Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Transkript

1 Studieplan Studieår Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf

2 Studieprogrammets navn (norsk) Studieprogrammets navn (engelsk) Evidence- based practice. Studiets nivå Videreutdanning på masternivå Studiepoeng 15 studiepoeng Antall semester i studieprogrammet To semestre Kull/Studiestart Kull 2015 vår Studiested Campus Drammen Kort om studieprogrammet Det stilles høye krav til dagens helsepersonell. Helsepersonelloven forventer at ansatte i helsetjenesten yter forsvarlig og omsorgsfull hjelp (jfr. 4). Helse- og omsorgstjenesteloven og Spesialisthelsetjenesteloven pålegger videre helsepersonell i alle deler av helsetjenesten å sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet (jfr. 4-2 / 3-4 a). I Statsbudsjettet for 2015 omtales kunnskapsbaserte tjenester eksplisitt. Det understrekes at gode helsetjenester er avhengig av å skape og ta i bruk ny kunnskap og omsette forskning til innovasjon i omsorgssektoren. 1 Mer kunnskapsbasert praksis, bedre kvalitet og pasientsikkerhet er uttrykte helsepolitiske mål. Det har også fremkommet et behov for bedre kvalitet på innholdet i fagprosedyrer i helsetjenesten. Det er derfor etablert et nasjonalt prosjekt, som koordineres fra Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket, for å bidra til utvikling av kunnskapsbaserte prosedyrer. Klinisk praksis er preget av komplekse situasjoner som krever raske og gode faglige beslutninger. Samtidig utvikles ny kunnskap stadig raskere. Dagens pasienter er også ofte godt oppdatert om eget sykdomsbilde og stiller nye krav til informasjon og veiledning. Dette innebærer at helsepersonell blir utfordret ift. det faglige grunnlaget for egen praksis. Mange virksomheter har også et eksplisitt mål om at faglig praksis skal være kunnskapsbasert og at ansatte har grunnleggende ferdigheter i kunnskapsbasert praksis 2. Kunnskapskildene som benyttes i forbindelse med klinisk utøvelse varierer, og kan for eksempel være kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kurs osv. Kildene har styrker og svakheter, og det er viktig å 1 Statsbudsjettet 2015, kap. 1.4 Kunnskapsbaserte tjenester 2 Sykehuset Innlandet: Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten. SI: Avdeling for kunnskapsstøtte

3 være bevisst på disse styrkene og svakhetene. metode kan hjelpe klinikere med å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder man baserer sine handlinger på 3. defineres som «å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon». 4 Dette innebære at helsepersonell må bygge praksisutøvelsen på disse ulike kunnskapskildene. Videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis har som hensikt å veilede deltakerne i hvor og hvordan de innhenter og bruker forskningsbasert kunnskap til å løse ulike kliniske problemstillinger. Problemstillinger og utfordringer fra egen klinisk hverdag er utgangspunktet. Kompetanse i systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap kan brukes i den kliniske hverdagen og bidrar til å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Målgruppen for studiet er ansatte i pasient-/brukerrettet arbeid innen spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, sosial- og velferdstjenester og private helsetjenester. Studiet vil også egne seg for personer som har interesse for fagutvikling og/eller som innehar stilling hvor dette inngår som en del av arbeidsoppgavene. Studiet inneholder følgende temaer: Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapspyramiden Formulering av søkbare kliniske spørsmål: bruk av PICO og kjernespørsmål Databaser og relevante nettsider Strukturerte og systematisk søk Systematiske oversikter Kritisk vurdering av forskningsresultater Forskningsdesign Faglige retningslinjer og kunnskapsbaserte prosedyrer Implementering av ny kunnskap i praksis Opptakskrav For å søke kreves det utdanning på bachelornivå eller tilsvarende 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag. Det stilles krav om 1 års relevant praksiserfaring. Det forutsettes at studenten er i relevant klinisk arbeid ved gjennomføring av studiet for å muliggjøre integrering av teori og praksis. Læringsutbytte Etter fullført utdanning vil kandidaten ha ervervet følgende kompetanse: Kunnskaper: Har inngående kunnskap om Har innsikt i hvilke faktorer som har betydning for implementering av nye rutiner i praksis Kan formulere presise spørsmål basert på erfaringer fra den kliniske hverdagen Kjenner til hvor en kan finne kunnskap til å besvare ulike faglige spørsmål og tema Har inngående kunnskap om hvor og hvordan en finner gode søkeord Kan beskrive hvordan strukturerte og systematiske søk etter forskningsbasert kunnskap gjennomføres

4 Ferdigheter: Kan omformulere kliniske og praktiske problemstillinger til søkbare spørsmål Mestrer søk i helsefaglige databaser og på relevante nettsider Kan kritisk vurdere forskningslitteratur om ulike tema Kan analysere faktorer av betydning for hvordan nye rutiner kan implementeres på eget arbeidssted Generell kompetanse: Stiller faglige kritiske spørsmål til eksisterende praksis Formidler ny kunnskap til kolleger Bidrar til kunnskapsbasert praksis gjennom systematiske og kvalifiserte søk etter forskning, prosedyrer og faglige retningslinjer Læringsaktiviteter Studiet er organisert i 4 samlinger over 2 dager hver. Studiet har en sterk forankring i praksis. Det legges opp til at deltagerne tar med kliniske spørsmål fra egen hverdag som utgangspunkt for refleksjoner og konkrete søk etter oppdatert kunnskap på området. Samlingene består av en kombinasjon av teori og praktisk trening i å finne og kritisk vurdere ny kunnskap. Studentene anbefales å benytte nettkurset som e-læringsressurs mellom samlingene. Vurdering og eksamen Vurdering underveis Det er obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Det er krav til minimum 80 % deltagelse ved samlingene for å kunne fremstille seg til eksamen. Mellom samlingene arbeides det med obligatoriske oppgaver. Avsluttende vurdering Studiet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen. Eksamen vurderes med gradert karakter A-F. Kriterier for vurdering av besvarelsen Formelle kriterier: 1. Besvarelsens lengde overskrider ikke 3500 ord. 2. Normer for skriftlige arbeider er overholdt 3. Normer for referanser er overholdt (APA) Faglige kriterier: 1. Valg av tema er klart avgrenset og begrunnet 2. Kandidaten viser ferdigheter i å finne fram til nyeste kunnskap på det valgt området ved å dokumentere søk og søkestrategi 3. Kandidaten viser innsikt i vurdering av en forskningsartikkel 4. Kandidaten viser evne til kritisk- analytisk refleksjon med fokus på implementering av ny prosedyre på eget arbeidssted.

5 Innpassing Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet. Evaluering av studiet Studiet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på videreutdanningen. Det gjennomføres underveis- og sluttevaluering i tråd med HBVs kvalitetssystem. Annet Studenter som har bestått eksamen og som fyller opptakskravet til en av mastergradsstudiene ved fakultetet kan, på individuelt grunnlag, søke om å få emnet innpasset som en valgfritt emne/fordypning i det aktuelle masterstudiet. Litteratur Pensum utgjør 1050 sider (se egen pensumliste). *Studiemodell 1. sem (vår) 2. sem (høst) KUB 100 KUB 100 forts. Godkjent i fakultetets ledermøte , Heidi Kapstad, dekan Rett til endringer forbeholdes.