Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?

Transkript

1 Bruker vi hverandre og systemet godt nok? Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning? «Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok?» Faglig Rådgiver for SAK Dr.Odont Pål Barkvoll Professor i oral kirurgi og oral medisin Dekan, Det odontologiske fakultet, UiO. Hvordan evalueres helsepersonell utdannet utenfor EU? Hva vektlegges mest i forhold til fag, delemner og praktisk erfaring? Hvor store avvik i teoretisk innhold kan evt. veies opp for ved klinisk praksis/erfaring? Hvilket innhold i den norske utdanning er viktig versus utenlandsk utdanning? Hvilke utviklingstrekk i norsk utdanning er viktig for autorisasjonsmyndigheten å ha kunnskap om? Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok? Samordning mellom de norske utdanningsinstitusjonene (profesjonsrådene) i dialog med SAK og sentrale helsemyndigheter. 3 1

2 Mediene De blinde diskuterer farger????? Jevngodhetsvurdering enposten-mener-norge-bor-vurdere-egnehelsearbeidere html Pasientsikkerhet må være overordnet 11. april 2011 Ny Powerpoint mal Demografi og tannbehandlingsbehov eks. fra odontologi Eldre og pasienter med ulike medisinske underliggende sykdommer er en gruppe som vokser Vi står overfor en eldrebølge som vi ikke helt hva vil ha av behandlingsbehov i de nærmeste 30 årene de norske studiene rettes mot denne gruppen Barne og ungdomspopulasjonen har langt mindre behandlingsbehov i dag en for 30 år siden. I mange land utenfor EU/EØS er dette målgruppen Befolkningen har store krav til kvalitet på behandlingen. Moderne teknologi Proteser (gebisser etc) mindre aktuelt fases ut men vesentlige fag utenfor EU/EØS Norsk odontologi er internasjonalt kjent for et klart fokus på forebygging I Norge er amalgam faset ut som fyllingsmateriale I de fleste land utenfor EU/EØS og øvrige typisk vestlige land er dette hovedmateriale. Dette krever helt spesielle prepareringsteknikker som ikke benyttes i Norge. Prepareringsteknikker som benyttes i Norge er annerledes dette får norske studenter stor mengdetrening i. Pasientrettigheter står sterkt i Norge 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

3 Hva vektlegges mest i forhold til fag, delemner og praktisk erfaring? Basalmedisinsk forståelse stort sprik mellom ulike land Stomatologimodellen kontra de land som ser på odontologi som et håndverksfag Tannlegen ikke «license to kill» må ha en fagportefølje som gjør at de er i stand til å identifisere den medisinske risikopasienten og kunne gi denne en forsvarlig behandling. Forebygging av sykdom Tannlegen som kommer fra land utenfor EU/EØS må kunne oppvise tilstrekkelig ferdighetstrening i moderne odontologi materialer/teknologi Mange har mye ferdighetstrening men på feil pasientmateriale Noen har svært lite ferdighetstrening (Balkan/Øst-Europa med stomatologimodellen) I Norge har studentene tilnærmet timer egen praktisk ferdighetstrening I Norge vektlegges kommunikasjon i mange land er dette fraværende I Norge skal studentene gjøre egen forskning få trening og kunne læres opp til kritisk tenkning Lite gjennomført utenfor EU/EØS og andre vestlige land. Kunnskap om biomaterialer og deres bivirkninger er satt i system i Norge Kunne koble basalfagene opp til klinikk vertikalisering (eksempel) 6 Hvor store avvik i teoretisk innhold kan evt. veies opp for ved klinisk praksis/erfaring? Svært lite mitt forrige eksempel Logikken man får ved å ha solid teoretisk balast er nødvendig for å kunne stille riktige diagnoser og planlegge forsvarlig behandling Translasjon mellom teori og klinikk kunne forutse mulige bivirkninger og komplikasjoner 7 3

4 Hvilket innhold i den norske utdanning er viktig versus utenlandsk utdanning? Hva er særegent norsk? Mengden egen klinisk ferdighetstrening Innretning mot den del av befolkningen som trenger avansert helsehjelp Forebygging av sykdom Forskningskomponenten Kritisk og rasjonell tenkning Vektlegging av kommunikasjon 8 Hvilke utviklingstrekk i norsk utdanning er viktig for autorisasjonsmyndigheten å ha kunnskap om når det gjelder odontologi? Har det forekommet vesentlige endringer? Nevnt tidligere i forhold til de aktuelle pasientgrupper Moderne teknologi digital teknologi Implantologi suprakonstruksjoner nå i grunnutdanning Skal kunne gjøre behandling på trygdens regning Tannteknikk fases ut deler av protesefaget etc likeså Forskningskomponent fases inn Sedasjon økes. Pasientrettigheter og lovverk St.meldingen «Utdanning for velferd» om større grad av samhandling mellom de ulike helseprofesjonene og felles problemstillinger. 9 4

5 Når er godt nok, godt nok? Hva er ikke godt nok når det gjelder odontologi? Når er godt nok, godt nok? Tilstrekkelig medisinsk basiskunnskap i forhold til befolkningens behov i Norge Tilstrekkelig egen klinisk ferdighetstrening med moderne teknologi og materialer Forebygging av sykdom ligger inne. Kommunikasjonsferdigheter Et visst innslag av forskningserfaring odontologi et akademisk fag Hva er ikke godt nok? Overvekt av medisinske fag på bekostning av klinisk odontologiske fag (stomatologi) Overvekt av klinisk ferdighetstrening med for lite medisinsk basiskunnskap og ferdighetstrening på feil pasientmateriale med materialer og teknologi som ikke anvendes i Norge. 10 Hvordan gjøre hverandre bedre God samhandling mellom utdanningsinstitusjonene i dialog med SAK og helsemyndighetene. Profesjonsrådene under UHR kan ha en viktig rolle. I stedet for individuell vurdering av hver enkelt søker: Det nasjonale profesjonsrådet for odontologiske fag: Praktisk og teoretisk prøve Nasjonale fag (lovverk, trygderettigheter etc) Legemiddelhåndtering Språkprøve 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

6 Pasientsikkerhet må alltid ha høyeste prioritet 11. april 2011 Ny Powerpoint mal