Klinisk simulering ved Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS

Transkript

1 Klinisk simulering ved Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS Fag og kvalitetsrådgiver Lars Løvhaug Akuttpsykiatrisk avdeling, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF Oktober 2018

2

3 Fra ECT rom til SIM lab

4 Treningsrommet

5 Møterommet

6 Simgrupper Sikkerhets og samhandlingsgruppa har simulering hver 3. uke. Aktiv siden Kommunikasjon og samhandlingsgruppe har simulering hver uke og rundt 15 med studenter årlig. Aktiv siden 2017.

7 Hvorfor simulering? Effektiv pedagogisk metode som involverer kognisjon og emosjoner «Øvelse gjør mester» Skaper mestring hos deltakerne

8 Klinisk simulering God praksis Verdighet Personalsikkerhet Pasientsikkerhet

9 Tema i simulering 2017 Selvmordsforebygging 2018 Gjennomgang av eiendeler og kroppsvisitasjon 2018 Ettersamtale

10 Gjennomgang av eiendeler og kroppsvisitasjon Bakgrunn. Funn av farlige gjenstander, narkotika og medisiner. Uklarhet blant personalet når og hvordan gjennomføre gjennomgang av eiendeler og kroppsvisitasjon. Institusjon med dokumentert behov for rutineundersøkelse, jfr PHL 4 6, 2. ledd. Nyrevidert prosedyre om temaet.

11 «Gjemmesteder» og sikkerhet

12 Læringsmål Gi informasjon på en tillitsvekkende måte Gjennomgang av eiendeler Kroppsvisitasjon Det første møtet (og etter perm)

13

14 Gjennomgang av eiendeler og kroppsvisitasjon 48 kliniske personale gjennomførte til sammen 11 treninger Kun positive tilbakemeldinger

15 Tilbakemeldinger Opplevd nytte. «Godt å få tilbakemelding på hvordan jeg framstår i sånne situasjoner», «Lærerikt med gjennomgang av rutiner og lovverk», «Visste ikke at jeg så sånn ut!» Hva trenger jeg å bli bedre på? «Å skape tillitt til pasienten», «Kommunikasjon», «Gjøre grundig gjennomgang uten å bli stresset», «Alt»

16 Min evaluering Simtrening på gjennomgang av eiendeler gir trygghet blant personale og settes stor pris på Virksomt? Tja. Ingen klar nedgang i funn av farlige gjenstander på enhetene. Prosedyren gjennomføres i større grad. Deltakerne blir «ambassadører» på enhetene. Fasilitatorene (4 stykker) blir «eksperter»

17 Ettersamtale fra i høst Bakgrunn. Viktig lovendring i PHL fra Ny pasientrettighet etter PHL 4 2 Gir også mulighet til aggresjonsforebygging Kontrollkommisjonen opptatt av ettersamtale

18 Scenario med læringsmål Innlede til ettersamtale Gjennomføre en god ettersamtale Dokumentere i henhold til prosedyre PS Evaluering av skjerming og tvangsbruk

19 Ettersamtale 18 kliniske personale har gjennomført til sammen 4 treninger Vi fortsetter hver tirsdag ut året

20 Tilbakemeldinger Opplevd nytte. «Å se at målet med samtalen er at det ikke bare handler om konstruktive svar, men også hvordan det trygger», «Å snakke om ulike måter å innlede samtale på», «Lære om regelverket» Hva trenger jeg å bli bedre på? «Alt», «Innlede samtale på en naturlig måte», «Trygghet i samtale med pasienten»

21 Trening på Ettersamtale Primært trening på samtale med pasienter Innslag av terapeutisk samtale og deeskalering Del av mål om reduksjon av tvangsmiddelbruk (forbedrede behandlingsplaner)

22 Simulering ved akuttpsykiatrisk avdeling Tidseffektiv læring, fagutvikling og innføring av prosedyrer i en travel hverdag Refleksjon Bevisstgjøring

23

24 Scenariobank For ansatte Selvmordsforebygging Gjennomgang av eiendeler og kroppsvisitasjon Ettersamtale For studenter Møte med manisk pasient Møte med engstelig, depressiv pasient

25 Effekt av simulering Masteroppgave N. Davik: «Sykepleiestudenters opplevde nytte av medisinsk simulering» Skriftlige og muntlige tilbakemeldinger positive Fokus på tema gir effekt på tema! Usikker langtidseffekt

26 Effekt av simulering Kliniske fasilitatorer blir «eksperter» på enhetene Fasilitatorer brukes til debriefinger på enhetene ved alvorlige hendelser Simuleringsmiljøet etterspurt i somatikken og førstelinjetjenesten

27 Akuttnettverket Viktig samarbeidspartner for oss Felles scenariobank i Akuttnettverket? Felles evaluering?

28 Hilsen fra simgruppa vår