er en strukturert prosess som fordrer at ulike deler av øvelsen planlegges i en viss rekkefølge Antall planleggere er avhengig av hvor mange aktører som skal delta i øvelsen Typisk 2 5 personer som er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelsen Det kan være nyttig å gjennomføre flere planleggingsmøter under veis Det forutsettes at planleggerne driver arbeidet med øvelsen framover mellom møtene Møtene fungerer som en avsjekk av igangsatte oppgaver, samt å peke ut veien videre Tentativ dagsorden for planleggingsmøte 1: Øvingsleder presenterer eventuelle oppdateringer siden oppstartsmøtet Informasjon om øvelsens hensikt Informasjon om rammefaktorer Workshop om scenario Tentativ dagsorden for planleggingsmøte 2: Øvingsleder presenterer eventuelle oppdateringer siden forrige møte Informasjon om arbeidet med scenarioet Definere hvordan øvelsen skal evalueres Øvingsdokumenter Tentativ dagsorden for planleggingsmøte 3: Diskusjonsleder presenterer eventuelle oppdateringer siden forrige møte Øvingsdirektivet gjennomgås Gjennomgang av innspill til scenariet Tidspunkt for gjennomføring av øvelsen Hvem skal delta i øvelsen? Hvilke lokaler skal benyttes Øvingsdirektiv Til en mindre diskusjonsøvelse er det tilstrekkelig å utarbeide et enkelt øvingsdirektiv: Om øvelsen Deltakere Hensikt (og eventuelt mål) Scenario Gjennomføring av øvelsen Evaluering Spørreskjema til bruk i evaluering/oppsummering Evalueringsrapport, eventuelt oppsummeringsnotat Øvingsdirektiv Hensikt og mål Scenarioarbeidet Hensikt: Skal være et svar på spørsmålet «hvorfor vil vi øve?» Hva er anledningen eller årsaken til at øvelsen skal gjennomføres? En diskusjonsøvelse kan ha flere hensikter, for eksempel: Mål: Diskutere mulige problemstillinger knyttet til et IKT-angrep på organisasjonen Diskutere mulige problemstillinger knyttet til utilgjengelige eller ødelagte informasjonseiendeler Oftest ikke nødvendig å formulere i diskusjonsøvelser, bruk tiden på å formulere hensikt(er) i stedet Den viktigste årsaken til dette er: Øvingsformen er ikke spesielt godt egnet til å øve evner Aktørene som deltar i øvelsen er oftest ikke bemannet eller organisert slik de normalt ville ha vært i en krisesituasjon I en diskusjonsøvelse skal man diskutere spesifikke og generiske problemstillinger Man skal ikke befatte seg med spill eller simulerte håndteringer av situasjoner Dette forenkler scenarioarbeidet vesentlig i forhold til spilløvelser Et formålstjenlig scenario for diskusjonsøvelser kan være begrenset til: Forhistorie/bakteppe Fakta

5 Scenarioets ulike komponenter Forslag til innspill/problemstillinger Forhistorie/bakteppe: Beskrivelse av en reell situasjon, risikoforhold, politiske forhold, og så videre Forhistorien presenteres for øvingsdeltakerne med det samme øvelsen starter Hensikten er å skape en ramme omkring problemstillingene som skal diskuteres Fakta: Beskrivelse av den virkeligheten som gjelder for øvelsens scenario. Kan bestå av teknisk informasjon, kart, skisser, tegninger Eksempel: Mørketallsundersøkelsen Antall registrerte dataangrep i Norge i 2017 Hvordan disse angrepene rammet og konsekvenser av dette Antall ansatte som jobber med IKT sikkerhet Eksempel på formulerte hensikter: Identifisere eventuelle uklarheter relatert til ansvar- og myndighet i organisasjonen Diskutere mulige problemstillinger knyttet til håndtering av et IKT-angrep på virksomheten Drøfte utfordringer relatert til kommunikasjon og håndtering av hendelser for eksempel overfor media Eksempler på innspill med utgangspunkt i disse hensiktene: Hvilke roller og ansvar har dere i håndtering av denne hendelsen? Hvilke aktører ville dere samarbeidet med i håndtering av dette IKT-angrepet? Hvem har ansvaret for å håndtere media og hva slags informasjon skal vi gi dem? Øvingsdagen Roller i diskusjonsøvelsen Diskusjonsleder Påse at alle deltakerne kommer til orde Deltakerne møter opp til fastsatt sted og tid Diskusjonslederen har ansvaret for gjennomføringen av øvelsen Hen er sjefen uavhengig av normal plassering i virksomhetens hierarki Hen skal IKKE delta i diskusjonen, men skal forholde seg nøytral og fokusere på gjennomføringen Ingen ulempe om diskusjonslederen er ekstern, men dette er ingen betingelse Må ikke opptre som saksekspert på noe vis, faren med det er at de øvede kan bli passivisert Vurdere regler, så som tegngiving vs fri diskusjon Bør være strukturert, objektiv, rolig, tydelig og lydhør for deltakernes ønsker Bedømme hvilke diskusjoner som er relevante og hvilke som bør avrundes eller avbrytes Bistå referenten Referent Skal fortløpende notere mens de øvede diskuterer Gi en kort oppsummering etter endt diskusjon, slik at misforståelser kan rettes opp så tidlig som råd Bistå i arbeidet med evalueringsrapporten Deltakerne Stille godt forberedt, være «på» Respektere taletid og tegngiving Vise respekt for andre deltakere og deres synspunkter Være aktiv Øvingsdagen Evaluering/oppsummering Forslag til dagsorden Velkommen og introduksjon Presentasjon av øvelsens hensikt Presentasjon av bakgrunn og scenario (v/diskusjonsleder) Diskusjon Oppsummering og avslutning Rapporten fra en diskusjonsøvelse bør først og fremst fange opp og belyse hvilke refleksjoner deltakerne gjorde seg rundt problemstillingene som ble diskutert Viktig at referenten har god kjennskap til hensikten med øvelsen slik av vedkommende kan notere viktige poenger som dukker opp under veis Hva var deltakerne enige/uenige om? På hvilke områder er det behov for avklaringer? Hvor møtte deltakerne utfordringer?

6 Eksempel på evalueringsnotat 1. Innledning og hensikt Beskrivelse av bakgrunnen for å gjennomføre øvelsen, samt presentasjon av øvelsens hensikt 2. Scenario Kort presentasjon av scenario og problemstillingene som øvingsdeltakerne ble stilt overfor 3. Oppsummering, konklusjoner og tiltak Planlegging, gjennomføring og evaluering av en spilløvelse Kort oppsummering av diskusjonen Vurdering og konklusjoner på bakgrunn av diskusjonen. Hva fungerte bra, hva fungerte mindre bra? Oppfølgingspunkter, ansvarlig avdeling og frister Litt mer om øvingsformen Spilløvelse i et nøtteskall En spilløvelse passer godt til å: Teste og/eller utvikle praktiske og konkrete problemstillinger og evner i krisehåndteringen Teste rutiner og systemer Teste samvirke med andre aktører og deres oppgaver i krisehåndteringen Utvikle samvirkeplattformer og modeller for informasjonsutveksling med andre aktører Utvikle, teste og dele situasjonsbilder så vel internt som mellom aktører Startpunkt Sørg for å få øvelsen forankret på rett nivå! Oppdraget skal være tydelig formulert før planleggingen starter Følgende momenter skal gjennomgås: Behovet for en øvelse Retningslinjer Hensikt og mål Scenario Ressursbruk Effekter for organisasjonen Et par gode råd på veien Planlegging av en øvelse er en strukturert prosess som fordrer at ulike deler av øvelsen planlegges i en viss rekkefølge Prosessen kan fremstå som ressurskrevende, men rekkefølgen på arbeidsoppgavene er god og behøver ikke være omfattende Ting Tar Tid! Øvelsesplanlegging er en modningsprosess Unngå unødvendig stress og tidsnød ved å sette av god tid til planleggingen Eks: Planleggingen av nasjonal øvelse IKT16 tok nesten ett år Gjennomføringen av selve øvelsen tok 2 to- dager «Plans are nothing; planning is everything» Dwight D. Eisenhower

7 Planleggingsorganisasjonen Planleggingsorganisasjon Lettvektsvariant Øvingsleder Styringsgruppe Scenarioutvikling Dreiebok Evaluering Mediaspill Observatører Oppstartsmøte Formål: Samle aktørene som skal delta i øvelsen Få innspill på hvilke funksjoner som aktørene ønsker å øve på Innhente ønsker om øvelsens innhold Planleggingsmøter/konferanser Øvingsdokumenter Det er nødvendig å beramme et antall møter hvor alle aktører møtes i løpet av planleggingsprosessen Dette kommer i tillegg til møtevirksomhet i de ulike arbeidsgruppene Formålet er: Sikre fremdrift i planleggingen Løse eventuelle problemer som har oppstått Sikre at mål og hensikt med prosjektet er ivaretatt Det er vanlig å ha 3 slike møter i løpet av planleggingsfasen Det siste møtet legges tett opp til selve øvelsen og skal sikre at alle «løst tråder» blir funnet og forankret Øvingsdirektiv Scenariodokumenter Dokumentasjon for motspillet Sambandskatalog Evalueringsdokumenter

8 Scenarioarbeidet Scenarioets ulike komponenter En historiefortelling som beskriver en rekke hendelser som er godt egnet til å øve aktørenes håndtering Bør ha følgende oppbygging: Fra normalsituasjon til krise Håndtering av krisen Fra krise til normalsituasjon Et godt scenario vil gjerne lykkes med å: Forhistorie/bakteppe Rammebetingelser og fakta Årsaker og konsekvenser Hendelser moment og innspill Disse utgjør samlet øvelsens dreiebok Forsterke kriseatmosfæren Introdusere spesifikke beslutningssituasjoner Fremkalle en spesiell individuell og/eller kollektiv adferd Arbeidet med scenarioet er «øvingshemmelig» Uheldig om informasjonen om hva som skal skje blir kjent for de som skal øves! Scenarioets deler Tidslinje med scenarioets hendelser og moment Hendelse: Scenarioets byggestein, en øvelse består av en eller flere hendelser med eller uten sammenheng. Eks: Brann i datarom, cyberangrep Moment: Øvelsens hendelser får ulike konsekvenser. Eks: En cyberhendelse mot finansnæringen kan få andre konsekvenser enn samme mot kunnskapssektoren. Hensikten med momentbeskrivelse er å forenkle formuleringen av innspill Innspill: Dette er meldinger/kontakt fra noen som ikke øver til en øvende organisasjon eller funksjon Eksempel på dreiebok (utdrag) Eksempel på innspill

9 Eksempel på vedlegg til innspill Motspillet Motspillet dimensjoneres etter at jobben med scenarioet er tilnærmet ferdig De ulike rollene i motspillet er imidlertid relativt faste, summen av disse aktørene kalles «spillstab» Øvingsleder: Har ansvaret for å lede og drive spillet på øvingsdagen Modulledere: Koordinerer arbeidet innenfor sin modul og er ansvarlig for giverne Givere: De som effektuerer innspillene til de som øves Responscelle: Representanter for virksomheter som ikke deltar i spillet, men som det er nødvendig å samhandle med for de øvede Lokal øvingsleder: Spillstabens forlengede arm på øvelser som har aktører spredt på forskjellige lokasjoner Lokaliteter og teknologi Evaluering Ingen vits i å begå feil hvis en ikke ønsker å lære av dem! I mindre spilløvelser kan hele motspillet med fordel befinne seg i samme rom I størrelse øvelser hvor motspillet er delt inn i moduler, kan separate møterom for ulike moduler være bra for både arbeidsro og oversikt Motspillet må disponere en del hjelpemidler: Telefoner (med mulighet for å avholde telefonkonferanser) Datamaskiner med utskriftsmulighet og tilgang til nett E-postkontoer som brukes i forbindelse med øvelsen Prosjektor Utpek et antall personer som får rollen som observatører som skal føre logg over det de ser og hører på øvelsesdagen, spesielt: Hva som skjedde? Interessante og viktige beslutninger som ble tatt Hendelser hvor aktørene tok kontakt med hverandre for å skape samhandling «Hot wash-up» - gjennomfør et møte i spillstaben, inkludert observatører, umiddelbart etter øvelsen - helst samme dag eller senest neste dag Få samlet inn og notert ned viktige observasjoner før de blir «forvrengt» eller glemt Skriv en rapport fra øvelsen med vesentlig vekt på: Måloppnåelse Funn Læringspunkter Forslag til aksjoner/endringer UNINETTs egne erfaringer med øvelser Vi har gjennomført to øvelser den siste tiden IKT16: objektet for øvelsen var UNINETT CERT HMS-øvelse: objektet for øvelsen var alle kritiske funksjoner i UNINETT AS Hovedtrekk fra begge øvelsene: Høy stressfaktor, folk opplevde øvelsen som meget realistisk Lyst til å lære mer om øvelser og øvelsesplanlegging? Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har utarbeidet en serie med metodehefter som gir en grundig innføring i emnet Anbefales! Folk fikk en masse informasjon å forholde seg til innimellom motstridende og til og med «fake news» Feil ble gjort! MASSE læringspunkter

Beredskapsøvelser. Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 10. April 2018

Beredskapsøvelser. Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 10. April 2018 Beredskapsøvelser Hvordan lage og gjennomføre øvelser i egen virksomhet? 10. April 2018 Innhold Hvorfor gjennomføre øvelser? Oversikt over øvelsesformer Planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Diskusjonsøvelse

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Diskusjonsøvelse TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Diskusjonsøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Funksjonsøvelse

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Funksjonsøvelse TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Funksjonsøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller

Detaljer

NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse. Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet

NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse. Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet NIFS Nettverk for Informasjonssikkerhet Tema: Øvelse Barbro Lugnfors Seksjon for informasjonssikkerhet 18.04.2018 Agenda 18. april Kl. 10:00 Velkommen! v/difi Foredrag v/pst Presentasjon av øvelse v/difi

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark

ØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle

Detaljer

Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB.

Øve Enkelt. Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser. 14. November Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB. Øve Enkelt Enkle og tilgjengelige beredskapsøvelser Mathias Johnsen, Seniorrådgiver NUSB 14. November 2017 mathias.johnsen@dsb.no Justis- og beredskapsdepartementet DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Planlegging av øvelser

Planlegging av øvelser Planlegging av øvelser Håkon Styri Seniorrådgiver Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Målsetning IKT-beredskapsøvelse gjennomføres minst en gang per år 29,2 prosent i 2014 33,3 prosent i 2016

Detaljer

«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»

«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» «Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» Bjørn Ivar Kruke, Universitetet i Stavanger All forebygging, forberedende beredskapsarbeid,

Detaljer

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst Teori er når man forstår alt, men ingenting fungerer. Praksis er når alt fungerer, men ingen forstår hvorfor.

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser

Krav til utførelse av Beredskapsøvelser Krav til utførelse av Beredskapsøvelser 1. Hensikt Hensikten med beredskapsøvelser er å kontrollere at beredskapen fungerer etter sin hensikt. Beredskapsøvelser fungerer som grunnlag for å evaluere og

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Beredskapsøvelser rammeverket

Beredskapsøvelser rammeverket Beredskapsøvelser rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Spilløvelse

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Spilløvelse TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Spilløvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller annen

Detaljer

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier

Tittel Sted Form Formål og scenario Aktører Eier 2015 Vår 5. februar 12. februar 29. april ØVINGSKALENDER 2015-2018 tabellform s Bakklandet Trondheim Diskusjonsøvelse Scenario basert på DSBs Nasjonalt risikobilde 2013, Kvikkleireskred i by. Øve samhandling,

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Fullskalaøvelse

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni Oktober denne boksen. Metodehefte: Fullskalaøvelse TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Fullskalaøvelse skrives inni Oktober 2016 denne boksen Datering, undertittel, ingress eller

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009)

Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009) Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsstaben Øvelse SØRUM 2009 (Reell øvingsdato 15. mai 2009) Øvingsdirektiv 1 1. INNLEDNING Øvelsen foregår som en opptrappingsøvelse med tidssprang. Spilldatoer:

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Sørfold kommune Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet Innhold Innledning... 3 1. Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner i Sørfold kommune... 3 2. Opplæringsplan samfunnssikkerhet og beredskap...

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni denne boksen. Metodehefte: Lokal øvingsleder TEM A GJENNOMFØR ING OG EVALUER ING AV ØVELSER.

Tittel 30 pt for. rapportmaler. skrives inni denne boksen. Metodehefte: Lokal øvingsleder TEM A GJENNOMFØR ING OG EVALUER ING AV ØVELSER. TEM A VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØR ING OG EVALUER ING AV ØVELSER Tittel 30 pt for Metodehefte: rapportmaler Lokal øvingsleder skrives inni denne boksen Oktober 2018 Datering, undertittel, ingress

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Øvelser. En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen

Øvelser. En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen Øvelser En veiledning i hvordan planlegge og gjennomføre øvelser innen energiforsyningen 39 2015 R A P P O R T Øvelser Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Ann Kristin

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget

Detaljer

Tittel 30 pt for rapportmaler. Grunnbok: TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER

Tittel 30 pt for rapportmaler. Grunnbok: TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER TEMA VEILEDER I PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV ØVELSER Tittel 30 pt for rapportmaler Grunnbok: skrives Introduksjon inni denne og prinsipper boksen Oktober 2016 Datering, undertittel, ingress

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets

Detaljer

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen

Detaljer

Øvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Øvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Øvingsserie «Ekstremvær» 2014-17 Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Beredskapsstaben Temadag om ekstremvær 14. juni 2016 Hvorfor er vi her i dag? Hensikten med dagen er å gi alle deltakerne et faglig påfyll

Detaljer

Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser

Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser Veileder i planlegging og gjennomføring av IKT-øvelser Denne veilederen tar for seg hvordan man kan planlegge og gjennomføre øvelser med tema informasjonssikkerhet. Det forutsettes ikke at leseren har

Detaljer

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE rtn Fylkesmanneni Finnmark Finnmårkkufylkkamånni RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE Øvingsdato: 9. april 2014. Øvingsstab fra Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup (øvingsleder)

Detaljer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta

Detaljer

Uke 4, januar ( )

Uke 4, januar ( ) Uke 4, januar (22. 26.) Innhold INNLEDNING... 3 TIDSPUNKT... 3 MANDAT/BAKGRUNN... 4 DELTAGERE OG MÅLGRUPPE... 4 HENSIKT MED ØVELSEN... 4 ØVINGSMOMENTER... 5 MÅLSETTING... 5 ØVINGSSTED- OG TID... 5 SCENARIO

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger

Detaljer

Verktøykasse: Slik arrangerer du en workshop om heistaler

Verktøykasse: Slik arrangerer du en workshop om heistaler Verktøykasse: Slik arrangerer du en workshop om heistaler Heistale: en kort og spisset presentasjon som har som mål å påvirke og overbevise, få støtte eller skape forståelse. Introduksjon Denne verktøykassen

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Samhandling på lokalt nivå - hendelse som berørte Universitetet i Sør-Øst Norge

Samhandling på lokalt nivå - hendelse som berørte Universitetet i Sør-Øst Norge Samhandling på lokalt nivå - hendelse som berørte Universitetet i Sør-Øst Norge Bjørnulf Stokvik Fagleder beredskap Infrastrukturadelingen 12.06.2019 1 KD har bedt oss fokusere på tre forhold Hvordan håndterte

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Side: 1 av 7 Revisjonsnummer:: 3 Revisjonsdato: Godkjent av: TRH

Innholdsfortegnelse: Side: 1 av 7 Revisjonsnummer:: 3 Revisjonsdato: Godkjent av: TRH Innholdsfortegnelse: 5. Beredskap... 2 5.1 Beredskapsgruppe... 2 5.2 Lokalisering av beredskapsgruppen... 3 5.3 Dokumentasjon... 3 5.4 Beredskapsgruppens oppgaver... 3 5.5 Oppgaver ved oppmøte... 3 5.6

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser Trude Haug 1.11.2016 1 Driftsassistanse VA i nordre Nordland Samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommuner i nordre Nordland. Vi har 27 kommuner som medlemmer.

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

«Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport

«Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport «Øvelse Nordland 2017» Evalueringsrapport Sammendrag «Øvelse Nordland 2017» avdekket noen lærings- og forbedringspunkter, både i forhold til beredskap og krisehåndtering, men også øvingsteknisk. Formålet

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVELSE. - øvelse med Øvre Eiker kommunes kriseledelse. Formøte 17. november 2015 Gjennomføring januar 2016

RAPPORT ETTER ØVELSE. - øvelse med Øvre Eiker kommunes kriseledelse. Formøte 17. november 2015 Gjennomføring januar 2016 RAPPORT ETTER ØVELSE - øvelse med Øvre Eiker kommunes kriseledelse Formøte 17. november 2015 Gjennomføring 18-21. januar 2016 Innhold 1 Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål... 3 Hensikt... 3 2 Forberedelse

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune

Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune Eksempel på innledning før øvelse DIHVA kommune 1 Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA kommune Beredskapsøvelse for VA i DIHVA

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets

Detaljer

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer

Detaljer

Medisinsk simulering

Medisinsk simulering Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Øvingsnettverk FBR. Etablert av Fylkesberedskapsrådet 2013

Fylkesmannen i Telemark. Øvingsnettverk FBR. Etablert av Fylkesberedskapsrådet 2013 Fylkesmannen i Telemark Øvingsnettverk FBR Etablert av Fylkesberedskapsrådet 2013 Fylkesmannen i Telemark Øvingsnettverk i Telemark Fylkesmannens embetsoppdrag «FM skal være pådriver og tilrettelegge for

Detaljer

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Gustav Birkeland, seniorrådgiver IRT: Nettverkssamling for hendelsesresponsteam i UH-sektoren, UNINETT fagsamling

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Tilsiktede uønskede handlinger

Tilsiktede uønskede handlinger Tilsiktede uønskede handlinger Innledning til øvelse NIFS 2016 Hva skal jeg snakke om? Hendelsesforløp Sett fra virksomheten Sett fra trusselaktøren ISO/IEC 27035 Beredskapsplaner Beredskapsorganisasjon

Detaljer

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 4 Erfaringslæring Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav... 4 4. Kompetanse...

Detaljer

B< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox

B< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox j, Sid 1 V7 B< f z»is l(.c2/ UIBC/[C ox e a lvvu- HXI S PW9/ \ Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer