Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
|
|
- Inga Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
2 Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus Øya Nidarvoll Søbstad Østbyen Helse- og velferdssentra 24 sentra fordelt på de 4 bydelene Mestring og livskvalitet Eldreplanen
3 Det blåser jeg i Etikk prosjektet i Trondheim kommune 7 enheter + en lærlingegruppe i kommunen deltar 2 helsehus 2 helse- og velferdssenter 1 botiltak Rus 1 botiltak for mennesker med psykisk utviklingshemming 1 helse- og velferdskontor (forvaltningskontor) 1 enhet oppfølgingstjeneste (yngre år) lærlinger innen helse- og velferd
4 Organisering av prosjektet i Trondheim Prosjektleder: Knut Meinert Kiplesund Prosjektgruppemøter med prosjektleder, representanter fra de deltakende enhetene og fra Rådmannens fagstab samt hovedtillitsvalgt for FO Veiledning på veiledning Etikk takk samlinger
5 Nidarvoll helsehus Et av Trondheim kommunes 4 helsehus 120 plasser fordelt på 4 avdelinger á 30 plasser - 2 avdelinger for langtidsbeboere - 1 avdeling for korttidsplasser (10 plasser) - 1 avdeling for rehabilitering (20 rehab. plasser) Refleksjonsgrupper startet i de to avdelingene med langtidsbeboere.
6 Nidarvoll helsehus et utforskende prosjekt kommunene står relativt fritt i hvordan de vil legge opp sitt/sine prosjekter dette må være i tråd med ønske om lokal forankring og som tar hensyn til den enkelte kommunes behov og ressurser viktig å lære av erfaringene vi gjør oss underveis slik at disse kan nyttiggjøres senere
7 Hvordan har vi gjort det på Nidarvoll? Ansvarlige: Etikk kontakt på de 2 avdelingene (har deltatt på 2 dagers samling m/ks) Fagkoordinator/-utvikler på helsehuset (har deltatt på 2 dagers refleksjonsverksted m/ks)
8 Mål for etikkprosjektet ved Nidarvoll helsehus Økt kompetanse i etikk for de ansatte for at vi skal yte en kvalitativt bedre jobb overfor brukere og pårørende Tiltak: Internundervisning tilbud til alle ansatte (høst 09) forelesning m/innlagte refleksjonsgrupper v/lukas fagskole Etablere møteplasser for etisk refleksjon Oppstart i én avdeling våren 2010 Oppstart i den andre avdelingen, mai 2011
9 Oppstart og gjennomføring Informasjon i avdelingsmøte om at enheten er med i etikkprosjektet (en av de utvalgte vi har vært heldige ) Avdelingen diskuterte seg fram til hvordan de ønsket å organisere refleksjonsgruppene; - personalet ble delt i 3 grupper på tvers av grupper i avdelingen - refleksjonsgruppene foregikk i tilknytning til lunsjpause (spiste sammen først) - refleksjonsgruppene foregikk i skjermet rom utenfor avdelingen - brukte videoen fra KS som et utgangspunkt for å komme i gang Kontaktperson i avd. hadde ansvaret for koordinering av gruppene, sørget for at alle fikk anledning til å delta
10 Gjennomført våren 2010 Alle fikk tilbud om å delta i refleksjonsgrupper x 3 (to ganger med utgangspunkt i KS-videoen, og en gang med utg.punkt i et etisk dilemma fra avdelinga forberedt av en av deltakerne) Fredagslunsjen ble ofte brukt til å ta opp temaer som hadde kommet opp i refleksjonsgruppene Kontaktpersonen i avdelingen hadde en sentral rolle i dette MÅL: Refleksjon som en del av det daglige arbeidet ( ikke som noe særegent og annerledes)
11 Innhold og tema i refleksjonene Hverdagen på avdelingen Mobilbruk i avdelingen, bruk av TV for beboerne, situasjoner rundt måltidene, taushetsplikt, etiske forhold knyttet til terminale pasienter Deltakerne ble oppfordret til å komme med eksempler fra egen hverdag Egne eksempler var utgangspunkt for refleksjonene Kulturen i avdelinga blant de ansatte, mellom ansatte, brukere og pårørende informasjon og kommunikasjon med pårørende kan vi bli bedre? primærkontaktens oppgaver? Spørsmål diskutert: har vi et klima/en kultur i avdelingen som gjør det mulig å ta opp forhold vi reagerer på kan vi bli bedre? Ta utgangspunkt i deg selv og dine handlinger, hvordan skape forståelse og verdsette de ulike oppgavene i avdelinga
12 Hvordan har vi tenkt rundt evaluering på Nidarvoll? Aktuelle spørsmål? - Hva har skjedd? - Hva har vi lært? Hvordan få tak i denne informasjon? Utsagn underveis i prosjektet (Fanget opp i avd. i hverdagen/ i refleksjonsgruppene?) Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner i etterkant av prosjektet Fokusgruppeintervjuer med et utvalg av ansatte
13 Endringer/utsagn registrert underveis Økt bevissthet rundt etiske dilemmaer Vi har blitt tryggere på hverandre tør å si fra om ting vi reagerer på (vi har forpliktet oss på å være tydeligere!) Taushetsplikten har kommet lenger fram i panna Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave mindre forstyrrelser fra kolleger som skal bare (ex i stellsituasjoner, ved måltider) Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga Økt bevissthet rundt bruk av TV for beboerne
14 Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner etter ½ års tid Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? I så fall på hvilken måte? Kom gjerne med eksempler? Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling?
15 Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? Er blitt mer bevisst på hvordan jeg kommuniserer med beboerne og på hvordan vi kolleger imellom snakker om/diskuterer beboerne (obs taushetsplikten!) Vil påstå det lettere å gå hjem fra jobb når du har fått diskutert og reflektert over det som er vanskelig kanskje komme fram til en mer enhetlig behandling/tilnærming (overfor enkelte beboere) Syns det var nyttig å se videoen (fra KS) velger å se prosjektet som en start på noe (mange ansatte sa det) Syns det er for tidlig å si noe om det (noen få sa dette) Vi er i gang og jeg ser dilemmaer oftere enn før jeg har selv blitt modigere til å si fra
16 Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? ikke så mye i avdelinga, men bedre på gruppa. Flinkere til å ta tak i ting som er ugreit lettere å ytre meninger nå.. På gruppa mi minner vi hverandre på emner som har vært opp i refleksjonsgruppene et eksempel er taushetsplikten Nå vi setter de samme grensene for enkelte.., så unngår vi gnisninger mellom oss derfor har samarbeidet blitt bedre Vanskelig å si om det har blitt bedre, men vi har kanskje blitt litt flinkere til å si fra Syns prosjektet har hatt betydning mellom oss ansatte på avdelinga, men kunne også blitt bedre. Viktig å fortsette
17 Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Nei, tror ikke det er den store forskjellen ennå. Jeg tror vi må holde på lenge før det vil skje For kort tid til å si noe om det, hvis vi holder på over lengre tid, så vil det nok få en betydning For tidlig å si noe om det, men det er jo derfor vi skal bli bedre Tror at vi er mer bevisst på hvordan vi snakker til brukerne
18 Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? først skulle bemanningen ha blitt litt bedre, så kunne man ha fått mer tid til å tenke gjennom alt Da må alle bidra og være positive, alle bør jo synes at en slik gruppe er bra både for oss, avdelingen, pårørende og beboerne Tror temadag kan være bra, litt stressende med etisk refleksjon At vi fortsetter med det og at alle er positivt innstilt til dette
19 Hva skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? forts. Det må være en person eller flere som blir ansvarliggjort til å ta tak i det og få det til å skje og at det da etter hvert blir en del av hverdagen på avdelinga og mange flere ser nytten av å sette seg ned å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre, beboerne og pårørende om hva vi kan gjøre bedre og hva vi i dag er flinke til
20 Andre kommentarer Gjerne fortsette i den formen vi har nå samles i små grupper å ha en til å lede det hele Etisk refleksjon er en viktig del av vår arbeidssituasjon og bør være en del av vår hverdag Håper det fortsatt blir grupper, det er positivt for hele avdelinga
21 Hva nå etter 1 år med refleksjonsgrupper? Hvilke temaer har vært tatt opp? Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger (når pasienter styrer livet i dagligstua, matinntak) Når bruker har kognitiv svikt og ikke forstår hva som er til beste for ham/henne (bruk av sengehest, bord foran rullestol tvangstiltak ) Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av pasienten selv eller personalet Når rammer og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg (ro rundt måltider, travelhetskultur, hvem skal få hjelp først Situasjoner hvor pasient og ansatt har ulike verdier (respekt for pasienten, selvbestemmelse)
22 Hvilke temaer har vært tatt opp? fortsatt Når en medarbeider mener at en kollega ikke opptrer slik han eller hun bør (behandler pasienter som barn, hvordan snakker vi med pasientene, brudd på taushetsplikten) Ved faglig uenighet og spørsmål om livskvalitet Terminal pleie aktiv behandling brukermedvirkning Kvaliteten på jobben vi gjør Ivaretakelse av grunnleggende behov for bevegelse og aktivitet
23 Hva når tiden går nok ½ år Endringer i vår måte å forholde oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Er nok blitt flinkere til å informere pårørende om vurderinger som gjøres ved f.eks endringer i medisinsk tilstand hos mor/far/ektefelle - noe som skaper bedre forståelse og gir god dialog Skiller i større grad de viktige gjøremålene fra de mindre viktige (ex tar meg tid til samtaler med pårørende selv om det er en travel kveldsvakt) Kontaktperson på avd C
24 Takk for meg!
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerOppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerMATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:
Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, 26.10.10 Randi Granbo,
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
Detaljer12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)
Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerKort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerInformasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende
Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerHovedmålsettingen med Etikkarbeidet som beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra 2008 er som følger:
Evaluering av prosjektet Utvikling av systematisk etisk arbeid i omsorgstjenesten i Larvik kommune 2008 2010 en spørreundersøkelse 1 Innledning Vi startet i 2008 prosjektet Utvikling av systematisk etisk
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerBrukerundersøkelser helse og omsorg 2017
Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerBruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?
Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerBrukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg
Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Nordre Aker bydel Kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten Økt brukeropplevd kvalitet Møtet mellom bruker og tjenesteyter Kompetanseheving Brukermedvirkning
DetaljerNorske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010
Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
DetaljerTrygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT
Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens
DetaljerVirkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier
Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet
DetaljerOm å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø
Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv
DetaljerVedlegg B - Deskriptiv Statistikk
Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerBrukerundersøkelse PASIENT
KODE Brukerundersøkelse PASIENT Utarbeidet av Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs Hospital Hei, Vi ønsker å bli flinkere i jobben vår, og ønsker derfor å stille deg noen spørsmål. Spørsmålene
Detaljer«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»
«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
Detaljer06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN
BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN Publisert fra 29.06.2011 til 29.08.2011 72 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 67 år 19,4 % 14 2 67-79 år 23,6 % 17 3 80-90 år 43,1 %
DetaljerHorsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling
Brukerundersøkelse kelse blant pårørende p rende til personer med demens ved: Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia - Søre Ål Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om
DetaljerSaksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE
Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Arkivsaksnr.: 11/10315 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. :::
DetaljerMedarbeidersamtale i ledelse
Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerDrammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerBruker- og pårørende undersøkelse
Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen
DetaljerBrukerundersøkelse 2014 LHH
Brukerundersøkelse 2014 LHH Gjennomført Mai Juni 2014 I samarbeid med Lillehammer eldreråd Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 4. juni 30.08.2014 en brukerundersøkelse blant beboere og pårørende
DetaljerHva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere
Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
DetaljerRådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter
Rådmannen Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Trondheim kommune tilbyr i dag heldøgns omsorgstjenester på sykehjem og i omsorgsboliger som er tilknyttet helse og velferdssenteret.
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerLoppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: 02.06.2006 Godkjent av rådmannen Oppdatert dato: 28.10.
Utarbeidet av: Liss Eriksen, Bente Floer og Rita Hellesvik Studie: Pedagogisk ledelse og veiledning 2004 Side 1 av 12 Grunnen for å velge å bruke Løsningsfokusert tilnærming LØFT som metode for å ha medarbeider
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerEtikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard
Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan
DetaljerMusikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje
Musikk i Omsorg - et forskningsprosjekt Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Hva er Musikk i Omsorg? Ettårig forskningsprosjekt finansiert av midler fra Helsedirektoratet
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerA) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)
Medarbeiderundersøkelse blant overleger ved OUS gjennomført fra mars til mai 2013 Alle overleger uten lederansvar invitert til å delta via e-post. 766 svar fra 1180 inviterte (64,9 %) Undersøkelsen er
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerTakk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.
Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er
DetaljerHelse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09
Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerOverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre
Ernæringskartlegging og behandling Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre Elona Zakariassen Prosjektleder Bergen Kommune USHT Hordaland (Utviklingssenter
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerNÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer: 990533865
Vil du gi din støtte til? du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i! Vil du gi din støtte til? du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerInstitusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen
Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,
DetaljerTryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke
Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerKristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT
Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt - Norge Kristiansund 20 21 april - 2010 Regional nettverkssamling for USH og UHT Foto: Geir Hageskal Etablering av FoU nettverk Trondheim kommune Bakgrunn
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerTrygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem
Trygg arbeidsplass - når arenaen er brukers hjem Seljord 17.02.05 Lobus - Hanna Vesterager - lobus.hanna@mobilpost.com www.neducate.com/arbeidsmiljo tlf: 41 55 38 36 Utfordring for kommunenes hjemmetjenester
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerMagne Føreland. Master i Spesial pedagogikk, psykososialevansker. Hva er god kommunikasjon? God kommunikasjon er åpenhet og ærlighet, og evnen til å lytte til andre. Hvordan er du bevisst din egen måte
DetaljerVeiledningshefte til faddere
Veiledningshefte til faddere Til deg som er fadder for en ny medarbeider Dette introduksjonsheftet er utarbeidet som et hjelpemiddel i arbeidet som knytter seg til opplæring og veiledning av nyansatte,
DetaljerUtenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning
Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerBeg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du
Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.
Detaljer