Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Transkript

1 Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO

2 Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske og juridiske føringer. Beslutningsprosesser og inkludering av pårørende Oppsummering Take Home Message

3 HVA ER MEDISINSK ETIKK OG ETISK REFLEKSJON?

4 Både enteral og parenterale metoder er invasive metoder som innebærer et inngrep på kroppen, og selve inngrepet med dets komplikasjoner kan følgelig være en påkjenning for pasienten i livets sluttfase (26)

5 Litteratur Ruyter, Førde og Solbakk, Medisinsk og helsefaglig etikk (2014) 3. utg. Gyldendal Akademisk Nortvedt, P (2016) Omtanke en innføring i sykepleiens etikk, Pedersen, Hofmann og Mangseth: Pasientautonomi og samtykke i klinisk arbeid, TNLF 2007, nr. 12. Lov om helsepersonell og Lov om pasientrettigheter: /kunnskap/etikkhelsetjenesten/index.html 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

6 REFLEKSIV LIKEVEKT Intuisjoner, oppfatninger Empiri, forskning, kunnskap Teorier, prinsipper, lover

7 SME modellen Hva er det etiske problemet? Identifiser relevante fakta Berørte parter og grader av berørthet Hvilke verdier og prinsipper er relevante, hva sier jussen? Mulige handlingsalternativer. Konklusjon

8 Sentrale begreper og prinsipper

9 Moral og etikk Moral kommer til uttrykk i det vi gjør. Moralen har sin basis i hva vi oppfatter som godt eller ondt, rett eller galt som følge av våre erfaringer og allmennmoral. Etikk kommer til utrykk først og fremst gjennom det vi tenker. Etikk er det systematiske og teoretiske studium av våre moralske erfaringer og oppfatninger

10 Verdier og normer Verdier er noe som oppfattes som et gode, som vi prøver å oppnå gjennom handling (helse, kunnskap, vennskap, penger ) Normer er handlingsregler som sier noe om hvordan verdiene kan oppnås Positive moralske normer ( du skal fremme pasientens beste ) Negative moralske normer ( du må ikke skade pasienten )

11 Deskriptiv og normativ etikk Deskriptiv etikk prøver å beskrive våre moralske valg, hva som er forutsetningene for dem og hvordan vi resonnerer, tenker og handler moralsk. Normativ etikk søker å begrunne våre moralske verdier og hva som er rette eller gale handlingsvalg.

12 Moralsk opptreden Persepsjon dømmekraft handling (Vetlesen 1994).

13 Hva er en sykepleierske? «Kjære søster, det er intet her i verden, bortsett kanskje fra utdannelse, som er til de grader det motsatte av prosaisk eller som krever så mye styrke til å sette deg helt inn i andre menneskers følelser, følelser som du aldri selv har hatt. Hvis du ikke har denne styrke bør du la sykepleien i fred for deg. Sykepleierskens ABC er å kunne tolke enhver endring som kommer over pasientens ansikt, uten at han må slite med å fortelle hva han føler», s «(...) På samme måten bør en sykepleierske forstå enhver forandring i pasientens ansikt, i kroppsholdningen, i stemmen. Og hun bør studere dem til hun er sikker på at ingen andre forstår dem så godt som henne. Hun kan nok ta feil, men hun er på vei til å bli en god sykepleierske. Mens en sykepleierske som aldri observerer pasientens ansikt i det hele tatt, og aldri venter å se mer forandring der enn hun venter å se en forandring i fint porselen, ikke er på vei til noe som helst. Hun vil aldri bli noen sykepleierske» s. 179)

14 SENSIBILITET «I smågruppeundervisning skulle vi snakke med en pasient. Han satt på gangen, slik at taushetsplikten allerede var "truet" på grunn av dette. Etterhvert som vi snakket med han, kom det frem at han var tidligere rusmisbruker. Jeg syntes det virket som han ikke hadde lyst til å gå nærmere inn på dette, men likevel kom både underviser og studenter tilbake til det flere ganger. Dette syntes jeg var en ubehagelig situasjon, ettersom vi satt på gangen og var så mange som sto rundt han mens han satt på en stol og var, slik jeg oppfattet det, tydelig ukomfortabel».

15 Personlig og profesjonell Men hvis en av de to skulle mangle (perfeksjonisme i legekunsten virksomhet og det ypperste i moralsk oppførsel (min anm.), så er det bedre å være et godt menneske uten utdannelse enn å være en perfekt praktiker med dårlig moralsk oppførsel, og en mann man ikke kan stole på hvis det virkelig er sant at en god moral kompenserer for hva som mangler i kunsten, mens dårlig moral kan korrumpere til og med perfekt virksomhet" (Edelstein 1967, s. 334). 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

16 Fag og etikk Et faglig problem Er et problem som kan begrunnes ut fra kunnskap og som forholder seg til normer for hva som er sant eller falskt. Eks: Hva du må kunne for å gjennomføre kvalifisert HLR. Et etisk problem Er et problem som begrunnes ut fra moralske verdier og hva som er rett og galt, godt og ondt. Eks: Spørsmål om det er rett å sette I gang HLR, gitt pasientens medisinske tilstand, prognose, preferanser osv.

17 Fire etiske prinsipper Velgjørenhet Pasientens beste Ikke skade Minimalisere smerte, ubehag, skade Autonomi Samtykke Kompetanse Å bestemme på vegne av andre Rettferdighet Likebehandling - upartiskhet

18 Helsepersonells viktigste etiske plikter Plikten til å respektere pasientens selvbestemmelse (autonomi) Plikten til å gi nødvendig helsehjelp. (Ø-hjelp) Plikten til å verne og beskytte pasienten mot skade (ikke skade prinsippet). Plikten til å handle til pasientens beste (velgjørenhet) 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

19 «Best interest» prinsippet Diagnose og prognose. Behandlingsmuligheter og nytte. Livskvalitet, smerte, ubehag, velvære Pasientens ønsker. Pårørendes ønsker 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

20 Selvbestemmelse Informasjon Frivillighet Samtykke. Samtykke/beslutningskompetanse. Pasienter har rett til å nekte helsehjelp gitt at de er beslutningskompetente

21 Hva er samtykkekompetanse - FARV? Tester for samtykkekompetanse fokuserer som regel på følgende fire områder: Forstå: Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp Anerkjenne: Evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon Resonnere: Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene Valg: Evnen til å uttrykke et valg

22 Pasientens selvbestemmelse og medbestemmelse Det synes å være stor enighet om at pasienter som er beslutningskompetente kan nekte potensielt livreddende behandling. Pasienten kan ikke pålegge helsepersonell å utføre uforsvarlig eller nytteløs behandling. Hvem bestemmer på vegne av en person som ikke er kompetent til å samtykke? Myndige uten beslutningskompetanse Barn

23 Case. Gammel mann med slag NN 80 år. Akutelt: For to uker siden fikk han en stor ve. sidig hjerneblødning. I starten svært dårlig, HLR minus. Pårørende informert, Han våknet til, paralyse h. arm, ben og ansikt, svelgparese samt synsfeltutfall. Har afasi, ingen verbal respons, men noe mimikk og klemmer adekvat i hånden. Personalet og pårørende mener han forstår noe. Svelgparese og aktuelt med innleggelse av PEG. Pårørende ønsker ikke dette. Mener far klart har gitt utrykk for at han ikke vil bli pleiepasient på et sykehjem. Skal pasienten ha PEG?

24 Spørsmål Hva er det etiske problemet? Hvilke verdier er sentrale her? Hva er riktig å gjøre? Momenter: Pasientens beste. Samtykke. Den faglige vurderingen Pårørende Beslutningsprosessen

25 «Take Home Message» Velgjørenhet- best-interest Respekt for pasientens samtykke Pårørendes rolle. Beslutningsprosesser 11/2/2018 Footer Text 25