Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring. LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag

Transkript

1 1 Levanger kommune, Sjefsgården voksenopplæring LOKAL LÆREPLAN 2008: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å kunne regne i naturfag - å kunne bruke digitale verktøy i naturfag Innhold naturfag Grunnleggende G1 G2 Arbeidsmåter og hjelpemidler til de ulike temaene må anses som veiledende, og heller ikke utfyllende. Grunnleggende Forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser. Målene i forskerspiren nås ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene. Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyre-arter og sortere dem. Navn på planter og dyr i Norge. Delta i ulike aktiviteter ute i Naturen

2 Fotoapparat Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen. Årstidene i Norge og andre deler av verden Oppslagsverk Kropp og helse Observere og notere hva som skjer med en flerårig plante over tid. Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen. Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer. Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner. Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. F.eks følg et løvtre gjennom skoleåret. Forsøk med frøspiring / vekst. Lære om rapportskriving Kroppen Sansene naturen og fortelle om det som er observert skriftlig og muntlig. Arbeide mye med vokabular tverrfaglig med norsk og samfunnsfag. Pugg! (med ulike læringsstrategier) Gjennomføre aktiviteter / forsøk med kroppen og bearbeid det som er observert skriftlig og muntlig. Potter, jord, frø o.s.v. Kroppen Bilder, oppslagsverk, IKT Beskrive noen vanlige sykdommer og hva vaksinering er. Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Fysisk helse / sykdomslære Psykisk helse Ev. samarbeid m. samfunnsinformasjon eller helsestasjon. Helsesøster? Verdensrommet Beskrive hvordan jorda, månen og Planeten jorda. Tverrfaglig med Globus, atlas, 2 av 10

3 sola beveger seg i forhold til geografi. lommelykt. hverandre. Klokke. IKT. Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser Døgn og månefaser. Klokka. Hvordan man deler inn året i ulike kulturer og deler av verden. Naturen Fenomener og stoffer Teknologi og design Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer. Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning. Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger. Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre. Resirkulering, søppelsortering Vannets kretsløp. Karbonets kretsløp (Eller livets kretsløp...vi trenger vel ikke akkurat å bruke ordet karbon...) Vær - kan kombineres med å følge et løvtre gjennom året f.eks månedlige observasjoner. Enkle modeller av byggkonstruksjoner. Byggverk i nærmiljøet Balanse, tyngdepunkt, materialvalg. Demonstrasjon, ekskursjon, gruppearbeid, presentere resultatene. Forsøk. Målinger, observasjoner. Presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. F.eks brokonstruksjoner med papirrør. Utprøving, samtale, presentasjon. Tverrfaglig med matematikk. Innherred renovasjon og / eller Norske Skog. Naturen. Diverse nedbrytbare og ikke nedbrytbare materialer som kan graves ned. Termometer. nedbørsmåler, IKT Papir, hullmaskin, splittbinders. Oppslagverk, IKT. Nærmiljø. Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i 3 av 10

4 G1 Forskerspiren Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Naturvitenskapelig metode. Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Målene i forskerspiren nås ellers ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene, f.eks ved å innarbeide rutiner på å skrive rapport etter forsøk. Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyre-arter og beskrive dem. Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde. Dyre- og plante-liv og tilpasninger i en naturtype, f.eks. fjellet, fjæra, bekken og / eller skogen. Praktisk tilnærming til økologi / økosystem Beskrive egne observasjoner fra naturen Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. (F.eks fotoherbarium) Fotoapparat, spade, kopper og kar, hov, nett, kikkert, lupe... Oppslagsverk / flora. IKT. Naturen. Kropp og helse Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner. Kroppens organsystemer Trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige Læreboka minett.no oppslagsverk, IKT 4 av 10

5 Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Skjelett- og muskelsystemet. tekster i ulike medier. Kroppen Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer. gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Huden Sirkulasjonssystemet (m. immunforsvaret) Publisere resultater fra egne undersøkelser. Beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen. Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen. Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Kroppens signal-system Ansvar for egen helse. (integrert i alle tema innenfor kropp og helse!) Ev. helsesøster. Verdensrommet 5 av 10

6 Fenomener og Gjennomføre forsøk med lys, syn og Øye og syn stoffer farger, beskrive og forklare resultatene. Lys og farger Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen. Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. Grunnleggende kjemi Mange mulige forsøk. Ev. disseksjon av øye. Forsøk med faseoverganger. Trekke naturfaglig informasjon ut fra ulike tekster. Læreboka. Glass, lys, linser, fargetransparenter gjerne utstyr til disseksjon. Gassbrenner, termometer Periodesystem. IKT Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer. Undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen. Forsøk med gassutvikling og / eller fargeforandring Gjøre undersøkelser og presentere resultater. kjøkkenkjemi (eddik, natron el.l) Sure og basiske løsninger, phindikator Teknologi og design 6 av 10

7 G2 Forskerspiren Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Målene i forskerspiren nås ikke gjennom et eget tema, men integreres i arbeidet med de andre hovedområdene. Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Mangfold i naturen Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen Beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv Lab.-sikkerhet / HMS Cellebiologi Arvelære Observasjoner i mikroskop, bearbeide tekst og bilder Læreboka, oppslagsverk, IKT mikroskop Grønne planter Forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene. Forklare hovedtrekkene i Geologi Kan sees i sammenheng med både verdensrommet og evolusjon 7 av 10

8 evolusjonsteorien og grunnlaget for Livets utvikling denne teorien. Arvelære Gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene Økologi Feltarbeid + teoretisk Naturen Kropp og helse Drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner. Seksualitet Trekke naturfaglig informasjon ut av tekster. Ev. helsesøster Verdensrommet Beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår. Beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg. Gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet. Diskusjon, vurder å kjønnsdele klassen i noen timer Universet og solsystemet. Trekke naturfaglig informasjon ut fra naturfaglige tekster i ulike medier. Læreboka, oppslagsverk, IKT, minett.no, himmelen. Konkretiseringsmateriell. Presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter. Presentere fagstoff med eller uten bruk av digitale verktøy. Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår. 8 av 10

9 Fenomener og stoffer Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Energi Krefter og bevegelse Mye av fysikken kan gjøres tverrfaglig med matematikk. Regn / beregn og sammenlign resultater. Læreboka, IKT Måleutstyr, f.eks vekt, newtonmeter Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon. Gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige karbohydrater Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes. Forklare hvordan vi kan produsere Elektrisitet (og magnetisme) Organisk kjemi Energi og energikilder. Miljø- og klimakonsekvenser Aktuelt å be om et samarbeid med HiNT, v.g. eller andre grunnskoler Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Ledninger, lyspærer, batteri, ev. voltmeter og amperemeter. Hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater (!) 9 av 10

10 elektrisk energi fra fornybare og ikkefornybare energikilder. Teknologi og design Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet Elektronikk Bruk av Midtnorsk realfag- og teknologi-senter (Woodstock og Robolab) Buss Teste og beskrive egenskaper hos materialer som brukes i en produksjonsprosess Produksonsprosess Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike Kommunikasjonsteknologi Tverrfaglig med samfunnsfag? 10 av 10