Undervisningsopplegg - oppg.b

Transkript

1 Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon Thommessen og Monica Thomassen INNHOLD Innledning Presentasjon Begrunnelse for verktøy Forankring i læreplanen Forutsetninger Evaluering Mål Lærernes rolle Arbeidsmåte Prosjektet sett i sosiokulturelt perspektiv Læring er situert Læring er grunnleggende sosial Læring er distribuert Læring er mediert Kilde

2 Vi har valgt et undervisningsopplegg for en 10.klasse. Dette prosjektet går innenfor faget naturfag, og vi har tatt utgangspunkt i den nye læreplanen i skolen. Elevene skal samarbeide med en annen norsk skole, og benytte seg av verktøyet HotPotatoes. I tillegg til dette verktøyet skal elevene ta i bruk MSN og weblogg. Grunnen til at vi har valgt to norske skoler, er at de har like læreplaner, og dermed tilnærmet likt pensum. PresentasjonProsjekttema: VerdensrommetKlassetrinn: 10.klasse Varighet: 4 uker, 5-6 timer pr. ukefag: NaturfagGruppestørrelse: 4 elever, to fra hver skoleverktøy: HotPotatoes, MSN og weblogg Begrunnelse for verktøyi tillegg til HotPotatoes skal elevene ta i bruk MSN og weblogg. Alle tre verktøyene er gratis, noe som evt. også gjør det mulig for elevene å samarbeide utenom skoletida.msn er sannsynligvis et kjent verktøy for de aller fleste elever. Det er et verktøy som gjør det mulig for gruppemedlemmene å kommunisere i sanntid. Dette gjør at de får rask respons fra hverandre, og gir god trening i å samtale med noen som ikke er fysisk tilstede. MSN gir også muligheter for at gruppemedlemmene kan sende hverandre filer, bilder o.l. ved behov. Et tredje verktøy elevene skal ta i bruk er weblogg. Weblogg er tilgjengelig for alle. I prosjektet skal elevene skrive faktastoff om det de velger innenfor prosjektets tema. Webloggen brukes også til deling av fagmateriell. Elevene skal i webloggen legge ut det de arbeider med, og medlever og lærere kan kommentere dette. Elevenes refleksjoner rundt prosjektet skal også skrives her. Forankring i læreplanenprosjektets tema er hentet fra 10.klasse pensum i naturfag. I den nye læreplanen står det: Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforsking av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelser og årstider oppstår. - Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendiggjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger Avsnittet over er hentet fra: - Verdensrommet, Mål for opplæringen, side 54 og 60.. ForutsetningerDenne skolen har en aktiv hjemmeside, der alle klassene har sin egen side.det å legge ting ut på nett er derfor ikke fremmed for elevene. Klassen har god tilgang på maskiner med internettilkobling under hele prosjektperioden. Denne klassen består av 20 elever. Det blir dermed 10 elevgrupper i denne klassen. Det vil være to lærere tilgjengelig som har ansvaret for halve klassen hver. Klassene på hver av de to skolene har på forhånd satt seg inn i bruken av HotPotatoes, MSN og weblogg. I prosjektperioden vil arbeidet med disse verktøyene være en repetisjon, og gi muligheter til å lære mer om verktøyene, samt legge ut arbeider på nett. De to samarbeidsklassene bør bruke like timer til prosjektet, slik at det blir lett å få tak i hverandre og at de kan jobbe med oppgavene samtidig. EvalueringVurdering av oppgavenivået, gruppearbeidet, innsatsen til hver enkelt og webloggen. Det kan være vanskelig å evaluere hver enkelt elev, men muligens en evaluering av hele gruppa. Weblogg gir oss informasjon om alle elevenes erfaringer og arbeidsinnsats. Her får vi også vite om det har vært noen sovende deltakere, spesielt aktive deltakere og lignende. Mulighet for å bare publisere dette til lærer? Oppgave nivået bør vurderes og være en stor del av evalueringen, samt fremgang, effektivitet og levering innen gitte frister. Gruppa skal også ha en fremføring av deres tema. Her kan det også komme fram hvordan gruppa valgte å løse arbeidsfordelingen, nivået på oppgavene og om det har vært positive/negative opplevelser med denne typen arbeid. MålDette prosjektet gir elevene god trening i kommunikasjon og samarbeid innen et (delvis) selvbestemt tema. Det kreves

3 av elevene at de gjør avtaler om hvordan gruppa skal fungere, og hvordan organiseringen av arbeidet innad i gruppa skal være. Prosjektets tema er veldig vidt, og man kan finne utrolig mye informasjon om verdensrommet. Dette gjør at elevene sammen må vurdere og sile ut den informasjonen de finner. Det at alt skal legges ut på nett, og at elevene lager ulike oppgaver for hverandre, håper vi kan være en motivasjonsfaktor i prosjektperioden. Lærernes rollelærerne bør ha god digital kompetanse og må kunne samarbeide godt med hverandre for å få prosjektet til å flyte best mulig. De bør være tilgjenglige for veiledning og hjelp under alle timene som blir satt opp til prosjektet og følge opp elevene godt, slik at alle får best mulig utbytte av samarbeidet. I tillegg til dette bør det bli gitt klare og gode beskjeder i forhold til disponering av tid, samt hjelpe de med å delegere oppgaver slik at alle får være en del av prosjektet og alle deltar like mye. ArbeidsmåteArbeidsmåten i dette prosjektet er gruppearbeid over nettet. Elevene vil bli presentert for oppgava, og delt inn i grupper av lærerne. Innenfor temaet verdensrommet kan hver enkelt gruppe så bestemme seg for hva deres oppgaver skal handle om. Eks: planetene, romfartshistorie, romfartsutstyr osv. Gruppens tema må godkjennes av lærer. Elevene har bibliotek, pensumbøker og internett tilgjengelig for informasjonssøk. Elevene må ta kontakt innad i gruppa ved hjelp av MSN, og de skal benytte denne kanalen til å gjøre avtaler, diskutere, dele informasjon, løse problemer som evt. oppstår i oppgava eller i verktøyene de benytter. Elevene har på forhånd hatt en innføring i bruk av HotPotatoes, MSN og weblogg, men litt av arbeidet går også ut på å prøve å feile og lære av hverandre gjennom kommunikasjon. HotPotatoes skal brukes til å lage ulike oppgaver med utgangspunkt i gruppens tema. Weblogg er ment å skulle være en refleksjonslogg for gruppemedlemmene. Gruppa skal skrive ned egne refleksjoner rundt oppgava, temaet og samarbeidet i gruppa. Hver elev skriver også ned litt om sin egen innsats. Webloggen kan også brukes som en informasjonssentral for større mengder data som gruppa har bruk for i arbeidet. Gruppa skal bruke weblogg til å skrive ned fakta om det temaet de har valgt. Dette er et samarbeid mellom elever, men den enkelte elev vil lære om temaet ved å være aktiv i gruppa, være med å søke etter informasjon og utfordre sin egen kreativitet ved utforming av oppgavene. Det vil bli gitt frister for innlevering av oppgaven eller deloppgaver innenfor prosjektet slik at lærer kan holde seg informert til enhver tid, for at eventuell veiledning og lignende skal være mer effektiv. Gitte frister gir også en bedre flyt i jobbingen, slik at noen ikke venter til den siste uka med å skrive alt. Prosjektet sett i sosiokulturelt perspektivdet sosiokulturelle perspektivet på læring har ikke før de siste tiårene fått gjennomslag i pedagogikken. Dette perspektivet på kunnskap og læring har i lang tid eksistert, men har ikke hatt fremtredene plass i skolen. Learning by doing er grunnprinsippet for læring i det sosiokulturelle perspektivet, og ut fra pedagogen Dewey utvikler kunnskap seg fordi vi stadig får behov for å løse praktiske oppgaver. Synet på læring i et sosiokulturelt perspektiv handler mye om at læring skjer i sosiale kontekster eller som Olga Dysthe sier det; kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i ein kontekst, og ikkje primært gjennom individuelle prosessar (Dyste 2001:42). Ut i fra dette er deltakelse i felleskap der læring skjer, en helt grunnleggende forutsetning for å lære. I de senere årene har dette sosiokulturelle perspektivet vunnet mer og mer frem. Dysthe (1999/2001) har organisert fremstillingen av et sosiokulturelt syn på læring i seks sentrale aspekter: Læring er situert Med det menes at i et sosiokulturelt læringssyn så er læring alltid forankret i en kontekst, som vedrører både innhold, produksjon av kunnskap og vurdering. Dysthe (2002) henviser til teorier om situert kognisjon hvor læring blir sett på som sosialisering inn i et praksisfellesskap. Dette medfører at for å forstå elevenes læringsprosesser må vi studere de ulike kontekstene de inngår i. Læring er grunnleggende sosial Her siktes det til at den som lærer er en integrert del av en sosial kontekst og at læring bare kan forstås i den sammenheng. En elev inngår i mange ulike kulturelle og sosiale kontekster som får betydning for hvordan og hva vedkommende lærer. Læring er distribuert

4 Dette hentyder til den sosiokulturelle teori som ser læring som kunnskap som distribueres mellom ulike deltakere (for eksempel en gruppe). Kunnskapsutvikling skjer ved at de ulike deltakerne deltar med ulike ferdigheter og styrker som sammen skaper en helhetsforståelse. Læring blir avhengig av hvor godt en gruppe kan utnytte det den enkelte elev kan bidra med av faglig forståelse, engasjement og innsikt. Læring er mediert Begrepet mediere kommer fra det tyske begrepet formidle og antyder at mellom mennesker og omverdenen er det ikke en umiddelbar, ufortolkende eller direkte kontakt. Vi håndterer kontakten med omverden ved hjelp av ulike redskaper av intellektuell eller fysisk karakter. Disse redskapene utgjør å integrerte deler av våre sosiale praksiser. På denne måten er mediering svært sentralt i den sosiokulturelle tradisjon, fordi det innebærer at vår kultur og de intellektuelle og fysiske redskaper er utgangspunktet for vår tenkning. Mediering skjer ved hjelp gjennom språket vårt, som kan anses som det viktigste medierende redskap vi bruker. (Säljö, 2001). Sosialisering er nøkkelordet i det sosiokulturelle perspektivet og kommunikasjon og språkbruk er dermed helt sentralt. I følge Seljö er det kommunikasjonen som er bindeleddet mellom tenkning og integrasjon, og det å lære å kommunisere er det som skal til for å bli et sosiokulturelt vesen. Dette prosjektet i 10.klasse går mye på å kommunisere og samarbeide sammen i grupper, men samtidig bidra og engasjere seg, samt la alle bli hørt. Selv om samarbeidet skjer over nettet, går alle de seks aspektene til Dysthe inn i prosjektet. Særlig punktet om at læring er distribuert er svært betydningsfull i denne sammenheng, samt punktet om at læring er mediert står muligens enda mer i sentrum i forhold til kommunikasjonen og måten å formidle på. Dette i forhold både til andre gruppemedlemmer (samarbeidet) og lærer (veiledning og resultat). Kilder Et sosiokulturelt teoriperspektiv på læring, Toverud Jensen, Kari, 2002, Sosiokulturelt læringsperspektiv, studentarbeid, Involveringspedagogikk, studentarbeid, Den nye læreplanen, Forelesningsnotatet Nettkommunikasjon + ped+ teori MSN, HotPotatoes,

5 Weblogg,