Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
|
|
- Anders Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april 2013
2 Framleggets innhold Presentasjons av et undervisningsopplegg med bruk av simuleringsdukken SimMan utviklet over flere år relatert til: a. utøvelse av sykepleie til pasienter som er akutt og kritisk syke, og b. medstudentveiledning Presentasjon av 4.årsstudenters vurdering av undervisningsoppleggets relevans for oppøving av klinisk vurderingsevne
3 Bakgrunn Undervisningsopplegget har utviklet seg over flere år, og er blitt vurdert positivt men er lite forsket på Nå innføres en ny fagplan som krever en omlegging av undervisningsprogrammet. I den forbindelse ønsker vi et mer nyansert bilde/en vurdering av undervisningsopplegget; eks: Hva bør videreutvikles? Hvilken kunnskap/hvilke ferdigheter bør det spesielt fokuseres på? Hvor og når i utdanningsprogrammet skal de ulike fokus ligge? I denne presentasjonen vil vi spesielt løfte fram utvikling av studentenes klinisk vurderingsevne
4 A: Presentasjon av et undervisningsopplegg med bruk av simuleringsdukker
5 Tilbakeblikk Startet i 2010 med et felles prosjekt med Fairfield University (Grossman m. fl.2012) Videreutvikling av eget opplegg med utgangspunkt i anvende simulering som en læringsmetode for å «takle» akutte pasientsituasjoner og for medstudentveiledning 180 siste-års studenter har gjennomført undervisningsopplegget så langt
6 Undervisningsopplegget del 1. Inkluderer studenter fra 4. år. Forberedelse for studentene Informasjon Løsning av case Forelesning om tema Simulering
7 Undervisningsopplegget del 2 Inkluderer 4. og 2. års studenter Veiledning av yngre studenter Respons på skriftlig oppgave Praktisk veiledning av prosedyrer Veiledning i simuleringssituasjon Opplegget er justert noe underveis
8 B: Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
9 Metode knyttet til undervisningsoppleggets del 1 Kvantitativ undersøkelse (50 studenter) Lukkede spørsmål i form av utsagn om sider ved undervisningsopplegget knyttet til forhold som fremmer klinisk vurderingsevne (forankret i teoretikere som bl.a. Benner, Eraut, Wenger) som skaleres fra 1-5 Åpent kommentarfelt (noe alle benyttet seg av) knyttet til undervisningsopplegget og simulering som læringsmetode Lærere et lignede undersøkelser, men her etterspørres både vurdering av studentenes ferdigheter og deres egen mening/vurdering av sider ved undervisningsopplegget
10 Oppøving i klinisk vurderingsevne, teoretisk forandring (1) I begrepet klinisk vurdering inkluderer Tanner (2006) både problemløsning, kritisk tenkning og beslutningstaking. Det å kunne vurdere en situasjon krever både en umiddelbar forståelse av situasjonen og en vurdering av hvilke kunnskaper den krever. Benner (2010) sier at utdanningen må integrere klasserommet og klinikken. Hun sier at undervisningen må involvere studentene i mer klinikklignende læringsformer, der de kan bruke kunnskapene sine og øve opp evnen til å tenke i raskt omskiftelige situasjoner.
11 Oppøving i klinisk vurderingsevne, teoretisk forandring (2) En undervisning som skal øve opp studentenes evner til relevansvurdering, må foregå innenfor rammen av konkrete situasjoner; situert læring (Wenger 1999). Nyere læringsteoretiske bidrag har prøvd å forene eller overskride det rent kognitive og situerte perspektivet. Det fremheves at det situerte perspektivet ikke gir tilstrekkelig forståelse for hvordan kunnskap kan generaliseres og anvendes i andre sammenhenger enn der den er tilegnet, og for hvordan kunnskap utviklet i en kontekst blir utnyttet i nye situasjoner kunnskapen må re-kontekstualiseres (Eraut 2000)
12 Oppøving i klinisk vurderingsevne, teoretisk forandring (3) Involvering, samarbeid og aktiv deltakelse i situasjonen skaper engasjement og læring (Wenger, 1999) Undersøkelser har vist at simuleringsmetoden med krav om deltakelse, observasjon, diskusjon og refleksjon fremmer læring (Rothgeb 2008).
13 Diskusjon 1. Engasjement 2. Refleksjon 3. Praksisrelevant 4. Klinisk vurderingsevne
14 Engasjement Skår: 4.7 Alle studentene vurderer opplegget som engasjerende og lærende De bruker ord som kjempefint, nyttig, involvering, aktiviserende, deltakende, engasjerende, moro, lærende «burde hatt mange slike dager i løpet av studiet!» «veldig moro og utrolig lærerikt» «veldig bra. Bra læringsutbytte» «veldig engasjerende, relevant og nyttig!!» «mer av dette!!!» «blir veldig obs på hva en kan og ikke kan»
15 Refleksjon Undervisningsopplegget fremmer kritisk refleksjon Studentene skår på 4.54 Lærerne 4.9
16 Praksisrelevant Knyttet til: Integrerer teori og praksis Integrerer ulik kunnskap Relevant for praksis - overføringsverdi Her ligger studentenes skår i rundt Lærernes vurdering rundt
17 Klinisk vurdering Blant annet: Evnen til å knytte kunnskapstilegnelse til kunnskapsanvendelse, og Evnen til å vurdere hva som er relevant i situasjonen Studentenes vurdering av undervisningsoppleggets relevans for å utvikle disse evnene: skår Lærernes vurdering om de gjør det:
18 Læringsmetoden må læres «burde vært mer SimMan pga stressfaktoren var mye lavere i 2.case enn første og kanskje hadde det blitt enda bedre med flere case» «bedre hvis vi er bedre kjent med rammene» Trenger trening og veiledning på rekontekstualisering av kunnskap «konkret og hjelper oss til å se hva som er viktig»
19 Litteratur Benner P, Sutpen M, Leonard V, Day L (2010). Å utdanne sykepleiere. Behov for radikale endringer. Oslo: Akribe AS Eraut M. (2004) Transfer of knowledge between education and woekplace settings. I: Rainbird H, Fuller A, Munro A. Workplace learning in context. London: Routledge Grossman S. Mager D. Opheim H.og A. Thorbjørnsen (2012) A Bi national Simulation Study to improve Cultural Awareness in Nursing students. Clinical Simulation in Nursing. Vol. 8. Issue 8 s USA Rothgeb, M.K (2008). Creating a nursing simulation laboratory: a literature review. Journal Of Nursing Education Volume: 47 Issue: 11 ( ) p Tanner CA (2006). Thinking like a nurse: A research-based model of clinical jugdement in nursing. Journal of Nursing Eduvation 2006; 45 (6): Wenger, Etienne (1999) Communities of practice. Learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerWorkshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk
Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk
DetaljerStudieplan 2018/2019
1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerUse of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study
Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education
DetaljerHvordan styrke kvaliteten i utøvelse av praktiske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 22. januar 2015
Hvordan styrke kvaliteten i utøvelse av praktiske ferdigheter Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 22. januar 2015 Oversikt Betydningen av praktiske ferdigheter i sykepleie: historisk utvikling En vid
DetaljerSimulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging
Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging MICHAEL SAUTTER Director of Educational Services, Program Implementation Vårt «hvorfor» Misjon: HELPING SAVE LIVES Visjon: Ingen skal dø eller
DetaljerSykepleierutdanningen behov i framtiden
Sykepleierutdanningen behov i framtiden Førstelektor Jan Gunnar Dale Universitetet i Agder Jan Gunnar Dale, UiA 1 Utfordringer Samfunnet er i endring Fra industrisamfunnet til kunnskaps- og informasjonssamfunnet
DetaljerBetydningen av Ida Torunn Bjørks forskning
Betydningen av forskning på kompetanse og kompetanseutvikling i sykepleie Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap Betydningen av Ida Torunn Bjørks forskning Siden
DetaljerModel for praktisk ferdighetsutøvelse. Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014
Model for praktisk ferdighetsutøvelse Ida Torunn Bjørk, Universitetet i Oslo 20. november 2014 Opplegg for foredraget Historisk utvikling: betydningen av praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter som
DetaljerHva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?
Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)
FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerVidereutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerSimulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!
Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerSist oppdatert 30.april Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerStudentpraksis i den tredje verden
Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED
SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
DetaljerUtdanning. ved bruk av en avansert dukke som styres av en kontrollenhet. Det kan blant annet måles blodtrykk, puls og respirasjon.
AVANSERT: Fullskalasimulering gjennomføres ved bruk av en avansert dukke som styres av en kontrollenhet. Det kan blant annet måles blodtrykk, puls og respirasjon. Foto: ELLEmELLE 10 KREFTSYKEPLEIE 2-2013
DetaljerKunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007
Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis Ida Torunn Bjørk 28. August 2007 Sykepleiepraksis Etablert lenge før sykepleievitenskapen Sykepleievitenskap
DetaljerMedisinsk simulering
Medisinsk simulering Hva Hvordan Hvorfor Senter for fagutvikling og forskning Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Oslo HVA ER MEDISINSK SIMULERING? Medisinsk simulering er en metode for praktisk
DetaljerOM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE
DET ER IKKE BARE TEKNISK KOMPETANSE SOM ER VIKTIG OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE GURI RASMUSSEN 1 STILLINGSBESKRIVELSE FRA 1892 DET PÅLIGGER OVERSØSTEREN Å BISTÅ VED OPERASJONER, SAMT
DetaljerUtvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?
Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer
DetaljerStudieplan 2006/2007
Studieplan 2006/2007 Veiledning og coaching trinn II Videreutdanning i veiledning og coaching trinn II tar sikte på å styrke og videreutvikle studentenes kompetanse i faglig veiledning/coaching og refleksjon.utdanningen
DetaljerHelse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover. krav til koordinering og kvalitetssikring av helsetjenestene
Anne-Karine Hjortnæs, Spesialrådgiver og redaktør Marit Solhaug, Redaksjonssjef Ann Kristin Rotegård, Avdelingssjef Bakgrunn Helse- og kvalitetsreformen i 2000/2001 Nye helselover krav til koordinering
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerFagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted
Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa
DetaljerKlinisk Sygepleje Konferanse 2011
Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget
DetaljerLast ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen. Last ned
Last ned Fra teori til praksis - Walter Frøyen Last ned Forfatter: Walter Frøyen ISBN: 9788230001707 Antall sider: 300 Format: PDF Filstørrelse:19.35 Mb Walter Frøyen (f: 1963) er utdannet lærer og cand.paed.
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerSTUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG
STUDIEPLAN Árbediehtu: Teoretisk tilnærming til tradisjonell kunnskap og metoder for dokumentering og formidling av tradisjonell kunnskap 15 sp & Tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser
Detaljer15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest
Tverrfaglig møte i førstehjelp Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Universitetslektor Maud Barstad Kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.
Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
Detaljer«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»
4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,
DetaljerKvalifisering for profesjonskarrierer. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier
Kvalifisering for profesjonskarrierer Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Akademisering av praktiske yrker fra yrkesskole til universitetet Statlig utdanningspolitikk og reformer Ottosson
DetaljerInnhold. Sist oppdatert Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 07.08.17 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerHvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene?
21. SEPTEMBER 2017 Hvor effektive er de ulike undervisnings- og arbeidsformene? Bjørn Ervik Seniorrådgiver Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering To spørsmål: Hvordan bruke Studiebarometeret
DetaljerKlinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert
Klinisk veiledning 10 studiepoeng Sist justert 20.09.19 www.ldh.no INNHOLDSFORTEGNELSE KLINISK VEILEDNING, 10 (3+3+4) STUDIEPOENG... 2 OPPTAKSKRAV... 2 MODULOVERSIKT... 2 BAKGRUNN FOR ETABLERING AV STUDIET...
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt
DetaljerSluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow
Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen
DetaljerKlinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerKompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere
Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,
DetaljerStudieplan 2016/2017
1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert
DetaljerRAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN
RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerBruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding
Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge Akuttnettverkets samling 03.04.17 Psykolog Aksel Inge Sinding Rapport om bruk av simulering i akuttpsykiatrien Bestillingsverk fra Akuttnettverket
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerVidereutdanning i kunnskapsbasert praksis i
Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerSluttvurdering av praksis - Somatisk
Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter
DetaljerBruk av klikkere i undervisningen
Bruk av klikkere i undervisningen Eksempler på studentaktive forelesninger i fysikk Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Institutt Physics of Geological Processes (PGP) Universitetet i Oslo 1 Fra undervisning
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerGod utøvelse av intensivsykepleie: om læring av prak7ske ferdigheter. Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo
God utøvelse av intensivsykepleie: om læring av prak7ske ferdigheter Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo Prak7sk ferdighet - en vesentlig del av intensivsykepleierens
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerVår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.
Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1MAKOMSA/1 Kommunikasjon, samhandling og Relasjonsarbeid er viktig i alt helse- og sosialfaglig arbeide med barn, unge og familier. Kompetanse i omfatter blant annet å kunne etablere,
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
DetaljerVidereutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis
Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk
DetaljerStudieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme
Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over
DetaljerStudieplan 2007/2008
Veiledning og coaching, trinn II Studieplan 2007/2008 Studieprogramkode VVC2 Innledning Studiet bygger på Veiledning og coaching trinn I, og utvider perspektivet fra individ og gruppe til organisasjon
DetaljerMAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:
MAT503 Samling Notodden uke 3 2017 Dagen: 09.15-1200 Forelesning og aktiviteter knyttet til hvordan elever forstår funksjonsbegrepet 12.00-13.00 Lunsj 13.00-15.00 Vi lager et undervisningsopplegg knyttet
DetaljerBacheloroppgave i sykepleie
Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før våren 2009. Fagpersoner - Ingunn Aase
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
DetaljerFremdyrking av bærekraftige hager og hoder: Et kvalitativt studie av Oslo s skolehager
Fremdyrking av bærekraftige hager og hoder: Et kvalitativt studie av Oslo s skolehager Annikken Jøssund, Senter for Utvikling og Miljø Universitetet i Oslo I skolehagenes storhetstid, fantes 4 helårsansatte
DetaljerGode læringsmål. Petter Nielsen
05.02.2015 Gode læringsmål Petter Nielsen Læringsmål er et sentralt verktøy i studiereformen Helhetstilnærming ved: Programmene til sammen utgjør en balansert portefølje Tydelige læringsmål for det enkelte
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerHvordan få til simuleringstrening for et helt kull med bachelorstudenter i sykepleie
vordan få til simuleringstrening for et helt kull med bachelorstudenter i sykepleie 5 studenter dager til rådighet vem er studentgruppen? vorfor skal simulering velges? va skal det simuleres i? vordan
DetaljerKursdager i simulering og smertebehandling
Kursdager i simulering og smertebehandling Introduksjon om kursdagene og simulering SMERTEBEHANDLING/SMERTELINDRING SIMULERING kursdager i simulering og smertelindring' 1 Tidspunkt og rom Program Gruppe
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
Detaljer