Læring i beredskapsorganisasjoner
|
|
- Johan Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR)
2 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser
3 Læring innen beredskapsarbeid
4 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon
5 Bakenforliggende læringsteori Læring som tilegnelse Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter Individuell kognitiv tilnærming Læring som deltakelse Deltakelse og involvering i sosiale systemer Sosial og kulturell tilnærming
6 Læring som tilegnelse Menneskets hjerne som er i fokus Tilegnelse av atferd Tilegnelse av informasjon
7 Tilegnelse av atferd Stimulus Atferd/ handling Konsekvens (Skinner, 1965) Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser Underliggende tro på at øvelse gjør mester
8 Tilegnelse av informasjon Kognitive skjemaer inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan
9 Læring som deltakelse Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap Konteksten for læring viktig Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker i et praksisfellesskap
10 Komponenter i et praksisfellesskap Fellesskap Læring som tilhørighet Læring som å gjøre Praksis LÆRING Identitet Læring som å bli Læring som erfaring Mening (Wenger, 1998)
11 Læring som tilegnelse eller deltakelse? Læring avhenger både av psykologiske mekanismer og sosiokulturelle forhold Former for kunnskap: Teoretisk kunnskap (informasjon, konsept, fakta) Praktisk kunnskap (ferdigheter, teknikker, evner til å oppnå mål) Disposisjoner (verdier, holdninger, interesser, motivasjon, preferanser)
12 Læring blant brannkonstabler Nye brannfolk blir sosialisert inn i den eksisterende kulturen Måten brannfolk tenker på og opptrer på, er i stor grad påvirket av kunnskapen og kulturen som eksisterer innad i brannvesenet Personlig erfaring viktig Kunnskap og ferdigheter må kroppsliggjøres
13 Brannkonstablers læringsprosesser Deltakelsesprosessen Et brannvesen eller vaktlag inneholder kunnskap i form av kulturelle verktøy og etablert praksis Nye tilegner denne kunnskapen gjennom deltakelse (imitering, veiledning, historiefortelling) Bidrar til å forme holdning/opptreden, praktisk utførelse og tankemåter Tilegnelsesprosessen Gjennom kroppen blir ny informasjon samlet inn og lagret i form av atferd eller kunnskap Trening/erfaring gjør at brannkonstabler lærer seg til å lytte til kroppen sin og reagere på de signalene som oppfattes (f.eks. brannens lyd, røykens farge, varmenivå) Overlæring (treping/drilling) bidrar til automatisk og bestemt handling i tidskritiske situasjoner
14 Dominerende læringsprosesser ved HRS Personlig erfaring On-the-job training (opplæring) Håndtering av hendelser på daglig basis Trening og øvelser Individuell oppgaveløsning Oppfriskning og oppdatering av teoretisk kunnskap Regelmessige intervaller Erfaringsinnhenting og -lagring Hendelsesrapporter (faktiske forhold, hendelseslogg, spesielle erfaringer gjort av redningslederne) Refleksjon i fellesskap Regelmessige samlinger for gjennomgang og diskusjon av hendelser og andre operative forhold Holdning om at vi kan hele tiden bli bedre
15 Innhold Involvering PERSON Kontekst
16 Innhold For at en person skal lære, må det være noe for vedkommende å lære Bruk av utstyr Spesielle ferdigheter Arbeidsmetoder / prosedyrer Hvordan man skal forstå og tolke situasjoner etc. Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons!
17 Innholdet i ambulansesjåførers læring Medisinsk (teoretisk) kunnskap Kunnskap om menneskekroppen og sykdommer/skader Symptomer Behandling Gjennomføring av behandling Spesifikke ferdigheter Prosedyrer / detaljert utførelse f.eks. intubering, ta EKG, sette veneflon, medisinering Ambulanseoppdrag som helhet Innhold vil være informasjon av en eller annen type F.eks. vurdere situasjonen rundt pasienten, gjenkjenne sykdommer og skader, roe ned pasienten, håndtere pårørende og tilskuere, teamwork, og samarbeide med andre
18 Kontekst Forholdene som læringen skjer under Må være mulig både å dele informasjon og tilegne seg informasjon Informasjonsflyt for læring avhengig av: Interaksjon mellom personer og sosialt klima Tillit og åpenhet for å tørre å dele erfaringer og feil Holdning om at læring er nødvendig og viktig (kultur for læring)
19 Læringsarenaer i ambulansen Veiledning Lærlinger Ambulansesjåfør vs. andre (mer erfarne) sjåfører Tilfeldige diskusjoner Under oppdrag Etter oppdrag Mellom oppdrag ( ventetid på stasjonen) Tilbakemelding på oppdrag Leger på sykehuset Stasjonsundervisning Faglig fokus for vaktlaget Fagdager/treningsdager Faglig påfyll og trening Kontekst som tillater: - Utveksling av informasjon - Åpenhet om egen usikkerhet - Dumme spørsmål - Vilje til å lære
20 Involvering Personer må involveres slik at det som skal læres synker inn og fester seg Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at det nye er bedre og mer hensiktsfullt enn det gamle Hele praksisfellesskapet må involveres
21 Involvering i ambulansens treningsdager Foredrag (medisinsk/teoretisk kunnskap) Toveiskommunikasjon Diskusjoner Praktisk trening Ferdighetstrening og teamarbeid (simulering) Debrief muntlig gjennomgang (diskusjon) Involvering: - Både hodet og kroppen bør aktiveres
22 Læring som prosess Innhold Informasjonen som skal læres Kontekst Mulighetene for formidling og tilegnelse av informasjonen Involvering Kroppsliggjøring av informasjonen (mentalt og/eller fysisk)
23 Beslutningstaking og Respons
24 Én hjerne to beslutningssystemer Implisitt kunnskap Eksplisitt kunnskap Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd (Evans, 2010)
25 Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking Nødsituasjon Vurdering av situasjonen Mental simulering Implementering av valgt handling (Klein, 1998)
26 Først intuisjon, så refleksjon! Nødsituasjon Intuitiv vurdering Refleksiv vurdering Atferd
27 Implikasjoner for læring Intuisjonen er dominerende ved tidspress Ny kunnskap må kroppsliggjøres for at den nye atferden skal bli automatisk og valgt i en kritisk situasjon! Avlære eksisterende (og feilaktig) kunnskap/atferd Hver enkelt må involveres slik at vedkommende forstår (og helst erfarer) at det nye er bedre og mer fordelaktig enn det gamle
28 Refleksjon
29 Fremgangsmåter for refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap
30 Kritiske faktorer og handlingsalternativer 1. Identifisere trusler og kritiske faktorer i innsatsen - Hva kunne ha påvirket utfallet? 2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig? Vil avdekke de egentlige behovene og utfordringene i innsatsen, og hva som ideelt sett burde vært gjort Sammenligne det som ble gjort under innsatsen med fasiten
31 Alternative utviklinger Spørre seg hva hvis Tenke seg ulike senarioer og alternative utviklinger Kan motvirke tendensen til å forberede seg på den forrige hendelsen/innsatsen
32 Teoretisk kunnskap / Forskning Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på
33 Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse
34 Læring som Endring Endring i kognisjon Endring i atferd Endring av prosedyrer Organisatoriske endringer etc. Bekreftelse Får bekreftet at det man allerede kan og gjør er godt nok og bør videreføres Dypere forståelse Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god Oppnås gjennom utvidelse av den personlige erfarings- og kunnskapsbanken
35 Oppsummering av læringsmodellen Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon
36 Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser
37 Læring i forbindelse med hendelser Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier
38 Overføring av taus kunnskap Beslutninger og atferd til erfarne personer er ofte styrt av deres intuisjon og taus kunnskap Taus kunnskap: Ting man lærer mer eller mindre ubevisst Kunnskap man ikke vet at man har, og/eller har vanskelig for å uttrykke / lære fra seg
39 Hvordan få tak i taus kunnskap Innse at de erfarne kan mer enn de klarer å uttrykke på eget initiativ Uerfarne bør ta initiativ til å lokke ut kunnskap fra de erfarne Fokuset må være på hvorfor de erfarne gjør som de gjør (altså beslutningstakingen), og ikke bare hva de gjør Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre
40 Gjennomgang av innsatser Hvorfor ble det gjort som det ble? Hva slags informasjon ble innhentet Hvor ble informasjonen hentet fra Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre Refleksjon Kritiske faktorer og handlingsalternativer Alternative utviklinger Teoretisk kunnskap
41 Systematisk erfaringsutveksling Mangel på systematisk deling av erfaringer er en barriere for læring! To utfordringer: Erfaringer må samles inn fra de som gjør erfaringene De innsamlede erfaringene må spres ut i organisasjonen(e) og bidra til læring
42 Hvordan bedre erfaringsutvekslingen Første steg Innhente erfaringer: Rapportere/dokumentere erfaringene Spesielle hendelser/innsatser trolig mest relevant Andre steg Spre erfaringene: Samle erfaringsnotat et sted som er tilgjengelig for alle (f.eks. felles mappe på intern-nett) Gjennomgå og diskutere erfaringene i fellesskap Bruke erfaringene i undervisning, trening og øvelser
43 Erfaringslæring ved HRS Har et eget felt i hendelsesrapporten som heter Erfaringsoverføring Her skriver redningslederne hvis det ble gjort spesielle erfaringer, eller det var noe annet med hendelsen som de andre redningslederne kan ha nytte av å vite Månedlige møter der redningslederne samles og går gjennom hendelser som HRS har håndtert Primært gjennomgang av større og spesielle hendelser, og hendelser der det er gjort særskilte erfaringer
44 Informasjonsutveksling i politiet Informajonssystemer PolitiOperativt system (PO) Kriminaletterretningsregistre Vakt- og arrestjournal Hvert avsnitt/vaktlag begynner sin vakt med en halvtimes påtropping Gjennomgår ny informasjon i systemene siden sist gang på vakt Operasjonsledere, etterforskere, avdelingsledere til stede noen ganger for gjennomgang/diskusjon og utveksling av informasjon
45 Teoretisk kunnskap og case-studier Teoretisk kunnskap Kan gi bedre forståelse av hva som foregår i en spesifikk situasjon, og hvordan situasjonen kan, eller mest sannsynlig vil, utvikle seg Desto flere aspekt ved en situasjon og de omkringliggende forhold som en person kan ta i betraktning, jo bedre vil forståelsen være Kan angi hvordan hendelser ideelt sett bør håndteres Case-studier Kan gi kunnskap om, og innsikt i, hvordan hendelser utviklet seg og ble håndtert
46 Oppsummering av læring ifm. hendelser Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser: Overføring av taus kunnskap Gjennomgang av innsatser Systematisk erfaringsutveksling Teoretisk kunnskap og case-studier
47 Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser
48 Hva kan vi kontrollere ved øvelser? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon
49 Tilretteleggelse for læring Fokusere på øvelsesopplegget I hvilken grad forholdene ligger til rette for å lære fra en øvelse, dvs. hvorvidt øvelsen er arrangert/utformet/tilrettelagt på en måte som gir gode muligheter for læring Utforme/planlegge en øvelse i forhold til: Innhold Kontekst Involvering (Refleksjon en del av både kontekst og involvering)
50 Innhold Kunnskapsmessig fundament Personers kompetanse vs. situasjonskrav Innovasjon og improvisasjon Relasjon til andre situasjoner Ledelse og lederskap Roller og ansvar Teamwork Operative forhold og organisering
51 Kontekst Strukturelle forhold og mulighet til øving Øvelsesomstendigheter Fysiske og emosjonelle utfordringer Bruk av utstyr Utøvelse av ledelse Individuell trening vs. veiledning Læringsmiljø
52 Involvering Læringsmål Veiledning og instruksjon Motivasjon Mental og fysisk involvering Ny kunnskap Refleksjon Tilbakemelding Bruk av erfaringene fra øvelsen
53 Læringsutbyttet av en øvelse Har noe blitt lært, og i så fall hva? Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Mulig å avdekke forbedringsbehov relatert til: Strukturelle forhold som kan bli bedre og som bør utbedres (endring) Deltakernes mestringsfølelse og behov for erfaring med, og verifisering av, eksisterende praksis (bekreftelse) Behov for større innsikt i eksisterende praksis og bedre kunnskap om aktuelle situasjoner og håndtering av ulykker og kriser (dypere forståelse)
54 Oppsummering av læring ifm. øvelser Utforming av øvelsesopplegget Innhold Kontekst Involvering Vurdering av læringsutbyttet Endring, Bekreftelse, og/eller Dypere forståelse
55 Spørsmål? Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Kontekst Beslutningstaking og Respons Refleksjon Informasjon Formidling Tilegnelse / kroppsliggjøring
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerHva lærer vi av? Ove Njå
Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.
DetaljerSystematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring
Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...
DetaljerVerdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER
Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal
DetaljerOrganisatorisk læring!
Organisatorisk læring! Hvordan planlegge og gjennomføre øvelser? Fylkesberedskapsrådet i Hordaland 20. Januar 2017 23.01.2017 Konklusjon: Det skjer lite eller ingen organisatorisk læring etter større
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...
DetaljerEmneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1
versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerNevropedagogikk hva er det?
Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerLedelse under aksjoner
Ledelse under aksjoner Kriseledelse i brannvesenet Prosedyrer og styrende dokumentasjon NOFO - spesialstyrken, samling Bergen 270813 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270,
DetaljerDialogspill i veiledning
Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerForstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011
Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå
DetaljerSammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.
Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og
DetaljerInnsatsledelse og øvelser i helseforetakene
Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Redningskonferansen 2018 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef, beredskapskoordinator Helse Stavanger HF Nasjonal Veileder for helsetjenestens organisering på skadested
DetaljerAmbulanseoppdrag psykisk syke
Verdig vei videre Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Et knippe av de ansatte i tjenestene «Vår organisasjon er så komplisert at den eneste som ser helheten
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerINTUISJON DISKURS ANALYSE
INTUISJON DISKURS ANALYSE For deg som vil snakke fremtidens språk IDA er en språklig handlingsramme som maktfritt utvikler fremtidsbilder og innovativ handlingsadferd privat og i arbeid Individ Gruppe
DetaljerKompetanse som begrep og ressurs
Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerFilosofering med barn
Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerEr omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard
Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerBeslutningstaking i pressede situasjoner. Redningskonferanse 2018
Beslutningstaking i pressede situasjoner Redningskonferanse 2018 Beslutningstaking - utgangspunkt Beslutning under usikkerhet naturalistisk beslutningstaking Tidsnød Ekspertise Dynamisk situasjon -Usikkerhet,
DetaljerAtferdseksperiment og ferdighetstrening
Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke
DetaljerProgramområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSupervisjon av leger i spesialisering. Nasjonal LIS konferanse
Supervisjon av leger i spesialisering Nasjonal LIS konferanse 5.11.18 Hvem er vi? Pål Morten Mellemstrand-Paulsen Spesialist i anestesiologi, Stavanger Universitetssjukehus Kursleiar Veiledning og supervisjon
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerMULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav
MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerINF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere
INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerDialogen som pedagogisk verktøy
Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerMARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS
MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller
DetaljerGransking av uønskede hendelser
Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten
DetaljerSIKRING i et helhetsperspektiv
SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerVelkommen til læringsnettverk. Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samfunnsoppdrag Delmål Utvikling i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende Faglig omstilling i tjenestene Den nye hjemmebaserte
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerLærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.
Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerTilbakemelding til et mangfold
Tilbakemelding til et mangfold Hva mener dere er tilbakemelding? Hva er tilbakemelding? Skriftlig tilbakemelding Muntlig tilbakemelding Formell tilbakemelding Uformell tilbakemelding Studentsamarbeid som
DetaljerFilmens mål og konsept Filmens innhold Hvordan og hvorfor bruke film på seminarer/kurs? Forberede til visning Oversikt over kapitlene
Filmens mål og konsept Filmens innhold Hvordan og hvorfor bruke film på seminarer/kurs? Forberede til visning Oversikt over kapitlene FILMENS MÅL OG KONSEPT Hensikten med filmen er å motivere til samhandling
DetaljerParadigmeskiftet i HMS
Paradigmeskiftet i HMS Riana Steen BI- Bergen 09.04.2019 Litt om meg. Riana Steen Førsteamanuensis ved BI Førsteamanuensis ved UIS Emne ansvarlig for beslutninger I krise UIS Lokal- programansvarlig BI
DetaljerUlike metoder for bruketesting
Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerProgramområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013
KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerKUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerHva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?
Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerEike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB
KOGNITIVE VANSKER UTFORDRINGER I OVERGANG FRA SYKEHUS TIL KOMMUNEN Eike Wehling, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB Innhold Kognitive
DetaljerVerdig vei videre. Transport av psykisk syke i akutt krise
Verdig vei videre Transport av psykisk syke i akutt krise Ambulanseoppdrag psykisk syke 2011-2015 Aktivitetsprofil fra 2015 Vestfold og Telemark Sikre en riktig og god transport av pasientene, ved å fokusere
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
Detaljer2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring
2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerHva, hvorfor, hvordan
Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon
DetaljerFøreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerRisikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.
Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
Detaljer