Hva er viktig for deg - samtalen

Transkript

1 Hva er viktig for deg - samtalen Wenche Høghaug, leder korttidsavdelingen 2 vest, Eigersund Kommune

2 Avdelingen har en kombinasjon av pasienter i ØHD-senger, lindring og rehabilitering. For å få bedre pasientforløp, ble det innført rutine for Hva er viktig for deg-samtale vinteren 2017, inspirasjonen kom fra læringsnettverket. Samtalen gjøres innen oftest innen 2-3 døgn etter innkomst.

3 Hensikt Bilde lånt fra Helsedirektoratet og KS sitt første hefte i Velferdsteknologiens ABC.

4 Hva er viktig for deg samtale 2 vest Gjennomføres innen de første døgn etter innkomst på alle pasienter. - Viktig å opparbeide tillit før samtalen startes. - Gjennomgå grunn for innleggelse. - Informer om avdelingen og de rutiner vi har, at dette er en korttidsavdeling. - Lever brosjyre til nye pasienter - Gå gjennom hva som er pasientens mål, «hva er viktig for deg?» - Spør hva pasienten selv kan gjøre for å nå sine mål - Spør hva pasientens pårørende kan gjøre for å nå pasientens mål. - Spør og informer hva helsepersonell kan gjøre for å nå målene? - Gå gjennom hva som er plan for oppholdet, tidsforløp. E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid - Dersom pasienten skal ha rehabilitering forklar hva det går ut på. - Ser dere behov for samarbeidsmøte før hjem? - Må hjemmeforhold, bosituasjon og hjelpemidler kartlegges? - Informer om moralsk taushetsplikt pasient/pårørende. Skriv inn som rapport under problem som går på kartlegging av hjemmeforhold, utreise eller funksjonsvurdering.

5 Startfasen: «I starten var det litt «å nei, enda en ny ting» og «alle vil sikkert bare si at de vil ha fast plass». Men nå er det implementert og fungerer veldig bra» (ung sykepleier). «Det første som slo meg var, oi, enda mer å gjøre i løpet av de timene vi er på jobb. Men alt går seg jo til» (erfaren sykepleier). «Jeg tenkte at det er helt elementært å ha felles fokus og samme retning, særlig i rehabiliteringsprosesser» (erfaren sykepleier). side 5

6 Erfaringer fra gjennomføring «veldig bra å ha den konkrete samtalen for å gjøre en helhetlig kartlegging av pasientens forventninger, ønsker og behov». «vi starter med snakke litt løst og fast og fortsetter så med hva er viktig for deg samtalen, vi får en ramme rundt samtalen» «Vi kan gi pasienten en pekepinn om at vi skal ta samtalen, gi pasienten litt tid til å tenke seg om først». «Vi har jo hatt lignende samtaler før, men nå mer inn i system, en ramme, mer ryddig, og det er åpen dialog og fokus på pasientens egne ressurser. Samtalen tas på et tidligere tidspunkt, pasienten unngår sjokk ift tanker om hjemreise, samtalen er et godt hjelpemiddel». «Stor forskjell under samtalen med en som ønsker hjem og har godt nettverk og på en som ikke ønsker hjem og har dårlig nettverk». side 6

7 Personalets erfaringer «Noen pasienter har kanskje ikke helt innsikt, og tror de klarer mer enn det som er mulig». «Noen vil hjem selv om vi i starten ikke tror det er et alternativ for dem». «en gang hadde jeg ei dame som var veldig sprek, og hun forventet å være mye lenger enn jeg hadde tenkt ut fra funksjonsnivå». «Ser at det er et godt redskap for å få ting i system, nøste opp i ting og se fremover» «Fint med den malen, det blir skjematisk og oversiktlig». «Samtalen er forpliktende, det er viktig å følge opp det som vi snakker om». «God rettesnor før nettverksmøter». side 7

8 Forbedringspotensiale? Ser at samtalen av og til prioriteres bort om det er hektisk i avdelingen. Pasientens tilstand tillater ikke alltid at vi kan ta samtalen kort tid etter innkomst. Vi kan gi personalet gode tips til oppfølgingsspørsmål hva sier vi for eksempel hvis en pasient med høyt funksjonsnivå og «mye å gå på» i hjemmet sier at det som er viktig for dem er sykehjemsplass? side 8

9 Eksempler utdrag fra journal: Pasientens mål: - Komme hjem til egen bolig - Kunne bevege seg uten hjelpemidler - Leve livet som før innleggelsen Hva kan pasienten selv gjøre for å nå sine mål: - Holde seg i daglig aktivitet - Øve seg på å gå uten rullator - Trappetrening Hva kan pasientens pårørende gjøre for å nå pasientens mål: - Pasienten har ingen barn eller ektefelle, men har tantebarn, sier disse kan hjelpe med å tilrettelegge boligen på best mulig måte slik at ting blir tilgjengelig for pas. Hva kan helsepersonell bidra med: - Trene spesifikke øvelser for å trene opp u.e. - Følge når pas. skal gå i trapper - Motivere til å holde seg i aktivitet - Tilrettelegge boligen side 9

10 Eksempel utdrag fra journal «Det er viktig for «Olaug» å klare seg selv igjen, gjøre de mest normale tingene som å lage mat selv og dusje selv. Hun forteller at hun alltid har vært en aktiv dame. Hun har ikke likt å sitte i ro, finner alltid noe å gjøre, for eksempel å strikke eller ordne i hagen». side 10

11 Veien videre Fortsette med hva er viktig for deg-samtalene og ha en jevnlig evaluering av praksisen. Ha temaet oppe på fagmøter for erfaringsutveksling og større bevissthet rundt bruken. Bygge på disse samtalene på nettverksmøter og når pasienten kommer videre i systemet. side 11