DSB s kartinnsynsløsning og litt til. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Transkript

1 DSB s kartinnsynsløsning og litt til 1

2 2

3 Hvorfor DSB Kart? Innhold tilpasset samfunnssikkerhet og beredskap. Mye temadata på dette. Spesiell tilrettelegging for bruk under store skogbranner. Visning av farlig stoff-anlegg fra DSB (FAST) Politidistrikter Fredete bygninger

4 Av innholdet: 4

5 Oversiktskart i Sverige 5

6 Distriktsinndeling beredskapsetater 6

7 Farlig gods - oversiktsdata NB: 2012-data kommer snart 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 NB: Stedfestingsnøyaktighet! 12

13 13

14 350 anlegg i Sør-Trøndelag 14

15 15

16 Litt om skogbrannløsningen Hensikten er å dele informasjon om en stor skogbrann gjennom kart Ulike brannvesen eller andre som deltar Som befinner seg på ulike steder eller i et stort KO Utviklet i samarbeid med lederstøttegruppa for store skogbranner Nettbasert kan aldri være eneste løsning Tren på å bruke løsningen! Samme programvare som Kystverket har. 16

17 17

18 Må ha brukernavn og passord 18

19 Får fram temagruppa Skogbrann øvelse -Til øvingsbruk, på kontoret og under øvelser - Alle kan se hverandres data - Lurt å slette iblant 19

20 Under en reell hendelse vil lederstøttegruppa komme med et nytt brukernavn og passord 20

21 Tegn i kartet. Gi inn litt opplysninger 21

22 For noen tema er det obligatorisk å legge inn tekst 22

23 Tema for digitalisering: 23

24 Ny kartløsning for norsk beredskap 24

25 Målsetting DSB vil etablere et felles kartsystem for norske beredskapsetater. Dette skal være for deling av informasjon gjennom kart under større hendelser. 25

26 Om kartsystemet I tillegg skal kartsystemet være et tilbud til alle som deltar i forebyggende samfunnssikkerhet, redning og beredskap, og som ikke har tilfredsstillende kartverktøy til intern bruk. Dette kan være frivillige organisasjoner, brannvesen, kommunal beredskap m.fl. Kart systemet må fungere godt på mobile plattformer. Det må være svært enkelt å legge inn data. 26

27 Kartbruk i norsk beredskap Hver nødetat har egne lukkete systemer på alarmsentralene. Utenom alarmsentralene er det liten bruk av kartprogramvare i nødetatene. Sterke GIS-miljøer i fagdirektorat og hos fylkesmennene. Nesten ikke fellessystemer. Viktige fagetater Vegvesen Fagdirektorat Ulike etater i kommunene Pleie-og omsorgstjenesten Infrastruktur Forsvaret Annen beredskap Fylkesmannen Kommunal beredskap DSB/ Sivilforsvaret Kystverket HRS Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Nødetatene Brann Helse

28 Unntak: Oljevernaksjoner, her Full City og DSBs for skogbranner

29 Kart for beredskap i grensetraktene 29

30 Et nært beslektet prosjekt NARRE nasjonalt ressursregister for redning og beredskap. DSB ønsker nå å ta dette opp igjen. Disse dataene vil bli en grunnpilar i kartverktøyet. 30

31 Noen viktige valg Skal vi utvikle en kartapplikasjon eller basere oss på tjenester eller både-og? 31

32 Noen valg 2: Hvor avansert skal evt. applikasjon være? Skal det være kobling til folkeregister (hvem bor hvor) og matrikkel (hvem eier bygning)? Skal det være sanntidsvisning av utrykningskjøretøy (hvis vi får lov)? Skal det være funksjonalitet for analyser, som ruteberegning når veier stenges? Eller utlisting av personer med telefonnummer i en definert evakueringssone? Er det et problem hvis vi kommer i konkurranse med programvare som etatene har selv? Det er også en mulig konflikt mellom avansert funksjonalitet og enkelt brukergrensesnitt. 32

33 Hvor høy infosikkerhet? Hvis den blir svært høy, blir programmet vanskelig tilgjengelig i praktisk bruk. Det vil også være fordyrende. Det må gjøres en analyse av ulike alternative sikkerhetsnivå i forhold til brukervennlighet og ressursbruk. 33

34 Skal programmet fungere uten nettilgang? Forutsetningen for å kunne dele data mellom etater er nettilgang. I en krisesituasjon kan nettet være ustabilt. Skal brukerne kunne fortsette å benytte programmet når nettet er nede, med synkronisering når nettet kommer opp igjen? Dette vil trolig gi betydelig økte kostnader, både til synkroniseringsfunksjonen og til lokal installasjon av programvare. Dette gjelder også bruk på mobile plattformer, som lett kan være i områder uten nettdekning 34

35 Plan Få fram kost-nytte for disse valgene, for å kunne ha et grunnlag for budsjettering. Vil bli diskutert med andre beredskapsetater Når vi har et klarere konsept, etableres en prosjekt med bred medvirkning 35

36 Kritisk suksessfaktor Vil vi klare å få beredskapsetatene til å faktisk ta karttjenesten i bruk? Lite tradisjon for å dele informasjon gjennom kart Mange beredskapsorganisasjoner har liten bruk av digitale kartprogrammer i det daglige. Hva kan vi gjøre? Ledelsesforanking Stor satsing på synliggjøring av nytte gjennom øvelser Satsing på opplæring og brukerstøtte 36