Medisinsk simulering

Transkript

1 Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo

2 HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk trening for helsepersonell der man trener på alt fra individuelle ferdigheter til flerfaglig teamtrening. Situasjonene som simuleres kan være akutte og komplekse, eller dagligdagse situasjoner i møte med pasienter. Den medisinske simuleringen ledes av en utdannet fasilitator. Fasilitatoren har forberedt et scenario som skal ligne en reell situasjon i egen praksis. Simuleringstreningen foregår i et lokale som er mest mulig likt eget arbeidsted. Deltakerne skal ikke spille et rollespill, men derimot agere som de selv ville gjort som fagperson i en reell situasjon. Treningen gir helsepersonell mulighet til å heve sin kompetanse og forbedre egen praksis, uten at pasienter involveres. Begrepsavklaringer Simulering er ikke et beskyttet begrep. Det finnes flere varianter av praktisk gjennomføring og forståelse av begrepet. Fasilitator er heller ikke en beskyttet tittel, men de som har Train The Trainer-kurs kaller seg fasilitatorer. De tilrettelegger simuleringen slik at deltagernes læring hovedsakelig skjer via egenrefleksjon. Pasienter, brukere eller beboere omtales som pasienter i brosjyren. 2

3 Hvordan foregår en medisinsk simulering? Simuleringen består av tre faser: 1. Briefing Hvert scenario har et tydelig læringsmål som blir presentert for deltagerne først. I briefingen blir rammene for simuleringen presentert. Elementer i en briefing kan være: Tidsbruk Bli trygge på hverandre Taushetsplikt Bli kjent med rom og utstyr og andre tilgjengelige hjelpemidler 2. Simulering Scenariet gjennomføres ved å bruke en treningsdukke som styres av en operatør, eller en markør som spiller rollen som pasient. Markøren har da fått instrukser om hvordan han/hun skal reagere på ulike tiltak. Treningen tilrettelegges slik at deltakerne møter situasjoner som er realistiske og utfordrende. Under simuleringen er fassilitatoren observatør og er spesielt oppmerksom på ferdigheter som kommunikasjon, prioritering av oppgaver, oppgavedeling og ledelse. I noen tilfeller vil simuleringen filmes, slik at man i fase tre kan se nærmere på enkelte sekvenser i forløpet. 3. Debriefing Debriefingen ansees å være den viktigste i simuleringstreningen. Ved refleksjon i teamet kan man rette oppmerksomheten mot hvordan personalet kan forbedre praksis og for bedre å ivareta hver enkelt pasient. Debriefingen er en strukturert samtale ledet av fasilitatoren. Teamet går gjennom hvordan scenariet ble løst, med vekt på å identifisere gode løsninger. Fasilitatoren holder fokus på læringsmålene. Refleksjonen avrundes med at samtlige deltakere konkretiserer hva de har lært av treningsøkten og hvordan den nye lærdommen kan gjøre dem bedre i videre arbeid. 3

4 Bakgrunnen for medisinsk simulering og dokumentert effekt Opprinnelig ble simuleringstrening brukt i flybransjen. Her hadde man sett at et stort antall uønskete hendelser skyldtes dårlig kommunikasjon og manglende prioritering av oppgaver i krisesituasjoner. Metoden ble senere adoptert av medisinske avdelinger, fordi man så at mange feil skyldtes menneskelige faktorer. I sykehusene startet simuleringstrening opp rundt Effekten av simulering er godt dokumentert. Tverrfaglige team jobber sammen og øver på sikrere kommunikasjon og teamarbeid. Man ser at under slike realistiske øvelser kommer det tydelig frem hva som fungerer i praksis. Flere sykehus har simulering godt innarbeidet og flere kommuner har sett nytten av metoden, spesielt etter samhandlingsreformen og behovet for økt klinisk observasjonskompetanse. Simulering er nevnt som viktig tiltak i Pasientsikkerhetsprogrammet for tidlig oppdagelse av forverret tilstand. De fleste høyskoler og opplæringskontor for helsefag har også tatt i bruk simulering som en del av opplæringen. Fremtidens helsepersonell vil derfor være godt vant med denne treningsformen. «Det er viktig at man som leder, med knappe ressurser, investerer i de kompetansehevende tiltak som gir best effekt. Bruk av simulering i undervisning har vist signifikant økt læringsutbytte, sammenlignet med tradisjonell forelesning.» (Effectiveness of simulation-based nursing education depending on fidelity: a meta-analysis. Kim J, Park JH, Shin S. 2016) 4

5 Hva kan simulering brukes til? Simulering benyttes til å øve på situasjoner innen somatikk og psykisk helsearbeid. Simulering kan brukes til å trene på: Akutte hendelser Kommunikasjon med pasient eller pårørende Prosedyrer/rutiner/retningslinjer Teamarbeid Debrifing som teknikk kan også brukes etter reelle situasjoner i hverdagen, for eksempel etter et dødsfall eller en uønsket hendelse. Det kan også brukes etter en travel vakt der alt har gått bra for å reflektere over hvorfor det gikk bra og hva man kan ta med seg videre. Eksempel på simuleringsrom innredet så realistisk som mulig (Bydel Vestre Aker) 5

6 Behov og tips for at man skal lykkes med simuleringstrening Engasjerte ledere og fagutviklingssykepleiere som støtter simuleringen og legger en plan for kompetanseheving på sin avdeling. Det anbefales å være minimum to fasilitatorer per arbeidssted som kan pedagogikken som simuleringstrening er basert på. Lokale til å trene i, så tilnærmet likt praksis som mulig, for eksempel et ledig pasientrom eller et fast simuleringsrom. Utstyr som man vanligvis har til rådighet, som for eksempel blodtrykksmåler/temp måler/saturasjonsmåler, som man bruker på sin arbeidsplass. Man kan bruke en simuleringsdukke som styres av en operatør eller en «markør» som spiller pasienten. Medarbeidere som deltar i simuleringen skal opptre som de ville gjort i en reell situasjon. Det kan være lurt «å øve på å trene» da dette er en ny læringsmetode for mange. Det anbefales regelmessige simuleringer for å bli kjent med treningsmetoden. Oppfølging av fasilitatorene med veiledning og erfaringsutveksling i et simuleringsnettverk. Senter for fagutvikling og forskning / Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo kan bistå med dette. Referanser/ Nyttige lenker for mer informasjon: 6

7 7

8 Brosjyre: Simulering. Utgitt av SFF/USHT Oslo, Foto: SFF/USHT Oslo, Getty Images. Besøksadresse: Trondheimsveien 235 Aker helsearena, Bygg 8 og Oslo Postadresse: Sykehjemsetaten Postboks 435 Sentrum 0103 Oslo Kontakt: sff@sye.oslo.kommune.no T: