Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Transkript

1 Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB

2 Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser Erfaringer fra de regionale samhandlingsøvelsen 2

3 Hvorfor fokus på øvelser? En rekke krav til bransjen gjennom Beredskapsforskriften Krav fra SD og OED til kraft og ekom om å øve sammen Tilsyn avdekker til dels mangelfulle øvelser hos kraftselskaper eller manglende fokus på de riktige tingene 3

4 Krav til bransjen ihht Beredskapsforskriften 1-5. Øvelse Alle enheter i KBO skal gjennomføre øvelser med slikt innhold, omfang og hyppighet at enhetens kompetanse utvikles og vedlikeholdes for at enheten kan løse de oppgaver den kan bli stilt overfor Informasjon Alle enheter i KBO skal ha en informasjonsplan og en effektiv informasjonsberedskap i ekstraordinære situasjoner. Dette skal blant annet omfatte informasjon internt i enheten, til berørte myndigheter, publikum og media, samt råd og anvisninger til kundene Drift Alle enheter i KBO skal i ekstraordinære situasjoner effektivt kunne drive de kraftforsyningsanlegg og den del av kraftsystemet enheten har ansvaret for. Enheten skal planlegge og etablere en organisasjon med kompetanse, utholdenhet og ressurser til å gjennomføre de oppgaver dette krever på en sikker og effektiv måte. 4

5 Øvelser for bransjen i regi av NVE Nasjonale eller regionale spilløvelser, bransjerettet eller tverrsektorielle (i regi av NVE eller andre) Nordiske bransjeøvelser (i regi av NVE eller samarbeidspartnere) Regionale samhandlingsøvelser table top NB! Øvelseskalender som styringsverktøy! 5

6 Målet med de regionale øvelsene Bidra til at alle enheter innen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) får øvd sammen med relevante samarbeidspartnere, herunder kraftforsyningens distriktssjefer, fylkesmenn/fylkesberedskapsråd, ekomleverandører, vegmyndigheter og kommuner 6

7 Mål, forts. Øvelsene skal bl.a. bidra til å: Avdekke sårbarhet knyttet til kritisk infrastruktur (kraft, ekom, vei) Synliggjøre den gjensidige avhengigheten eierne av kritisk infrastruktur har til hverandre Synliggjøre behovet for- og mulighetene for samarbeid ifm krisehåndtering og gjenoppretting Skape bevissthet rundt involverte aktørers ansvar og roller i ekstraordinære situasjoner 7

8 Om øvelsesopplegget Øvelsesform Fokus på læring overordnet scenario og målsetting skal være kjent, innledende fagseminar, opptrapping til øvelsen gjennom meldinger i forkant Diskusjonsøvelse etatsvise bord med observatører på hvert bord Mediespill Spilljournalist som utfordrer deltakerne med spørsmål knyttet til informasjonsberedskap og informasjonsstrategi Anledning for deltakerne til å ha interaksjon med journalist Øvelsene innledes med en radiosendning 8

9 Eksempel på radiosending 9

10 Generelle erfaringer Generelt sett kommer kraftforsyningsaktørene godt ut av øvelsene Mye erfaring gjennom reelle hendelser Det er et stort engasjement både i forbindelse med planleggingen av øvelsene og i forhold til deltakelse Aktørene legger vekt på å løse oppgavene så realistisk som mulig og med så høy grad av kvalitet som mulig KDS-funksjonen fremstår som vellykket og viktig i forhold til scenarioene det øves på. Får gjennomgående skryt både i forhold til kontakt med KBO-enhetene og i forhold til deltakelse i fylkesberedskapsrådet 10

11 Generelle erfaringer, forts. De operative ressursene som står for feilsøk og feilretting fremstår som dyktige, selvgående og fulle av handlekraft Har behov for avlastning fra det strategiske nivået når det kommer til kommunikasjon med omverden, skaffe til veie forsterkninger, osv. Tendens til at nettselskapene graver seg ned i egne problemstillinger og har så stor fokus på å gjenopprette strømforsyningen at de glemmer at omgivelsene har et stort informasjonsbehov med tanke på statusrapportering Det oppstår et informasjonsvakuum på flere plan, både mellom aktørene, men også ut til omgivelsene 11

12 Generelle erfaringer, forts. Selskapene sliter av og til med å se framover og være føre var, noe som igjen gjør at de sliter med å få i gang en god samordning når det gjelder informasjon og ressurser og skaffe til veie ekstra ressurser tidlig nok Til tross for til tider manglende evne til å tenke worst case evner selskapene å gi nøkterne anslag på når ting vil være oppe og gå igjen 12

13 Generelle erfaringer, forts. Flere av øvingsdeltakerne er gode på sine områder, men ved større, sammenfallende og langvarige hendelser avdekkes utfordringer i forhold til samhandling, kommunikasjon, prioriteringer og forventninger til andre aktører 13

14 Utfordringer på sambands og kommunikasjonssiden Å oppnå (tilfredsstillende) kommunikasjon med eksterne samarbeidspartnere som ikke er tilknyttet kraftforsyningens eget samband når alt av ekom er nede Å få informert kunder og andre om status i kraftforsyningen når alt av ekom er nede Må bli flinkere til å foreta en gjennomgang/analyse av hva en kan gjøre selv for å sikre kontinuitet når alt av ekom er nede Må bli flinkere til å vurdere og implementere alternative strategier for kommunikasjon med kunder og andre når alt av ekom er nede (f.eks. gjøre bruk av NRK og radio, etablere faste møteplasser og møtetider, dør til dør info, m.m.) 14

15 Utfordringer på sambands og kommunikasjonssiden, forts. Beredskapsplanene tar ikke tilstrekkelig høyde for bortfall av ekom (herunder internett) Ansatte og kontakter er kun oppført med mobilnummer Det virker som at kun et fåtall har gått til anskaffelse av satellitt-telefoner Det fremgår ikke alltid av varslingslistene hva som er nummer til satellitt-telefoner Numrene er ikke formidlet til andre Det varierer i hvilken grad man har hatt opplæring i og testet satellitt-telefonene 15

16 Utfordringer på sambands og kommunikasjonssiden, forts. Politiet og flere andre aktører har ikke satellitt-telefoner Kraftforsyningen har eget samband, men hvordan kommunisere med eksterne (entreprenører og andre?) Hva skjer når veger er stengt slik at også bruk av bud og liaisoner blir vanskelig? Urealistiske forventninger med tanke på muligheter for kommunikasjon internt og eksternt når strøm og/eller telefoni er borte 16

17 Utfordringer i forhold til feilretting Å gjennomføre feilsøking og feilretting når værsituasjonen tilsier at det er farlig for rettemannskapene å ferdes ute i felt (pga sterk vind, skredfare, lyn og torden, etc.) Medfører en vanskelig avveining mellom sikkerhet for egne mannskaper vs samfunnssikkerhet og rammedes akutte behov 17

18 Utfordringer i forhold til reparasjonsberedskap og ressurstilgang Å få tilgang på og disponert egne og andres beredskapsressurser når ekom er nede, veier er ufremkommelige eller været er ekstremt Noen har beredskapslager plassert slik at de ikke får tilgang dersom veger/broer/tuneller er sperret av Ved behov for frakt av trafoer er det ikke sikkert at omkjøringsveger eller tuneller er dimensjonert for slik transport 18

19 Utfordringer i forhold til reparasjonsberedskap og ressurstilgang, forts. Flere har god tilgang på egne ressurser (utstyr og personell) på kort sikt, men sliter dersom en krise blir langvarig Flere har lagt stor vekt på å være selvhjulpne med tanke på reparasjon av strømforsyningen og har sannsynligvis en for høy terskel for å be om ekstern bistand for raskere å reetablere strømforsyningen ved feil (på den andre siden har stormen Dagmar vist at det er stor vilje for å samarbeide på tvers og å dele ressurser i kriser) 19

20 Informasjonsformidling, samordning og kontakt på tvers, forts. Fokus på gjenoppretting av strømleveransen har i noen tilfeller gjort at kontakten med for eksempel berørte kommuner har kommet litt sent i gang, men i det store og hele har øvelsene avdekket god kontakt mellom kommunene og nettselskapene. Dette gjelder spesielt på små steder der kontakten mellom aktørene vanligvis er tett og man kjenner samarbeidspartnerne 21

21 Informasjonsformidling, samordning og kontakt på tvers, forts. Driftssentralen blir strategisk viktig i en krisesituasjon da alt av feilmeldinger konsentreres der. Det må være tett kontakt mellom den og ledelsen (både den operative og den strategiske) Avdekket forbedringspotensial i forhold til internkommunikasjon Avdekket behov for å avlaste driftssentralen i forhold til kontakt med omverden 22

22 Informasjonsformidling, samordning og kontakt på tvers, forts. Nettselskapene har et forbedringspotensial i forhold til å være proaktive og ta kontakt med ande infrastruktureiere for å drøfte mulige løsninger Ekomaktørene hevder at nettselskapene (og øvrige infrastruktureiere) ikke er flinke nok til å ta kontakt med ekom for å drøfte muligheter for prioritet i forhold til feilretting og omkoblinger på ekomsiden Vegaktørene hevder at nettselskapene (og de øvrige) er for lite flinke til å ta kontakt med tanke på å drøfte muligheter for prioritet i forhold til brøyting og rydding av veger og annet Alle hevder de tar kontakt med kraft 23

23 Informasjonsformidling, samordning og kontakt på tvers, forts. Varsling og rapportering tilfredsstillende internt, men forbedringspotensial i forhold til varsling og rapportering på tvers God evne til medie- og publikumshåndtering, men forbedringspotensial i forhold til felles budskap ut, for eksempel i forhold til informasjon som omhandler forberedelser publikum selv må iverksette Manglende initiativ til å ta i bruk forsterkningsressurser Har man i tilstrekkelig grad tenkt igjennom hvordan ivareta liv og helse når ekom, strøm og veger er satt ut av spill samtidig? Behov for å øve mer på dette! 23