Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Transkript

1 Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Innenfor hvert av disse hovedområdene er det formulert kompetansemål. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Eureka! dekker alle kompetansemålene i kunnskapsløftet etter 10. årstrinn. Grunnleggende ferdigheter o Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. o Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. o Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. o Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

2 Vurdering i naturfag Som i alle fag baserer vurderingen i naturfag seg på elevens måloppnåelse i forhold til de gitte kompetansemålene. Hvilke kompetansemål som behandles på de ulike trinnene forklares i den lokale læreplanen. Naturfag er et muntlig fag, med en rekke forskjellige arbeidsmåter avhengig av hvilket kompetansemål som står i fokus. Eksempler på arbeidsmåter kan være: - Samtale og diskusjon (både gruppevis og i plenum) - Individuelt, par - og gruppearbeid - Tema- og prosjektarbeid - Bruk av IKT - Ekskursjoner - Planlegging og gjennomføring av undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser - Presentasjoner Måling av elevenes måloppnåelse i de aktuelle kompetansemålene gjøres kontinuerlig, og baserer seg på det eleven viser av kompetanse i naturfaget. I naturfaget er det sentralt å kunne uttrykke seg både muntlig og skriftlig. I skriftlig arbeid blir følgende vurdert: - orden og oversiktlig føring (jfr. Forskerspirens fokus på publisering og uttrykksform) - evne til å bruke sine ressurser, kunnskaper og fantasi i løsningsmetoder - har innsikt i grunnleggende naturfaglige begreper og metoder - har evne til å se sammenhenger og strukturer - bruke logiske resonnementer og trekke slutninger - selvstendig arbeid - skriftlige arbeidskrav, herunder rapporter fra forsøk. - riktig kildebruk I muntlig arbeid/aktivitet blir følgende vurdert: - muntlig aktivitet i timer (foreslå løsningsmetoder/framgangsmåter, vise måloppnåelse i det aktuelle kompetansemålet). - vise et positivt forhold til faget (kreativitet, initiativ og engasjement). - beherske "naturfagspråket"(forstår og benytter seg av begrepene). - evne til å formulere problemstillinger, evne til å formidle kunnskap.

3 Vurderingsmåter: - Skriftlige prøver - Skriftlige innleveringer: - Laboratoriejournaler - Naturfaglige tekster - Muntlige prøver - Muntlig aktivitet i timene. Måloppnåelse Eleven vil bli målt ut fra følgende kjennetegn utarbeidet av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret). Høy måloppnåelse (karakter 5 og 6) KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE (VURDERINGSKRITERIER) Middels måloppnåelse (karakter 3 og 4) Begynnende måloppnåelse (karakter 2) TEORI, MODELLER OG BEGREPER Viser solide fagkunnskaper med ubetydelige feil eller mangler. Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon. Viser gode analytisk ferdigheter og tenker selvstendig, kreativ og kritisk. Viser gode fagkunnskaper. Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon. Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Viser noe fagkunnskap. Kan i noen grad oppfatte og gjengi informasjon. Anvender kunnskapen rutinemessig. Forklarer enkle sammenhenger. Forklarer relevante sammenhenger. Vurderer, tolker og reflekterer godt over innhold i faglige tekster på en selvstendig måte. Forklarer noen grad relevante sammenhenger. Beskriver og reflekterer i noen grad over innhold i faglige tekster. Kan til en viss grad oppfatte og gjengi innhold i faglige tekster.

4 KOMMUNIKASJON Framstiller fagstoff klart og presist med korrekt og relevant bruk av faglige begreper og uttrykksformer. Gjør godt rede for og argumenterer godt for egne og andres resonnementer. Presenterer fagstoff fritt og selvstendig, men gjerne med støtte i strukturgivende punkter. Framstiller fagstoff slik at det er forståelig og bruker stort sett faglige begreper og uttrykksformer Kan beskrive andres resonnementer, og kan til en viss grad gjennomføre og argumenterer for egne resonnementer. Presenterer fagstoff med noe støtte i notater/manus. Framstiller fagstoffet ved bruk av hverdagsligse begreper og uttrykksformer, men stort sett forståelig. Gjengir til en viss grad andres resonnementer og gjennomfører enkle egne resonnementer. Presenterer fagstoffet som innlærte (puggede) fraser ved hjelp av detaljert Manus PRAKTISK, EKSPERIMENTELT ARBEID Gjennomfører forsøk sikkert og selvstendig og viser stor fortrolighet med vanlige laboratorieteknikker og - utstyr Kan samle inn, bearbeide og tolke data og resultater fra forsøk uten vesentlige feil og mangler. Forklarer selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker holdbare konklusjoner basert på riktig tolking av resultater. Gjennomfører forsøk med noe veiledning, og viser en viss grad av fortrolighet med vanlige laboratorieteknikker og -utstyr. Kan samle inn data, og kan med litt veiledning bearbeide og tolke data og resultater. Forklarer i noen grad selvstendig sammenhenger mellom forsøk og teori og trekker delvis holdbare konklusjoner. Kan med en del veiledning gjennomføre enkle forsøk etter oppskrift. Kan med en del veiledning samle inn enkle data og bearbeide resultatene. Ser enkle sammenhenger mellom forsøk og teori. Kan vurdere om et forsøk var mislykket. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer. Kan vurdere et forsøks styrker og svakheter, og kommer med realistiske forslag til forbedringer. Kan vurdere noen av styrkene og svakhetene til et forsøk. Foreslår enkle og åpenbare forbedringer.

5 Måloppnåelse For å kunne si noe om hva som skiller begynnende, middels og høy måloppnåelse, er det nyttig med en oversikt som viser hvert kompetansemål. Sunnland skole benytter seg av følgende oversikt utarbeidet av Sola Ungdomsskole ( ):

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Kilder og fordeling av kompetansemål på de ulike trinnene. Kompetansemålene i naturfag er bygd opp slik at det er naturlig med en fordeling på de ulike trinnene. Samtidig vil det være kompetansemål som er gjennomgående, og som derfor behandles på alle tre trinn. Ved avsluttende eksamen er alle aktuelle kompetansemål tatt med i vurderingen. Generelle kilder: Eureka 8, 9 og 10 Tellus 8, 9 og 19 Forsøk og fakta 8, 9 og Fordeling av kompetansemål på de ulike trinn Trinn Hovedområder og kompetansemål 8. Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne trinn 9. trinn 10. trinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

17 Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for fremtidige generasjoner gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen - Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom beskrive hvordan man kan forebygge og behandle inf.sykdommer

18 beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene - Verdensrommet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår -

19 Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker

20 gjennomføre forsøk med lys, syn og farger og beskrive og forklare resultatene - Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike systemer