Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Transkript

1 Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: ID: Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge) I lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) står i: 4-8 Bruk av tvangsmidler: Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Som tvangsmidler kan anvendes: a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer b. kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personal til stede c. enkeltstående bruk av kortidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt d. kortvarig fastholding Bruk av tvangsmidler ved vedtak jf 4-3 skjerming og 4-4 vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern samt dens forskrift med kommentarer regulerer i hvilken grad en kan iverksette og opprettholde skjerming og gjennomføring av vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. 4-3 skjerming Det beskrives i lovens forskrift 18 at «Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres» samt «Pasienten kan holdes tilbake dersom han eller hun forsøker å forlate stedet der skjermingen blir gjennomført.» Dette vil si at iverksettelse og opprettholdelse av skjerming er dekket av vedtaket jf 4-3 skjerming. 4-4 vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke Det beskrives i lovens forskrift med kommentarer (rundskriv fra Helsedirektoratet) : «Dersom det ved gjennomføring av behandlingen er nødvendig å utøve tvang (holding eller mekaniske tvangsmidler) må det treffes særskilt vedtak om dette( 4-8).» Dette vil si at ved gjennomføring av tvangsmedisinering eller ernæring med sonde, hvor en må holde fast pasienten skal det skrives eget vedtak Jf 4-8. For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke tvangsmidler som nevnt i 4-8 bokstav a og b 1/5

2 Pasienter som underkastes tvangsmidler skal ha kontinuerlig tilsyn av pleie personale. Ved fastspenning skal personal oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette. Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende. Ansvarlig for gjennomføring av vedtaket journalfører i DIPS Forvakt får beskjed av ansvarsvakt om bruk av tvangsmiddel og forvakt informerer sin bakvakt umiddelbart om tvangsmiddelbruk. Dette gjelder også ved bruk av nødrett /nødverge -Forvakt (eller behandler på dag) opplyser vedtaksansvarlig om at det skal fattes vedtak jmf ansvarlig miljøpersonell på post skal skrive journalnotat på tvangsbruk/ nødrett/nødverge før han/hun går av vakt. Bakvakt/postoverlege/psykologspesialist er vedtaksansvarlig og de skal fatte vedtaket. De skal lage et journalnotat der de vurderer/ dokumenterer bruk av nødrett/ nødverge Skjer tvangsmiddelbruk etter vanlig arbeidstid eller vedtaksansvarlig i post ikke er tilstede skal bakvakt kontaktes og bakvakt skal: -lage et skriftlig vedtaksnotat som beskriver situasjonen. -lage vedtaksbrev -bakvakt må ta stilling til og begrunne om kopi av vedtaksbrevet ikke skal sendes pasientens nærmeste pårørende. Merkantil konsulent i sengepost: Postsekretær skriver ut aktuelle tvangsmiddelvedtak som er gjort ila siste døgn og pasient får kopi av vedtak. Dette gjøres hverdager mandag-fredag. Vedtak gjort på kveld, natt, helg og helligdag skrives ut første påfølgende hverdag. Utskrevet vedtak skal legges i behandlers posthylle for utlevering til pasient. På utredningsposten for barn leveres kopi av vedtak til foreldre/foresatte. Instruks til personal og leger i forvakt ved bruk av mekaniske tvangsmidler kortidsvirkende legemidler Mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør skal ikke brukes overfor pasienter under 16 år Tvangsmidler kan i prinsippet anvendes også over for pasienter som er frivillig innlagt så lenge det foreligger en nødrettssituasjon. Bruk av mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør er hjemlet i psykisk 2/5

3 helsevernlov 4-8. Formålet med bruk av mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør er nødrettslignende tilfeller der pasienten frembyr utagerende og ukontrollert adferd. Det kan fattes vedtak om dette når det ansees som helt nødvendig for å: -hindre at pasienten skader seg selv eller andre -avverge betydelig skade på bygninger, inventar, klær osv. Det er bakvakt som formelt er vedtaksansvarlig og som fatter vedtak om tvangsmidler. Imidlertid kan en akutt nødssituasjon nødvendiggjøre tvangsmiddelbruk uten at man rekker å kontakte lege. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. For pasienter under 16 år: For barna under 16 år kan ikke mekaniske midler brukes eller kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør. Men loven åpner i 4-8 for: c. enkeltstående bruk av kortidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt d. kortvarig fastholding For de under 16 år må vi være i dialog med foreldre i forkant alltid når det gjelder bruk av legemidler. Husk alltid å informere foreldre om bruk av tvang senest ved vaktens slutt. Selvkontrollsamtale med ungdom. (Når det gjelder barn under 13 år, se egen prosedyre under K1- Barnepost) Selvkontrollsamtale skal gjennomføres med alle pasienter innlagt i sengepost. Samtalen skal finne sted i løpet av første døgn. Har du noen gang vært så urolig/frustrert/sint at du har mistet kontrollen mot andre personer eller gjenstander? På hvilken måte? (f.eks slått, sparket, lugget, spyttet) Hvordan opplevde du det? Hva skjedde i forkant, hvilke varselsignaler kan du og personalet se etter? Hva kan du og personalet gjøre for at du skal gjenvinne kontrollen i slike situasjoner? Dersom du mister kontrollen, hvordan kan vi hjelpe deg? Hva gjør vi om «ingenting» virker? En scorer BVC ved indikasjon. Hvis en pasient er utagerende / viser aggressiv atferd skal BVC skåres en gang per vakt. BVC- skjema skal oppbevares i mappe for medisincardex og scanes til pasientens journal. 3/5

4 Når tvang er nødvendig: Dokumentasjon på bruk av tvang 1. Ansvarsvakt skal varsle forvakt så raskt som mulig etter at tvang er iverksatt (Vakthavende skal konfereres med i forkant, ved vurdering av mekaniske tvangsmiddel, korttidsvirkende legemiddel og kortvarig anbringelse bak låst / stengt dør.) Ansvarsvakt har et overordnet ansvar for at tvangen/ nødrett/nødverge utføres og nedtegnes ihht prosedyre. Postleder har påfølgende virkedag ansvar for å etterse at prosedyre er fulgt. 2. Skriv notat i DIPS så raskt som mulig etter hendelse. I dokumentet skal det komme tydelig frem om det er 4-8 a,b,c eller d. som er brukt ( hva er vurdert med tanke på fare for skade på pasient, fare for skade på andre, fare for betydelig skade på inventar / bygning), foranledning, utløsende årsak, lempeligere midler forsøkt, tidsrom, utførelse, når vaktlege ble kontaktet og effekt av tvangsmiddelbruk. Det skal skrives ett notat pr tvangsepisode. 3. All bruk av tvangsmidler jf 4-8 skal i tillegg føres inn i papirprotokoll. Det skal ettersees at dokumentasjon i DIPS og protokoll stemmer overens. 4. Samme prosedyre gjelder ved bruk av nødrett/ nødverge(unntatt pkt 3). Det er da svært viktig at en beskriver hvorfor en har vurdert at det er fare for liv 5. Ved kompliserte tilstander og ved mye bruk av tvang, så tar vi kontakt med Fylkeslegen for drøfting Ettersamtale (Når det gjelder barn under 13 år, se egen prosedyre under K1- Barnepost) Det skal etter bruk av tvang/nødrett/nødverge gjennomføres lovbestemt ettersamtale med pasienten. Dette skal journalføres som «Ettersamtale tvang» eller "Ettersamtale Nødrett/nødverge ". Dersom det er åpenbart uhensiktsmessig med en slik samtale, skal dette også dokumenteres. Pasienten kan bestemme hvem de vil ha denne samtalen med for at det skal være trygt nok. Du ble utsatt for tvang. Kan du huske det? Og hvordan opplevde du det? Vet du hvorfor personalet fant det nødvendig, å bruke tvang overfor deg? Informasjon fra personalet om situasjonen. Hva kunne personalet ha gjort for å hjelpe deg slik at du selv kunne mestret situasjonen, uten at tvang ble nødvendig? Tenker du at en kunne brukt kortere tid på tvangshandlingen? Ble dine behov imøtekommet? Var det noe bestemt/spesielt i situasjonen som hjalp deg? 4/5

5 Var det noe bestemt som ikke hjalp deg? Hva kan vi sammen gjøre for å forebygge en lignende situasjon? Hvordan har det vært for deg å ha denne samtalen? 5/5