KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Transkript

1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND

2 Hva skal jeg prate om? Kort intro om KBP Litt om implementering generelt Mest om hvordan omsette KBP og gjennomføre implementering i praksis

3 Min bakgrunn - KBP 1) Mastergrad i KBP, ) Implementeringsprosjekt KBP, ) Samarbeidsprosjekt med HiOA, ) Dannelse av fagrådet i AKB, ) Kunnskapsbaserte veiledende elektroniske behandlingsplaner i sykepleie, 2014

4 Kliniske seksjoner i AKB

5

6 Kunnskapsbasert praksis - en kort introduksjon

7 Vi definerer KBP slik Kunnskapsbasert praksis innebærer å basere fagutøvelsen på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap som er pålitelig, oppdatert og anvendbar, kombinert med klinikerens erfaringer og kompetanse og pasientens verdier og preferanser i den kontekst man arbeider i K. Stokke

8 NSFs yrkesetiske retningslinjer sier: Verdigrunnlag for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene og være kunnskapsbasert

9 NSF sier videre: 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap 1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis

10 Kunnskapsbasert sykepleie Kunnskapsbasert sykepleie innebærer at sykepleiere bruker ulike kunnskapskilder, blant annet forskningsbasert kunnskap, i praksis. Forskningsbasert kunnskap alene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Faglig skjønn som er basert på kliniske erfaringer og etiske vurderinger, samt pasientens ønsker, må være basis for sykepleiehandlinger. Også rammene sykepleiere arbeider innenfor, påvirker hvordan praksis utøves. Ref NSF.no, hentet okt. 2017

11 Kontekst

12 Trinnene i kunnskapsbasert praksis

13 Trinn 1) Refleksjon over egen praksis Prosessen starter med refleksjon i praksis og erkjennelsen av at man har et behov for informasjon Klinikere må være seg bevisst hvilke problemfelt de mangler eller ønsker ny kunnskap om

14 Det er viktig å spørre seg hvorfor vi gjør det vi gjør Diskuterer vi med kollegaer hva som er grunnlaget for beslutninger i vår fagutøvelse? Er det kultur på arbeidsplassene for å stille spørsmål om hva vi gjør? Legger ledere til rette for refleksjon?

15 Trinn 2) Formuler et godt spørsmål Psst: Ullent spørsmål gir ullent svar

16 Trinn 3) Finne forskningsbasert kunnskap Metode: Systematisk litteratursøk [ ] en systematisk tilnærming til litteratursøk, der skrittene i informasjonsinnhentingen foregår planmessig og begrunnet. Litteratursøk skal være dokumentert og etterprøvbart [ ] (Haraldstad og Christophersen 2008)

17 Kunnskapspyramiden

18 Produksjon av kunnskap Innholdet på hvert nivå bygger på innholdet under Jo høyere oppe i pyramiden vi kommer desto mer oppsummert er kunnskapen Produksjonen av innholdet foregår nedenfra og oppover

19 Søk etter kunnskap Når vi søker bør du starte ovenfra slik at vi først leter etter oppsummert kunnskap

20

21 Kraftig økning i produksjon av systematiske oversikter The Cochrane Database og Systematic Reviews

22

23 Trinn 4) Kritisk vurdering

24 Trinn 5) Integrer forskningsfunnene med erfaringskunnskap fra klinikere/eksperter og pasienter og gjør anbefalingene tilgjengelig og transparent for brukere og overfør det til praksisfeltet

25 Trinn 6) Evaluer egen praksis

26 Nasjonale føringer

27 Implementering

28 Blir veien til mens man går.?

29 Systematikk etterlyses Selv om vi etter hvert har mye kunnskaper om hva som skal til for å lykkes med en iverksettelse av nye oppgaver, metoder eller prosjekter er det sjeldent at et blir innført gjennom en systematisk og målrettet tilnærming

30 Implementerings kvalitet påvirker resultatet J.A Durlak/ Early Childhood reasearch Quarterly 25(2010)

31 Implementering dreier seg om - en planlagt, målrettet systemisk prosess - og ikke en tilfeldig praksisendring Fixsen, Naoom, Blasé, Friedman og Wallace (2005)

32 Implementeringsarbeidet skjer i alle fasene av prosjektet - fra kartlegging av praksis, planlegging av prosjektet, selve gjennomføringen av prosjektet, til innføringen av intervensjoner og endring av praksis og evaluering

33 Sikre tilslutning fra personalet Det viktigste er de ansatte som skal omsette og anvende KBP i praksis

34 Hvorfor er endring så vanskelig?

35 Husk Når mennesker motsetter seg forandring, så kjemper de for å ivareta noe som de verdsetter, kjenner, er gode til og setter pris på (Senge 1999)

36 Implementering = Endringsprosess Hvorfor ønsker en å gjøre dette? Begrunnelse Bevisst Veloverveid Uttrykt Hva ønsker en å oppnå? Målsettinger Ledet Fokusert Målrettet Hvordan tenker en at dette må gjøres? Hvem kan få det til å skje Metoder Engasjement Strukturert Systematisk Organisert Deltagende Konsekvent Delegerende

37 Diffusion of innovation- Rogers (1995)

38 Ledelsesforankring For å holde en vedvarende høy implementeringskvalitet er man avhengig av at ledelsen aktivt støtter og engasjerer seg i implementeringsarbeidet (Midthassel & Ertesvåg, 2009)

39 Og. - vilje til forpliktende innsats over tid er essensielt (Mihalic mfl., 2004)

40 Barrierer??? Barrierer i forbindelse med implementering handler først og fremst om manglende tid og konkurrerende gjøremål eller mangel på klare prioriteringer mellom oppgaver

41 Definering av behov TA ET VALG! Man må velge fokus på hva som skal prioriteres fremfor noe annet! Og tilrettelegge ressursmessig for implementeringen

42 Implementeringsforskning

43 Implementering er en kompleks prosess i mange faser Utvikling av tiltak er bare første steg (Deveopment) Det neste er å gjøre tiltakene kjent (Dissemination) Deretter skal en få organisasjonene til å ville ta i bruk det nye (Adoption) Så skal det tas i bruk (Implementation) Til sist skal det videreføres som en integrert del av organisasjonen (Sustainability)

44 Over til praktiske eksempler