Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH

Transkript

1 Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH Et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Cathinka Guldberg-senteret

2 Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem Hovedmål: Utvikling av pleiepersonells yrkesmessige kompetanse Utvikling av praksis: Faglig forsvarlig og omsorgsorgsfull pleie og behandling basert på erfaringskunnskap, forskningsbasert kunnskap og situasjonsforståelse Bakgrunn: Erfaringer fra prosjektet: Etikk, demens og kvalitet i pleien (Sellevold 2007)

3 Erfaringer og antakelser Pleiepersonells opplevelse av frustrasjon i brytningen mellom kunnskap om hvordan praksis bør være og erfaringene med hvordan praksis er Ekstavakter uten helsefaglig utdanning Handlingsorientering Refleksjon

4 Moralsk stress hos pleiepersonell 1. Når man mener å vite hva som er det etisk riktige handlingsvalget, men strukturelle rammer hindrer en i å utøve det man mener er riktig 2. Unngår å handle i forhold til å løse problemet (Bolmsjö 2006, Corley et al 2005, Hamric 2000)

5 Pedagogisk tilnærming Læring: de erfaringene en person gjør i ulike situasjoner og som viser seg i de oppfattelser, tolkninger og handlingsmønstre han tar med seg videre til andre kontekster (Säljö 2001). Læring: er knyttet til den fysiske og sosiale konteksten den foregår i. Kunnskap og ferdigheter konstrueres gjennom kommunikasjon og samhandling. Etablering av relasjoner, interaksjon og samhandling er grunnleggende faktorer (Dyste 2001, Säljö 2001).

6 Sykehjemsavdelingen Prosjektgruppas sammensetning Avdeling H4, 22 pasienter Gruppe A Gruppe B Gruppe C Prosjektgruppa: Prosjektleder: Praksislærer til 7 førsteårs-studenter fra LDH Avdelingssykepleier 2 sykepleiere 1 hjelpepleier

7 Refleksjon i gruppe Refleksjonsgruppe annen hver uke Torsdag Etisk og faglig refleksjon knyttet til aktuelle problemstillinger i møtene mellom personale/studenter og pasienter Primærgruppene har ansvar for å beskrive en pasientsituasjon som oppleves problematisk, etisk og faglig Representanter fra gruppa møter neste gang og forteller om erfaringer/resultater

8 Etisk refleksjonsmodell I Forforståelse: Situasjonen, hva er vanskelig, involverte parter Åpne personlige, faglige og sosiale verdier. Skjulte verdier? II Analyse: Bakgrunnskunnskap og verdier fra faglitteratur, media, offentlige debatter. I lys av etiske teorier? III Handlingsalternativ: Mulige handlingsalternativer og konsekvenser for de involverte? Hvilke ivaretar best de verdiene som er høyest prioritert? IV Handling: Planlegg, iverksett og evaluer (Aadland 1998)

9 Problemstillingenes fellestrekk så langt: Et etisk dilemma ingen handlingsalternativ som er klart bedre enn andre Pasientene har en demenssykdom Både pasient, pleiere og pårørende involverte parter Tretthet (fatigue) pga aldring og sykdom?, eller tretthet fordi døden nærmer seg? Balansen mellom å legge til rette og gjøre for Balansen mellom aktivitet og hvile Motivere til aktivitet? eller Når skal de få være i fred i sin siste hvilefase? Problemer med å spise, drikke og ta medisiner Motivere og nøde (mase på) eller tolke og tilby? Når de faste er på, når ekstravaktene er på

10 Kunnskapsbasert praksis Utvikling av praksis (Faglig forsvarlig og omsorgsorgsfull pleie og behandling basert på erfaringskunnskap, forskningsbasert kunnskap og situasjonsforståelse) Kurs, undervisning og studier av litteratur som kan belyse de aktuelle situasjonene Tretthet hos pasienter i sykehjem Pasienter med demenssykdommer Mat, drikke og medisiner i livets sluttfase Når livsforlengende behandling avsluttes Personalets erfaringskunnskap