ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

2 ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet for etisk refleksjon (RER). Den andre delen omhandler systematisk etisk refleksjon i avdelingene. Etikkarbeid i Helse- og Omsorgstjenestene Etikkarbeidet i helse- og omsorgstjenestene innebærer systematisk arbeid for etisk kompetanseheving. Det betyr at den enkelte arbeidstaker øker sin evne til å identifisere og håndtere etiske dilemma i egen arbeidshverdag, alene og i refleksjon med kollegaer, pårørende og tjenestemottakere. Rådet for etisk refleksjon (RER) ble opprettet med bakgrunn i et kommunestyrevedtak. Enhetsledere i Omsorg Nordøst, Omsorg Sentrum og Omsorg sørvest er rådets styre. I arbeidet med å etablere Rådet for etisk refleksjon har Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo vært en viktig samarbeidspartner. SME er ansvarlig for nasjonal koordinering og fagutvikling av klinisk etiske komiteer i kommunehelsetjenesten. Larvik kommune har siden 2007 vært en pilotkommune i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg. Medlemmer av rådet lærer opp og veileder ansatte i etiske refleksjonsverktøy og har etablert et nettverk og systematisk kompetanseheving for etikk kontaktene. Dette gjør det mulig å lære å identifisere og reflektere rundt hvordan man kan håndtere etiske dilemma på organisasjonsnivå, ledernivå og i praksisfeltet. Larvik kommune har en 50% stilling i veiledning i etikkarbeid. Per dags dato innebærer denne stillingen òg ledelse av Råd for etisk refleksjon. ~ 1 ~

3 Systematisk etisk refleksjon i praksisfeltet Rekruttering og oppfølging av etikk kontakter For å sikre langsiktighet i etikkarbeidet er det viktig å finne frem til og mobilisere de medarbeiderne på den enkelte avdeling som har interesse av og ønsker å jobbe med etisk refleksjon. Det er en lederoppgave å rekruttere etikk kontakter på egen arbeidsplass. Etikk kontaktene følges opp ved: Veiledning og oppfølging i deres arbeid med etisk refleksjon på egen arbeidsplass. I 2013 og 2014 har følgende avdelinger fått veiledninger og oppfølging: Avdeling Torstrand/Gloppe, avdeling Lindrende ved Byskogen, avdeling Korttid 3. etg ved Byskogen, avdeling Rakke ved Grevle sykehjem, Yttersølia sykehjem, avdeling Byskogen/Tagtvedt Foredrag, opplæring og veiledning i etisk refleksjon - Metodekurs for etikk kontakter februar 2014, Drama og bildeteater i etisk refleksjon - Metodekurs for etikk kontakter vår og høst deltakere fra 11 avdelinger. 3 samlinger der siste samling var en felles samling for ledere og etikk kontakter - Etikk kontakt samlinger, med opplæring i etiske refleksjonsverktøy og deling av erfaringer fra etikkarbeidet på egen arbeidsplass Ved utgangen av 2014 hadde helse- og omsorgstjenestene totalt 56 etikk kontakter fordelt på alle resultatenheter. Strategi fra 2014 etisk refleksjon i ledergrupper Å sette etikk og etisk refleksjon på dagsorden er en lederoppgave. Etikkarbeidet så langt har hatt fokus på opplæring og rekruttering av etikk kontakter. Erfaringer viser at lederens engasjement og kompetanse om etisk refleksjon er viktig for å tilrettelegge for etisk refleksjon på arbeidsplassen. Ledere har også etiske dilemmaer og utfordringer i sitt lederarbeid. I strategien for videre etikkarbeid i Helse og omsorg fra høsten 2014 ble dette satt på dagsorden. ~ 2 ~

4 Det er utarbeidet en etikk workshop for ledere, med fokus på metoder og øvelse i etisk refleksjon. Workshop er gjennomført i virksomhet Arbeid og kvalitet samt Omsorgstjenestene for funksjonshemmede høst Fokus på lederes kompetanse i etisk refleksjon og ledelse på avdeling følges opp i 2015 for alle virksomheter. Etisk refleksjon i ledergruppen til kommunalsjef er igangsatt og gjennomført månedlig fra høst 2014 Arbeidsplassen som Campus hvordan nå arbeidsplassen på flere måter? Handlingsplanen for framtidas Helse- og omsorgstjenester «Mestring i alle livets faser», beskriver Arbeidsplassen som campus som strategi for å videreutvikle arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsplassen som campus betyr at en viderefører og utvikler strukturer og kulturer for læring i egen organisasjon ved å knytte læring til de arbeidsoppgavene en møter i hverdagen. I etikkarbeidet tar en utgangspunkt i dagsaktuelle erfaringer og det skapes ringer i vann for ansatte. Eksempler på dette er: Etikk kontaktene i Sentrum omsorgstjeneste arrangerte seminardag for ansatte fra alle avdelinger i Sentrum omsorgstjeneste med fokus på holdninger og tilnærming til personer med demens. Veileder i etikkarbeid følger opp kommunens kreftkontaktnettverk i samarbeid med deres leder. Etikk og etisk refleksjon er tema for opplæring av alle sommervikarer. Alle avdelinger i Omsorg Sentrum hadde en egen adventskalender i 2013 med refleksjonsspørsmål. Rådet for etisk refleksjon Rådet for etisk refleksjon skal bidra til å høyne bevisstheten rundt etiske utfordringer og dilemma, og bidra til å kvalitetssikre verdivalg i omsorgstjenestene i Larvik kommune. ~ 3 ~

5 Det er helt sentralt for RER sitt arbeid å unngå at enkelte personer eller miljøers interesser, verdier eller livssyn blir dominerende. RER sitt mandat er å drøfte saken i seg selv og medlemmer skal ha kompetanse i å drøfte saker. Mandat Å ta imot etiske utfordringer og dilemma, systematisk drøfte og på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske utfordringer kan løses. Fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer i praksisfeltet, og bistå med kompetanse i systematisk etisk refleksjon. RER har ingen kontrollfunksjon. RER har ingen beslutningsmyndighet. RER er ikke et klageorgan. Kjerneverdier for Rådet for etisk refleksjon Respekt Åpenhet Ivaretakelse Uavhengighet Mål Råd for etisk refleksjon skal være en viktig bidragsyter til etisk refleksjon i Larvik kommune. Være et forum hvor brukere, pasienter, pårørende og ansatte i kommunen kan få hjelp til systematisk drøfting av etiske dilemma. Bidra til å kvalitetssikre vanskelige etiske beslutninger ved å forsøke å belyse flest mulig perspektiver. Bistå brukere og pårørende med drøfting av de etiske dilemma som de opplever i sitt møte med omsorgstjenesten ~ 4 ~

6 Medlemmer av Rådet for etisk refleksjon Knut Zakariassen Mette Lise Laland Petter Boye Erik Seierstad Jorun Abelhaug Nilsen Linn Merete Bjørbæk prest (ny i perioden) vernepleier (ny i perioden) fastlege og sykehjemslege (ny i perioden) lekmann fagarbeider (ny i perioden) sykepleier (ny i perioden) Helén Norlin ( sekretær ) sykepleier Ingvild Svendsen (leder) sykepleier Sammensetting av Rådet for etisk refleksjon Rådet er tverrfaglig. Rådet har ingen ledere som medlemmer. Rådet har en lekmann som ikke har bakgrunn som helsearbeider. Rådet har eksterne medlemmer med kompetanse i etikk og kommunikasjon. Rådet for etisk refleksjon er livssynsnøytralt Rådsmedlemmer sitter i 2 år med mulighet for forlengelse med 1 år av gangen. Leder og sekretær har ansvaret for administrative oppgaver knyttet til RER. I arbeidet ligger det også et ansvar for etikkveiledning knyttet til praksisfeltet Rådets arbeid 2013 og 2014 Denne perioden har vært preget av utskiftninger av medlemmer i Rådet. 5 nye medlemmer har kommet til. Rådet har hatt 3 møter samt 2 dagssamlinger i 2013 og 4 møter i Rådets medlemmer har deltatt på erfaringssamlinger for kommunale kliniske komiteer ved Senter for Medisinsk Etikk, universitetet i Oslo ~ 5 ~

7 Bistått Tor Heyerdahl videregående skole vår 2013 med etisk refleksjon sammen med elever og lærere. Planlagt og gjennomført etikk kafe desember Etiske dilemma som har blitt drøftet av RER i 2013 og 2014 RER drøfter etiske dilemma bl.a. med utgangspunkt i de 4 etiske prinsipper: Ikke skade Velgjørenhet Rettferdighet Autonomi RER drøfter etiske dilemma ved hjelp av diskurs etisk drøftingsmodell (SME modellen). Innspill fra pårørende og innbyggere «Hvordan skal vi snakke sammen og kommunisere/informere hverandre i drøftings- og beslutningsprosesser som berører beboere og pårørende?» - Hvordan synliggjøre og kommunisere sentrale verdier inn i drøftings - og beslutningsprosesser? - Når skal brukere og pårørende inviteres inn i en beslutningsprosess og hva skal de inviteres til? Rådet hadde flere samtaler med berørte parter gjennom vinteren, som endte opp i en etisk refleksjon hvor alle inviterte berørte parter deltok. Rådets funksjon er å bidra med vår kompetanse og hjelpe berørte parter med en struktur for refleksjon og tenkning rundt denne etiske utfordringen/dilemma. Refleksjonen ble kommunisert videre til Rådmann. Innspill fra medarbeider Ansatt luftet tanker om en utfordring på avdelingen hun jobber på. Saken hadde etiske aspekter, men var ikke en sak Råd for etisk refleksjon tok opp til drøfting. Ansatt fikk veiledning om å kontakte leder og heller komme tilbake til rådet ved behov. ~ 6 ~

8 Innspill fra medarbeider Pasienter ønsker oppkopling av ernæring på natt. Noen får tilbudet andre får ikke. Et etisk dilemma eller en faglig utfordring og oppgaveløsning i samhandling med andre avdelinger? RER holder sine møter på ulike arbeidsplasser i kommunen. Dette øker fokuset på RER sitt arbeid med etiske dilemma, og hensikten er at ansatte opplever at det er lavere terskel for å melde inn saker når møtet foregår på egen arbeidsplass. Etikk kafe 2013 Råd for etisk refleksjon inviterte til Etikk kafe for innbyggere og ansatte i desember Tema var utfordringene Larviksamfunnet vil møte i tiårene som kommer med flere eldre og færre unge i yrkesaktiv alder med overskriften «Vi vil leve lenge vi men gammel vil vi aldri bli» Hvordan skal vi leve livene våre i ? Eirik Newth, astrofysiker og framtidsanalytiker innledet, med Framtids scenarier for Larviksamfunnet. Rolf Qvenild, innledet om erfaringer med Nye boformer og erfaringer fra Skyttertunet seniorgrend deltakere hadde refleksjon rundt bordene om mulige veivalg i egne liv. ~ 7 ~

9 Eirik Newt sitt foredrag ble filmet og legges ut på Vimeo. Kompetanseheving og utvikling av etikkprosjektet Larvik kommune er ressurskommune i det nasjonale prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene i helse- og omsorg. Larvik kommune har tett samarbeid med prosjektet og Senter for Medisinsk Etikk, Universitetet i Oslo. Etikk i Vestfold - et utviklingsprosjekt i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold utfordret Larvik kommune og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie i Vestfold (USHT) til å sette etikk og etisk refleksjon på dagsorden i Vestfold kommunene. Dette resulterte i utvikling og gjennomføring av teaterforestillingen «Torbjørn» som virkemiddel for etisk refleksjon. Teaterstykket «Torbjørn» ble utviklet i samarbeid med Råd for etisk refleksjon i Larvik kommune og USHT. «Torbjørn» ble vist i Vestfoldkommuner våren 2013 og har turnert landet rundt siden. KS har besluttet og filme forestillingen med refleksjonsspørsmål. Larvik kommune, med veileder i etikkarbeid, er deltakende i styringsgruppen. Filmen er planlagt ferdig i Rapporten er utarbeidet av Råd for etisk refleksjon Ingvild Svendsen, leder ~ 8 ~