Forbetringsmetodikk for å skape endring Korleis praktisk gå fram?

Transkript

1 Forbetringsmetodikk for å skape endring Korleis praktisk gå fram? Innovasjonskonferansen 20.mai 2014 Førstelektor Anne-Grethe Naustdal

2 «Å utgjere ein forskjell» Grunnlaget i helse- og omsorgstenesta gjere ein forskjell for den einskilde brukar/pasient kunne bruke kunnskap til å endre praksis kunne tenke nytt 2

3 Alle tilsette har to jobbar Den vanlege jobben Jobben med å forbetre jobben, slik at tenesta vi gjev og resultat av dei, stadig blir betre 3

4 Kunnskap må omsettast til handling Vi har større kunnskapsproduksjon i dag enn nokon gong før enorme informasjonsmengder ligg klar for å takast i bruk For å sikre kvalitet på tenestene må dei som er ansvarlege i organisasjonen sette forbetringsarbeid i system Endringsvilje Endringsevne Tilgang på ressursar Mainz et.al. (2011)

5 Førstelinjeleiaren si viktige rolle Kjøs, Botten, Gjevjon & Romøren (2010) Telefonintervju med 64 førstelinjeleiarar innan lansiktig omsorg norske kommunar Ingen av førstelinjeleiarane hadde satt i gang systematiske vedvarande forbetringsarbeid Førstelinjeleiarane rapporterte mangel på tid,pengar og kompetanse, og liten støtte for sitt kvalitetsarbeid fra midt- og toppnivået av leiinga Mangelfult samarbeid med andre leiarar i organisasjonen gjorde at kvalitetsarbeidet vart fragmentert og lite systematisk

6 Forbetringskunnskap kan forståast som: Den kunnskap som saman med fagspesifikk kunnskap kan bidra til at ein er i stand til å: «Kunsten å endre» 1. Definere kva som er god praksis 2.Identifisere gapet mellom reell praksis og ønska praksis 3.Lukke/redusere dette gapet Batalden & Stoltz (1993)

7 Systematisk Kvalitetsforbetring Systematisk arbeid med kvalitet handlar om kontinuerlig å identifisere forbetringsområder, sette i verk tiltak og sikre at tiltaka har effekt Det er blitt utvikla ulike metodar og verktøy for kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta Ein utvida modell av «Demings sirkel» syner korleis systematisk styring og forbetringsarbeid kan brukast for å få til kontinuerlig forbetring i organisasjonen Kunnskapssenteret.no Bakke et.al (2013) 7

8 Metode for kvalitetsforbedring 8

9 To grunnleggande spørsmål 1. Kvifor skal vi gjere det? Verdimessig forankring Etisk forplikting til å gje befolkninga best mogleg helseog omsorgsteneste Tenestene er på fleire områder ikkje så gode som dei kan og difor må vi vere i stand til å forbetre dei 2. Korleis skal vi gjere det? Kunnskap om forbetringsarbeid 9

10 Klargjere kunnskapsgrunnlaget Nettstaden kunnskapsbasertpraksis.no gjev opplæring i kunnskapsbasert praksis Helsebiblioteket.no gjev gratis tilgang til fleire viktige kunnskapskjelder: systematiske oversiktar nasjonale faglige retningslinjer artiklar i tidsskrift/databasar kunnskapsbaserte oppslagsverk inngangsport til å lett finne ulike skjema-, retningslinjer- og/eller hjelpemiddel via NAV Nettstaden til pasientsikkerheitskampanjen Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakke et.al (2013) 10

11 22. mai

12 Kva er situasjonen på din arbeidsplass? Korleis er tenestekvaliteten? Korleis målar de kvaliteten?

13 Kunnskap om eigen praksis Forstå korleis praksiskunnskap utviklast på bakgrunn av erfaringar (systematiske observasjonar) Bruke meir tid på å forstå kva vi gjer på - Why do we make what we make? Bruke meir tid på å forstå korleis vi gjer det - How do we make what we make? Endå meir fokusert på endringar - What do we change to make an improvement? Batalden & Stoltz (1993) 13

14 Finne forbetringsområder Eksempel: Tavlemøter Tavlemøte som nyttig verktøy for å kartlegge forbetringsområder og sette i gang forbetringsarbeid involverar tilsette frå starten 14

15 15 15

16 Lære av andre Guldvåg, 2013

17 ære av andre LINK

18 First Responder kvalitetssikring av akuttmedisinske tenester i kommunane Sjukepleiarar frå Helse- og omsorgstenesta i Bjerkreim kommune har gjennomført eit forbetringsarbeid med mål om å kunne gje nødvendig førstehjelp til pasientar med akutt sjukdom eller ved ulykker. Ordninga vert kalla First Responder (FR), og det er unikt i Noreg at ordninga blir brukt som ein del av den ordinære omsorgstensta. Sjukepleiarane i FR vert kalla ut ved akutt sjukdom, ulykker, eller skadar, såkalt rød respons, etter oppkall frå AMK sentral. FR rykker ut og set i verk tiltak hos den akutt sjuke eller skadde fram til ambulanse kjem. Ordninga har formelt vore i drift sidan august 2012 og sjukepleiarane frå omsorgstenesta er ein viktig lokal ressurs som kjem raskt til pasienten for å yta hjelp. NRK Rogaland har laga ein reportasje som du finn her: Bjerkreim kommune Øyvor Sønstadbø - prosjektansvarleg 18

19 Viktige element ved iverksetting: Prioritere løysingar der sjansen er størst for å lykkast Informasjon og opplæring Avklare kven som skal gjere kva og korleis Tidsplan og aktivitetsplan for innføring av endringar Infrastruktur på plass Skrive endringslogg Sikre at prosjektet er leiingsforankra Sjekkliste eller andre typa målingar for å sjå om endringane vert følgt opp. Forbetringsarbeid bør bli kontinuerleg prosess, ei haldning og arbeidsmåte i dagleg arbeid. Bakke et.al (2013), Mainz et.al (2011)

20 20

21 Målingar Korleis kan vi vite at det faktisk skjer ei endring? Korleis kan vi vite at denne endringa er ei forbetring? 21

22

23 Sikre varig forbetring Varig forbetringar kan definerast som: Når nye arbeidsmetoder og forbedringer blir normen, den måten gjør vi tingene her hos oss. (Gruk, 2011)

24 KVA TRENGS FOR Å LYKKAST? Kunnskap Vere tolmodig i arbeidet med forbetring. Ting tar tid Kultur-bygging Teamet fokuserar på ei felles oppgåve Heilskapleg tilnærming til kvalitetsforbetring for å lykkast Leiing! Entusiasme og tru på at det går Involvering av tilsette heile vegen Openheit om nosituasjonen, planar, resultat, feil 24 Hovlid (2014), Bakke et.al (2013), Mainz et.al (2011)

25 Litteratur Bakke, T m.fl. (2013) En beskrivelse av utviklingen av modell for kvalitetsforbedring, og hvordan den kan brukes i praktisk forbedringsarbeid. Notat. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakke, T & Konsmo, T (2008) Hvordan tenke annerledes om det alle ser. Fritt etter guiden: av Lynne Maher, Paul Plsek, Sarah Garret og Helen Bevan National Healthcare Services (NHS) Batalden, P.B, Stoltz, P.K. (1993) A Framework for the Continual Improvement of Health Care: Building and Applying Professional and Improvement Knowledge to Test Changes in Daily Work. I: Joint Commission Journal on Quality and Patient Safety. Heft. 19/10, ISSN: ss Bergland, Å. & Moser, I. (red) (2013) Kvalitetsarbeid i helsetjenester til eldre. Oslo: Cappelen Damm AS. Helsebiblioteket (2013) Kvalitetsforbetring. Metoder og verktøy. Hove L (2011) Leder- og medarbeidereffekter av kontinuerlig forbedringsprosjekter i NAV1.pdf Arbeid og velferd nr 1. Helse og omsorgsdepartementet (2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan. St.meld.16 ( ) 25

26 Litteratur Helse og omsorgsdepartementet (2012)God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld.St.10 ( ). Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Morgendagens omsorg. Meld. St. 29 ( ) Hovlid, E. (2014) Kvalitet og kvalitetsforbetring I helsetenester. I: Bukve, O. & Kvåle, G. Samhandling og kvalitet i helseorganisasjonar. Oslo: Universitetsforlaget. Kjøs, B. Ø., Botten, G., Gjevjon, E. R. & Romøren, T. I. (2010) Quality work in long-term care: the role of first-line leaders. International journal for Quality in Health Care. Vol. 22. No. 5, p Konsmo, T (2009) Hvordan skape vedvarende forbedringer? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. Seksjon for kvalitetsutvikling GRUK Mainz, J., Bartels, T.B., Møller Pedersen, K., Krøll, V. & Rhode, P. (2011) Kvalitetsudvikling i praksis. Munksgaard Danmark. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nyen, Bjørnar (2008) Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC) versjon 2.0 Nasjonalt senter for helsetjenesten. Seksjon for kvalitetsutvikling GRUK