Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap?

Transkript

1 Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap? Jane Mikkelsen Kyrkjebø, PhD, 1. amanuensis Høgskolen i Bergen Hans Asbjørn Holm, dr. med., seniorrådgiver Med. fak. Universitetet i Oslo og Sosial- og helsedirektoratet NHS konferanse

2 ..og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Kap.9 Hvordan kommer vi dit? Kap. 9.4 Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Sosial- og helsedirektoratet, 2005

3 Enhver medarbeider i sosialog helsetjenesten skal utøve brukerorienterte tjenester som medlem av et tverrfaglig team og vektlegge kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedring og gode informasjonssystemer!

4 Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Forbedringsarbeid som en integrert del av helseog sosialfaglig utdanning Styrke lærernes kompetanse i forbedringsarbeid Styrke samarbeidet mellom utdanningene og praksis Gjennomføre forbedringsprosjekter som en del av studentenes praksisperioder Ta brukerperspektivet tyngre inn i utdanningene Nasjonal strategi, kap. 9.4

5 For å oppnå best mulig KVALITET trenger vi både Profesjonell kunnskap og Forbedringskunnskap

6 Profesjonell kunnskap fagkunnskap ferdigheter profesjonsetikk Forbedring av diagnostikk og behandling

7 Forbedringskunnskap system og prosess variasjon endringspsykologi erfaringsbasert læring Forbedring av prosesser og systemer

8 Sammenkobling av kunnskapsdomener (etter Batalden & Stoltz, 1993) Profesjonell kunnskap fagkunnskap ferdigheter profesjonsetikk Forbedringskunnskap system variasjon endringspsykologi erfaringsbasert læring Forbedring av diagnostikk og behandling + Forbedring av prosesser og systemer KONTINUERLIG FORBEDRING

9 BuPP Ventetid fra henvisning mottatt til start nyvurdering / behandling Ventetid baseline: 52 dg Antall dager Ventetid 2. måling: 28 dg Pasienter sortert etter dato henvisning mottatt (Baseline: 20 siste avsluttede før 1. September 04) (2. Måling: oktober 04 desember 04 ) Reduksjon i gjennomsnittlig ventetid: -46%

10 En som har betydd mye for at forbedringskunnskap er blitt et tema i vår undervisning i Norge Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Dartmouth Medical School It s not about working harder, but smarter

11 8 Kunnskapsområder Brukerkunnskap System og prosesser Måling og variasjon Samarbeid Kunnskap om egen praksis Gjennomføre og lede endring Kvalitet og ressursbruk Fagkunnskap (og evnen til å knytte og anvende fagkunnskapen opp mot de andre kunnskapsområdene) IHI (Institute for Healthcare Improvement), 1998,

12 Modell for forforbedring Hva er det vi ønsker å oppnå? (målsetting) Hvordan kan vi vite at en forandring er en forbedring? (måling) Hvilke forandringer kan vi gjøre som vil resultere i forbedring? Act Study Plan Do Forbedringshjulet PDSA-sirkelen Demings sirkel Langley, Nolan et al

13 Forslag til å koble fagkunnskap og forbedringskunnskap Personlig forbedringsprosjekt for å lære forbedringsmetoder og -verktøy Prosesskartlegging fra et pasientperspektiv Tverrfaglig simuleringstrening med fokus på kommunikasjon, samarbeid og ledelse

14 Vi skal lære faget samtidig som vi lærer å forstå og forbedre de prosessene som utgjør de systemene vi jobber innefor Vi skal utvikle vår forståelse for egen og andres roller for å kunne utvikle oss som medarbeidere og ledere i en endrings- og forbedringskultur

15 Eks.1: Personlig forbedringsprosjekt Utvikler kunnskap, evner og holdninger som gjør studenten i stand til å forbedre egen utøvelse (egen praksis) Gjennomfører et personlig forbedringsprosjekt over 6-8 uker knyttet til studievaner eller livsstil Får trening i bruk av forbedringsmetoder og verktøy (PDSA-sirkel, flytdiagram etc.) Kyrkjebø & Hanestad, 2003

16 Eks. 2: Prosesskartlegging Studentene observerer og beskriver et pasientforløp sett fra pasientens perspektiv Kartlegger prosessene og identifiserer forbedringspotensialer Jobber i grupper med forslag til forbedring Kyrkjebø, 2006

17 Eks. 3: Tverrfaglig simuleringstrening 2 simuleringsscenarier knyttet til case: blodtransfusjon, basal hjerte-lunge-redning, medikamenthåndtering og stell av SVK Simuleringen filmes og deler av den vises i refleksjonsrunden mellom simuleringene Medisinerstudent har sommerjobb med midlertidig lisens, intensivsykepleierstudent er sykepleier, sykepleierstudent er sykepleierstudent Kyrkjebø, Brattebø & Smith-Strøm, 2006

18 FLYTDIAGRAM: Simuleringstrening X1 Tverrfaglig studentgrupper Intro forelesning CRM Video? Ja Case - video med diskusjon Simulerings scenario 1 Nei X2 Avslutning Refleksjon 2 Simulerings scenario 2 Refleksjon 1 CRM= Crew Resource Management

19 Integrering av forbedringskunnskap i medisinerstudiet ved med. fak., UiO Kunnskapshåndtering Kvalitetsforbedring Ledelse Ansvarlig: Professor Per Hjortdahl Vi har alle to jobber: 1. Gjøre en god jobb 2. Forbedre den jobben vi gjør

20 ABC om 10-semester: Pasient og samfunn A + B + C = 20 uker : A: 3 ukers forberedelse Motto: Trigg og tenn B: 6+6 uker ut i kongeriket Motto: Ut og hent C: 4 uker til å løse oppgavene Motto: Del byttet Uke 20: Bestå testen - eksamen

21 Vi arbeider i komplekse organisasjoner der kvalitet og kvalitetsutvikling er helt avhengig av god ledelse som er i stand til å organisere og lede det tverrfaglige samarbeidet rundt pasienten skape en lærende organisasjon utvikle team-ferdigheter kunne planlegge, dokumentere og forbedre de tjenestene vi yter kunne se og forstå egen virksomhet i en bredere kontekst, som inkluderer andre virksomheter (samhandling) innefor og utenfor institusjonen, og ta ansvar for kompetanseutvikling i egen virksomhet og i et nasjonalt perspektiv, både når det gjelder å utvikle kompetanse hos våre medarbeidere som ledd i et nasjonalt system (grunn-, videre og etterutdanning) og når det gjelder å bidra til kunnskapsveksten gjennom aktiv deltakelse i forskningsprosjekter Hvordan ivaretar vi disse elementene på vår avdeling?

22 Mikrosystemtenkning: Kvaliteten på helsetjenesten blir ikke bedre enn den kvaliteten som skapes i alle de små enhetene som helsetjenesten består av!

23 Noen erfaringer. Lærere og medarbeidere i klinisk praksis er lite kjent med forbedringskunnskap, metoder og verktøy Dette medfører utilstrekkelig motivasjon og veiledning av studentene Med nye øyne ser studentene muligheter for forbedring, men de er samtidig avhengige av lærere og klinikeres vurdering av dem Kyrkjebø, 2004

24 Utfordringer Kan studenter, lærere og klinikere i helsetjenesten arbeide sammen for å fremme refleksjon i klinisk praksis og refleksjon over forbedring av klinisk praksis? Kan vi redusere og håndtere gapet mellom teori og praksis mellom nåværende undervisning og morgendagens behov i praksis?

25 Det ultimate! Forbedring som en vane! Endring er det vanlige Plsek, Horbar, Edwards Vermont Oxford Network Kunnskapsbasert praksis er naturlig og vanlig Bedre Praksis Klinisk Organisatorisk Operasjonelt Systemtenkning er en vane Å samarbeide er det naturlige

26 Litteratur Batalden, P.B., Stoltz, P.A. (1993). A Framework for the Continual Improvement of Health Care. The Joint Commission Journal on Quality Improvement; 19(10): Batalden, P.B. et al. (1998). Knowledge Domains for Health Professional Students Seeking Competency in the Continual Improvement and Innovation of Health Care. Boston, MA: Institute for Healthcare Improvement. Kyrkjebø, J.M., Hanestad, B.R. (2003). Personal improvement projects in nursing education: Learning methods and tools for CQI in nursing practice. Journal of Advanced Nursing; 41(81):

27 Kyrkjebø, J.M. (2006). Teaching Quality Improvement in the Classroom and the Clinic: Getting it Wrong and getting it Right. Journal of Nursing Education; 45(3): Kyrkjebø, J.M., Brattebø, G., Smith-Strøm, H. (2006). Improving patient safety by using interprofessional simulation in health professional education. Journal of Interprofessional Care; 20(05): Kyrkjebø, J.M. (2004). Learning to improve: Integrating continuous quality improvement learning into nursing education. University of Bergen. PhD-thesis. Ogrinc, G. et al. (2003). A Framework for Teaching medical Students and residents about Practice-based learning and Improvement Synthesized from a Literature Rieview. Academic Medicine; 78:1-9.