Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
|
|
- Kari Solveig Johannessen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine Haga Sørlie, Leder av Etikksatsingen i KS og Heidi Karlsen, Phd kandidat, Senter for medisinsk etikk, UiO
2 Målet med undersøkelsen var firedelt: å avdekke hvilken betydning etikk, etisk refleksjon og verdi har blant ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner tilstedeværelse og muligheter for praktisering av etisk refleksjon hvilke effekter satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving har hatt behov for videre satsing på området E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
3 Bevissthet rundt etikk og verdier blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
4 Definisjon av kvalitet i helse og omsorgstjenestene Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt (Helsedirektoratet) E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
5 Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på opplevd kvalitet hos pasientene eller brukerne E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
6 Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på pasient- og brukersikkerhet E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
7 Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på pasientenes og brukernes medbestemmelse E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
8 Etisk refleksjon og verdibevissthet: Innvirkning på kommunikasjon med pårørende E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
9 Etisk refleksjon har positiv innflytelse på måten arbeidet utføres på E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
10 Hvor viktig er det for deg å snakke med kollegaer om etikk og verdier? E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
11 Etisk refleksjon har positiv innflytelse på samarbeid mellom ansatte E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
12 Etisk refleksjon har positiv innflytelse på yrkesstolthet E T I S K R E F L E K S J O N O G V E R D I B E V I S S T H E T
13 Hva fremmer og hemmer etisk refleksjon i tjenestene? - Erfaringer fra kommunal helse- og omsorgstjeneste Heidi Karlsen, Phd-kandidat, Senter for medisinsk etikk, UiO
14 Fremmere - kompetanse Tilby kurs for alle ansatte ved oppstart Merkompetanse til etikkveiledere/fasilitatorer En overordnet kontaktperson i kommunen Oppfølging faglig påfyll Nettverk Klinisk etikk komitè (KEK)/Etikk råd
15 Fremmere system og struktur Tid «..sett av tid og gi det tid, for ting tar tid» Hyppighet Modell Planlegging Forutsigbarhet Deltakelse i refleksjonsgruppene Intern eller ekstern ressursperson?
16 Fremmere - Etikkveileder/fasilitator Engasjert Tør å utfordre Få kollegaer i tale Kompetanse Systematisk refleksjon
17 Fremmere - Situasjoner «Hverdagssituasjoner/ Utfordringer i hverdagen» Situasjoner fra praksis Kunne vise til resultater/handlingsalternativer Konklusjon «Jeg tror det er litt viktig at man på en måte alltid får en konklusjon, og en felles enighet. Ellers så tror jeg at etikk arbeid kan bli veldig vanskelig rett og slett, fordi da vil ikke noen føle at det ikke er noe poeng»
18 Hemmere Organisatorisk instabilitet Deltidsstillinger og turnusarbeid Sykefravær/underbemanning Mange pågående satsningsområder Lav bemanning Dårlig økonomi Høy turn over blant leder og ansatte Stadige omorganiseringer Fra prosjekt til drift Manglende struktur på refleksjonen Manglende oppfølging av veiledere
19 Tips og råd skap/etikk-helsetjenesten/praksis/a-komme-igang/
20 Litteraturliste Magelssen, M., et al., The Norwegian national project for ethics support in community health and care services. BMC Med Ethics, (1): p. 70. Gjerberg, E., et al., Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes. Social science & medicine, (4): p Karlsen, H. and e. al., Etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste; evaluering av etikkrefleksjonens innhold og betydning. Nordisk tidsskrift for sykepleieforskning, Akseptert for publisering Magelssen, M., et al., Ethics support in community care makes a difference for practice. Nursing Ethics, Lillemoen, L. and R. Pedersen, Ethics reflection groups in community health services: an evaluation study. BMC medical ethics, (1): p. 25. Soderhamn, U., H.T. Kjostvedt, and A. Slettebo, Evaluation of ethical reflections in community healthcare: A mixed-methods study. Nurs Ethics, Børslett, E., et al., La etikken blomstre i praksis: en bok om systematisk refleksjon i arbeidshverdagen
21 Litteraturliste Karlsen H, Lillemoen L, Magelssen M, Førde R, Pedersen R, Gjerberg E. How to succeed with ethics reflection groups in community healthcare? Professionals' perceptions. Nurs Ethics. 2018: Tønnessen, S., L. Lillemoen, and E. Gjerberg, Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena? Etikk i praksis. Nordic Journal of Applied Ethics, (1): p Gjerberg, E., et al., Etisk kompetanseheving i norske kommuner hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid? Etikk i praksis, (2). Lillemoen, L. and R. Pedersen, Ethics in municipal health services: working systematically with, and developing competence in ethics. Clinical Ethics, (1): p Lillemoen, L., et al., Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? Magelssen M, Karlsen HM, Pedersen R, Lillemoen L. Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Sykepleien. 2017(63482):e
22
kommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
DetaljerDrammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
DetaljerETIKKARBEID I KOMMUNEHELSETJENESTEN
ETIKKARBEID I KOMMUNEHELSETJENESTEN Sykepleierkonferansen 2011; omtanke, solidaritet, samhold Fremtidens sykepleiere; rett person på rett plass Lillian Lillemoen; Senter for Medisinsk etikk, UiO Introduksjon
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerForhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?
Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Læringsnettverk, Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samling 2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Akershus Lørenskog 6. juni 2019
DetaljerProsjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
DetaljerForhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?
Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det? Etikk-konferanse Livets siste dager Tysvær, 28. februar 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. polit
DetaljerÅrsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018
Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018 Komiteens medlemmer: Jeanne Arvanitis, avdelingsleder og pedagog, leder for KEK Line Irene Skoglund, avdelingsleder og psykiatrisk
DetaljerKompetanse alene er ikke nok
Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerHvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT
Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing
DetaljerBeslutningsprosesser i livets sluttfase -
Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerPresented by Marianne Holmesland on behalf of ALTAS Team
Presented by Marianne Holmesland on behalf of ALTAS Team 22.09.2017 22/09/2017 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key Action 2, Identifier: 2015-1-UK01-KA202-013710
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerÅrsmelding 2009 fra Seksjon for medisinsk etikk. Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK)
Årsmelding 2009 fra Seksjon for medisinsk etikk Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK) For å sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse og sikre systematisk oppfølging og evaluering av arbeidet
Detaljermot voksne, barn og unge
Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene
DetaljerSystematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse
Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse KS oppstartkonferanse, 6. og 7.oktober 2009 Et eksempel fra Bærum kommune Lillian Lillemoen lillian.lillemoen@medisin.uio.no Målsettinger Overordnede
DetaljerForsvarlige tjenester
Forsvarlige tjenester - et symposium om de viktige tingene Trude Hoksrød, Utsikten, Skedsmo kommune Kvalitetsforskriften Kvaliteten på tjenesten skal være på et visst nivå Plikt til å tilrettelegge slik
DetaljerTvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester
Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester Reidun Norvoll Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Samling Akuttnettverket.no, okt. 2011 Om prosjektet Finansiert
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerKlinisk etikk-komite Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege
DetaljerEvaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012
Evaluering av etikk-satsningen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012 Senter for medisinsk etikk (SME) Etikk i helsetjenesten/klinisk etikk - fokus i 15-20 år Oppgaver/mandat i etikksatsningen
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen
DetaljerEtisk kompetanseheving i norske kommuner hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?
Etisk kompetanseheving i norske kommuner hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid? Elisabeth Gjerberg 1, Lillian Lillemoen 2, Anne Dreyer 3, Reidar Pedersen 4 & Reidun Førde 5 1 Senter for medisinsk
DetaljerÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerÅrsmelding for 2012, Senter for medisinsk etikk (SME), UiO. Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK)
Årsmelding for 2012, Senter for medisinsk etikk (SME), UiO Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK) Ansatte i EIK i 2012 Reidun Førde, professor med faglig og administrativ hovedansvar for SMEs arbeid med de
DetaljerETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
DetaljerGlemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerEr kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?
Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige? Lillian Lillemoen 1, Irene Syse 2, Reidar Pedersen 3 og Reidun Førde 4 1,2,3,4 Senter for medisinsk etikk, Institutt
DetaljerEtiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014
Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?
Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Trygve Johannes Lereim Sævareid Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Lindrende fagdag Gjøvik, 04.02.19 Innhold Hva er forhåndssamtaler? Forskningsprosjektet
DetaljerÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerÅrsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerÅrsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.
Årsrapport 2018 Klinisk etisk komité Kongsberg kommune Innhold Klinisk etisk komite i Kongsberg kommune... 3 Hva er et etisk dilemma?... 3 Hva kan klinisk etisk komité bidra med?... 3 Hva gjør klinisk
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerAvdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten
Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerProsjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerEtikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016
Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerHjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet
Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:
DetaljerForventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerDiabetes i hjemmesykepleien
Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen
DetaljerErfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?
Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
DetaljerÅrsmelding for 2010, Senter for medisinsk etikk, UiO. Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK)
Årsmelding for 2010, Senter for medisinsk etikk, UiO Etikk i kommunehelsetjenesten (EIK) Ansatte i EIK i 2010 Reidun Førde, professor med faglig og administrativ hovedansvar for kliniske etikk-komiteer
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune
ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe
DetaljerKlinisk Etikk Komite Helse Stavanger
Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger Årsmelding 2014 Mandat for Klinisk Etikk Komite Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt et nasjonalt mandat for kliniske etikk komiteer. Her er noen hovedpunkter:
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerUse of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study
Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education
DetaljerHvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?
Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerLarvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer
Larvik 24.mai 2011 Etikk, ledelse og lederes utfordringer Tønsberg kommune kom med i KS`prosjektgruppe 3. Prosjektet i Tønsberg startet opp i febr 2010 og varer i 16 mnd, til juni 2011. Styringsgruppe
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim
Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Stange kommune Ligger i Hedmark fylke. Grenser til Akershus Hamar er nærmeste by Innbyggere 1.1.2012: 19 190 Starten Fra etisk refleksjon og palliasjon
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerVed akutt sykdom, er vi forberedt?
Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerVEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fremtidens primærhelsetjeneste - utfordringsbildet Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg
DetaljerDEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerFaglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering
Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler
DetaljerHva er helsetjenesteforskning?
Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerINKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING
INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerPå god vei. Nasjonal etikk-konferanse. Dato: 25. 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo
Nasjonal etikk-konferanse På god vei Dato: 25. 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Nasjonal etikk-konferanse
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
Detaljer