Kursdager i simulering og smertebehandling

Transkript

1 Kursdager i simulering og smertebehandling Introduksjon om kursdagene og simulering SMERTEBEHANDLING/SMERTELINDRING SIMULERING kursdager i simulering og smertelindring' 1

2 Tidspunkt og rom Program Gruppe 1,2,3 og 4 Tidspunkt Program Gruppe 5,6,7 og C3072 Orientering om program og simulering (Arne Leland) C3072 Orientering om program og simulering (Arne Leland) Simulering cas 1 Rom klinikklab Markør Simulering case 2 Rom sim 2G Simulering case 3 Rom C3072/ Sim 3G A3025 Smertelindring, intro, gruppearbeid, oppsummering Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 og Lunsj I kantine Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 1 og 2 Simulering cas 1 Markør Rom klinikklabb Simulering case 2 Rom: Sim 2G Simulering case 3 Rom Sim 3G Lunsj i kantine Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 og A3025 Smertelindring, intro, gruppearbeid, oppsummering Gruppe 7 Gruppe 8 Gruppe 5 og C3072 Oppsummering C3072 Oppsummering kursdager i simulering og smertelindring' 2

3 Ansvarlige for undervisning i smertebehandling: Ansvarlige for simulering: Ann- Helen Dolsvåg -SSHF Toril Leland Ekberg SSHF Gro Børte SSHF Ellen Benestad Moi - UiA Gunhild Martinsen - UiA Arne Leland-UiA Kjersti Johnsen-UiA Sylvi Flatland- UiA Dag Tomas Sagen Johansen- UiA Marthe Fensli- UiA Torunn Vatnøy- UiA Signe Goa- UiA Helga Tofte Kjøstvedt- UiA kursdager i simulering og smertelindring' 3

4 Kursdager i simulering og smertebehandling Introduksjon om simulering Overordnet læringsmål for simuleringen : Kursdeltakere skal bli kjent med simulering som læringsmetode Kursdeltakere skal bli bevisstgjorte på sykepleieoppgaver og sykepleiefunksjoner i konkrete simuleringssituasjoner Kursdeltakere skal se mulighet for å anvende simuleringsmetodikk i veiledning av sykepleiestudenter. kursdager i simulering og smertelindring' 4

5 SIMULERINGSFOKUS Å LÆRE SYKEPLEIE PASIENTSIKKERHET kursdager i simulering og smertelindring' 5

6 kursdager i simulering og smertelindring' 6

7 Simulering i helsefag Kort historikk Definisjon: Med simulering innen helsefag menes: Aktiviteter som etterlikner et klinisk miljø og som er konstruert for å kunne trene prosedyrer, beslutningstaking og kritisk tenkning ved hjelp av teknikker som rollespill og bruk av interaktiv video eller manikiner. En simulering kan i stor grad gjenskape virkeligheten, eller den kan representere flere deler i kombinasjon for å etterlikne virkeligheten (Jeffries i Aase 2010) Simulering er en metode kursdager i simulering og smertelindring' 7

8 Typer simulering Low fidelity (fidelity-naturtrohet):representerer virkeligheten i liten grad Medium fidelity: representerer virkeligheten i middels grad High fidelity: representerer virkeligheten i stor grad (Husebø, Rystvedt 2010) kursdager i simulering og smertelindring' 8

9 Simulering og pasientsikkerhet Det hevdes at simulering er en av de viktigste tiltakene for å forbedre pasientsikkerheten og redusere antall uønskede hendelser (Kohn et al. 2000), (Salas et al 2005) Menneskelige faktorer som sammenbrudd i teamarbeid og kommunikasjonssvikt er årsaken til ca 70% av alle uønskede hendelser i helsevesenet (Joint Comission 2005) 75 % av pasientene som var utsatt for uønskede hendelser døde (Leonard et al 2004) kursdager i simulering og smertelindring' 9

10 Intro Simuleringsaktiviteten foregår i et miljø som er mest mulig lik klinisk praksis Et scenario eller en pasienthistorie i form av et manus danner utgangspunkt for simuleringen (Stillsmoking 2008) Scenarioet og pasientsimulatoren styres av en operatør fra kontrollrommet. Operatør kan også være markør Fasilitator er tilstede i simuleringen for å legge til rette for deltakernes læring kursdager i simulering og smertelindring' 10

11 Simulering som læringsmetode Simulering er en gammel metode, vi har anvendt statiske simulatorer og rollespill i flere tiår Det er blitt utviklet avanserte pasientsimulatorer til bruk i trening av team og til trening i akutte pas. situasjoner Det har skjedd en endring fra forelesning til mer studentaktive metoder Det kan være viktig å bruke simulering når kliniske situasjoner er få, etisk problematiske, eller når læringen ikke blir optimal kursdager i simulering og smertelindring' 11

12 Læringsmål i simulering Utgangspunktet for simuleringen er å utvikle scenario og læringsmål som er viktig å trene på. Eksempler på mål kan være knyttet til kunnskap, ferdigheter, algoritmer, beslutningstaking, teamarbeid, delegering og klinisk vurdering Læringsmålene er viktige redskap som guider treningen Læringsmålene skal være realistiske ifht. tilgjengelige ressurser og utdanningsnivå/praksiserfaring hos deltakerne kursdager i simulering og smertelindring' 12

13 Faser i simulering Brifing (ca 20 min.) Intro til rommet, utstyr, pasientsimulatoren og scenario Simulering av et scenario ( ca 20 min.) Deltakerne utfører observasjoner, tiltak og behandling Video-opptak Debrifing Ca (40 min.) Beskrivelse Analyse Anvendelse kursdager i simulering og smertelindring' Tidslinje 20 min + 20 min + 40 min = 80 min 13

14 Deltakernes forutsetning for å simulere Har deltakerne simulert før eller ikke? Kjenner de miljøet, senter/lab. versus in situ simulering? Hvem er deltakerne ift. utdanning, profesjon og praksis? kursdager i simulering og smertelindring' 14

15 Brifing: Det er viktig å skape trygghet i læringssituasjonen God brifing/introduksjon Presentasjon av: Utstyr Sosiale regler i simuleringen Senario/rollespillet: God gjennomgang av pasienthistorie før senario Fasilitator til stede i simuleringen Bebrifing: Strukturert debrifing/gjennomgang etter senario kursdager i simulering og smertelindring' 15

16 Ledere i simuleringen Operatør: Sørge for at simulator/markør bidrar til høyest mulig grad av realisme Kan selv være markør Kan bidra med opplysninger Fasilitator: Lede brifing og debrifing Identifisere læringsbehov Utforme læringsmål Planlegge senario Gi tilbakemelding og evaluering kursdager i simulering og smertelindring' 16

17 Debrifing i simulering kursdager i simulering og smertelindring' 17

18 Refleksjonssirkel (Gibbs 1988) 1.Beskrivelsehva skjedde? 6. Handlingsplan 2. Følelser/tanker 5. Konklusjon 3. Evaluering 4. Analyse kursdager i simulering og smertelindring' 18

19 Hva er nok tid til debrifing? Minst like mye tid som til simuleringen Store team krever mer tid Kommunikasjon og teamarbeid krever mer tid Jo flere simuleringer, desto mindre tid på hver debrifing? kursdager i simulering og smertelindring' 19

20 Virker simulering? Skjer det en læring? Deltakerne er svært fornøyd med metoden Det er vanskelig å måle effekten NCSBN study replacing practice Conclusion: Substituting high-quality simulation experiences for up to half of traditional clinical hours produces comparable endof-program educational outcomes (2014) Studier som evaluerer overføring av læring i et simuleringsmiljø til klinisk praksis viser positive resultater, men det er få studier og det er vanskelig å måle effekten (Nestel, Groom, O Donnell and Husebø, 2011) kursdager i simulering og smertelindring' 20

21 Simulering i sykepleierutdanningen Simulering 1. studieår Simulering 2. studieår Simulering i 3. studieår kursdager i simulering og smertelindring' 21

22 Simuleringskonferanse Medisinsk Simulering 5. regionale nettverksmøte UiA, Grimstad Auditorium A juni kompetanseutveksling_/sider/kurs-og- undervisning.aspx kursdager i simulering og smertelindring' 22

23 Klinikklaboratoriet simulering kursdager i simulering og smertelindring' 23

24 Litteratur Aase K (2010) Pasientsikkerhet- teori og praksis i helsevesenet, Universitetsforlaget Hayden, J. K., Smiley, R. A., Alexander, M., Kardong-Edgren, S., & Jeffries, P. R. (2014). The NCSBN National Simulation Study: A Longitudinal, Randomized, Controlled Study Replacing Clinical Hours with Simulation in PrelicensureNursing Education. Journal of Nursing Regulation, 5(2). Jeffries PR (2007) Simulation in Nursing education, from conceptualization to evaluation. New York: The National League for Nursing Joint Comission (2005) National Patient Safety Goals. Tilgjengelig fra: Kohn LT, Corrigan JM og Doaldson MS (2000) To Err Is Human- Building a safer Health system. Washington DC National Academy Press Leonard M, Graham S, Bonacum D (2004) The human factor: the critical importance of effective teamwork and communication in providing safe care. Quality and safety in Health Care 13; i85-i90 Salas E, Wilson K, Bruke S.C, og Priest H.A (2005) Using Simulation Based Training to improve Patient safety: What dose it take? kursdager i simulering og smertelindring' 24