Implementering fra forskning til praksis

Transkript

1 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Implementering fra forskning til praksis Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge

2 Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) Side 2

3 Familie- og skolebaserte intervensjoner i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge Funksjonell familieterapi (FFT) Multisystemisk Terapi (MST) Læringsbasert rusbehandling (MST/CM) PALS skolemodell Parent Management Training (PMTO) PMTO minoritetsprosjektet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Behandlingsfosterhjem (TFCO) MATCH Modulbasert behandling av barn med angst, atferdsproblemer og depresjon Side 3

4 Implementering fra kunnskap til praksis Målet for implementering er å endre praksis, Hva hemmer og fremmer arbeidet med å få tiltak til å virke? Vi har i dag mer kunnskap om hva som virker enn hva som skal til for å få praktikere til å bruke kunnskapen på en systematisk og forpliktende måte, Manglende resultater kan skyldes at tiltak ikke er virksomme, eller at implementeringen mislykkes Side 4

5 Implementering «hva sier forskningen?» Implementering definert: Metoder som fremmer systematisk anvendelse av forskningsfunn i ordinær praksis Skriftlige retningslinjer, veiledere og andre former for enveisformidling i trykket eller digital form er ikke tilstrekkelig for å endre praksis, Undervisning og opplæring, uansett hvor godt tilrettelagt og gjennomført er heller ikke tilstrekkelig for å endre praksis, Implementering i vanlig praksis forutsetter blant annet kontinuerlig ferdighetsbasert opplæring, coaching og praksisevaluering Side 5

6 Fra kunnskap til handling Spredning når informasjon om et tiltak blir fanget opp og tatt i bruk av en gruppe høyt motiverte mottakere. (diffusion - let it happen ) Formidling er målrettet formidling av informasjon, retningslinjer eller veiledere til praktikere (dissemination - help it happen ), Implementering er aktive strategier for å iverksette tiltak og endre praksis (implementation: make it happen ) Side 6

7 Hva ser praktikere etter? Praktikere legger gjerne vekt på at ny praksis er enkel å ta i bruk og at den lar seg integrere med det gjeldende praksis, Praktikere blir ikke alltid overbevist av data deres beslutninger om på ta i bruk ny praksis er som regel basert på at noen kan fortelle en god historie, Praktikere vil gjerne høre på andre praktikere, og brukere vil helst se og høre andre brukere fortelle om tiltaket, Hva praktikere legger vekt på: (Dearing, 2009): Kostnader **** Enkelt **** Innpassing **** Empiri ** Prøvbarhet * Observerbarhet * 9/25/2017 Side 7 The Norwegian for Child Behavioral #INKO2017 Development

8 Barriérer for vellykket implementering - systemnivå Manglende eller tidsavgrenset finansiering, endringer i politiske prioriteringer, Tidspress; vansker med å frigjøre kapasitet til å arbeide med nye intervensjoner, pga konkurrerende oppgaver og prioriteringer, Opplæring: utøverne får mindre opplæring enn forutsatt og mindre støtte, veiledning og praktisk oppfølging fra implementører og støttespillere, Manglende innpassing i forhold til praksis og som fører til økt arbeidbelastning, Utvanning: intervensjonen forkortes, utvannes eller avviker fra originalen over tid.

9 Barriérer for vellykket implementering gruppe- og individnivå Tiltaket bryter med oppfatning av egen yrkesrolle og aktiviteter, Skepsis og negative holdninger til ny praksis (vet hva vi har men..) Negative erfaringer med tidligere forsøk på å endre praksis, Tiltaket avvises som upraktisk eller at det går ut over visse brukere, Samarbeidsproblemer: statusforskjeller eller for sterkt press fra ledelsen, Omkostningene ved ny praksis er uakseptable («tar for mye tid», «krever for mye innsats»). Få kolleger som har fått opplæring, Manglende støtte fra ledelsen, Vansker med å motivere deltakere.

10 Implementeringsresultater Resultater av implementering: endringer i deltakernes atferd eller status, Produktivitet hvor mange som har fått tilbudet eller fullført opplæring, Engasjement oppmøte og deltakerinteresse, Tiltaksintegritet (fidelity/adherence) praksisevaluering, Brukerevalueringer hva synes deltakerne / brukerne? Hvor bred aksept og hvilke holdninger er det i miljøene hvor tiltaket anvendes (blant kolleger/ brukere/ lokal ledelse/ andre interessegrupper), «Reach» Hvor mange av de aktuelle miljøene tar tiltaket i bruk? Vedlikehold - Om intervensjonen videreføres i ordinær praksis med høy kvalitet.

11 Hva fremmer implementeringskvalitet? Implementeringsledelse strategisk sammensatt team som kan følge hele implementeringsprosessen, - velger eller ansetter leder, Implementeringsplan: hvem gjør hva og når?? Kartlegge lokal readiness og forpliktende lokale avtaler, Tilstrekkelige ressurser som finansiering, ansatte, lokaler og utstyr, Kompetent ledelse: målbevisst, endringsvillig og tålmodig, Bevisst rekruttering av praktikere og lav turnover i organisasjonen.

12 Hva fremmer god implementering? Tiltaket er virksomt, dvs forskningsmessig evaluert, Tiltaket er treffsikkert dvs. tilpasset problemene det skal løse og med god rekruttering av deltakere, brukere eller klienter, Opplæring: ferdighetsbasert med coaching og kontinuitet for å lære opp nytilsatte, Evaluering av praksis, produktivitet og datastøttede beslutninger, Integrerbart: lar seg innpasse i forhold til annen pågående virksomhet, og får tilstrekkelig oppmerksomhet i forhold til konkurrerende oppgaver.

13 The active implementation framework (Fixsen et al., 2005) Praksisevaluering Opplæring Rekruttering Veiledning Databaserte beslutninger Tilrettelagt administrasjon Systemrettet arbeid Ledelse 9/25/2017 Side 13

14 Implementering - oppsummert Ledelse og implementeringsteam som har kunnskap og kompetanse om tiltaket og om virksomme implementeringsstrategier ( top-down og bottom-up ), Strategisk rekruttering av utøverne, der de som rekrutterer kjenner til arbeidsoppgavene og kan sikre utøvere som har riktig motivasjon og forutsetninger, Kapasitet og kompetansebygging er en nøkkelfaktorer forskning uten kapasitet og kompetanse har liten verdi, Forankring i organisasjonen: Kompetent og tålmodig lederskap, positive holdninger, åpenhet, problembevissthet med lite utskifting i organisasjonen, Praktisk-teknisk støtte til problemløsning og gjennomføring, samt attraktivt og brukervennlig materiell. 9/25/2017 Side 14 The Norwegian Center for Child Behavioral Development