«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Transkript

1 «Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen HVA ER LØSNINGENE? Statped konferansen 16. Mars 2016 Terje Ogden Atferdssenteret - Unirand Side 1

2 Virker i forhold til hva? Prestasjonsskolen: hvordan skolens elever hevder seg i lokale og nasjonale rangeringer eller internasjonale komparative studier. Den inkluderende skolen: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet i prestasjoner, motivasjon og atferd blant elever. Kvalitetsskolen som kombinerer kognitive, sosiale og emosjonelle prediktorer for mestring av skolefag, personlige og sosiale utfordringer.

3 Kan skolen brukes til noe mer enn å formidle kunnskap? SELVREGULERING Når barn med stigende alder kan regulere: -oppmerksomhet, -følelser og -atferd, Selvregulering som impulskontroll, kunne motstå fristelser, viljestyrke og utholdenhet i arbeidet med lite motiverende oppgaver. Selvregulering utvikles i sosiale interaksjoner og læres gjennom forutsigbar ytre regulering.

4 Side 4

5

6 «Ludvigsen utvalget» Et bredt kompetansebegrep omfatter kognitive og praktiske ferdigheter, men også sosial og emosjonell læring og utvikling. Fire kompetanseområder som grunnlag for å fornye skolens innhold: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta kompetanse i å utforske og skape Side 6

7

8

9 Marginale elever Elever med psykiske helseproblemer Elever som avvises, skulker og faller ut av skolen; Mobber og utagerer; Begår kriminalitet; Deltar i gjenger; Ruser seg Barn med vanskelige hjemmeforhold; Omsorgssvikt; Institusjonsplasserte Elever som får spesialundervisning i egne klasser og grupper Side 9

10 NOU 2015:12 «Å høre til» Virkemidler for et trygt psykososialt miljø «Djupedalsutvalget» skisserer en ny statlig satsing for et trygt psykososialt skolemiljø i en inkluderende skole. Blant sentrale innsatsområder i satsingen er: Skolebasert kompetanseutvikling Målrettede tiltak mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, og for et trygt psykososialt skolemiljø, Satsingen på inkluderende skole skal ta utgangspunkt i skoleeiers og skolens eksisterende praksis, og kan kombineres med andre tiltak for eksempel programmer.

11 Rom for inkludering Forskningen gir ikke et entydige svar på spørsmålet om hva som er best for elever med spesialpedagogiske behov, Elever med spesielle behov kan ha faglig og sosialt utbytte av å gå i vanlige klasser, - andre elever har også faglig og sosialt utbytte av inkluderende skoler og klasser, og få negative ringvirkninger er rapportert (Markussen, 2010). Men klasser har også en begrenset kapasitet for integrering praktisk og sosialt, - og overskrides denne, taper alle, En norsk studie viste at inkludering i ordinære klasser i videregående skole økte mulighetene for å etablere sosiale nettverk i tidlig voksenliv (Kvalsund & Bele, 2010), Gode relasjoner til klassekamerater og lærere kan beskytte mot utviklingen av psykiske problemer Side 11

12 Forutsetninger for en inkluderende skole Felles visjon og målsetting som felles forpliktelse hos alle ansatte og med vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ for elever med kombinasjoner av individuell-, gruppe- og klasseundervisning, Tilpasset opplæring: læreplan, undervisning og vurdering,

13 Forutsetninger for en inkluderende skole Positive holdninger hos alle som underviser eller er i kontakt med elevene, Sosial og faglig støtte til alle elever og deres lærere fra skoleteam, medelever, foresatte og andre, Tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - og at ressurser følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres.

14 Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats «Noe til alle og mer til de som trenger det»: Vekt på skolens læringsmiljø, elevenes familiesituasjon og vennepåvirkninger, Vekt på inkluderende tiltak, forebygging og elevenes mestring, Skoleomfattende klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring, Undervisning i regler og godt tilsyn på alle skolens områder, Nye yrkesgrupper i skolen, - miljøarbeidere (BSV: b.v.pedagoger, sosionomer, vernepleiere), ambulante team og mindre bruk av ufaglærte, Stabil skolegang, intensive og omfattende tiltak for elever med store vansker foreldre og familierettet innsats veiledning til lærere.

15 Response to interventions: Tilpasning av tiltak til elevenes funksjonsnivå

16 Økt fokus på psykisk helse i skolen Side 16

17 6 satsingsområder for psykisk helsearbeid i skolen Et bredt fokus på læring og utvikling: skolefaglig, sosial og emosjonell kompetansemål, Skoleomfattende et godt strukturert og trygt psykososialt miljø som motvirker mobbing og som støtter gode relasjoner mellom alle skolens aktører, Differensiert individuelt tilpassede utfordringer og mestringsmuligheter, - strukturerte, men også fleksible Tidlig identifikasjon og intervensjon: supplere universelle tiltak for et godt læringsmiljø med selektive og indikerte tiltak umiddelbar hjelp til elever, Forskningsbasert kunnskap: om systemer, grupper og enkeltelever, implementering, Utdanning og etterutdanning for lærere: trygge, kompetente og stabile lærere som trives med sine arbeidsoppgaver Side 17

18 Ferdighetslæring i fokus Sosial ferdighetsopplæring går som en rød tråd gjennom virksomme forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen. Sosiale ferdigheter Samarbeid Dele med og hjelpe andre følge regler og beskjeder Selvkontroll Emosjonsregulering Selvhevdelse Hevde meninger, rettigheter og behov på positive måter Empati Ta andres perspektiv, innlevelse og medfølelse Ansvarlighet Holde avtaler og vise respekt for andres eiendeler og arbeid

19 Sosial kompetanse blant barn og unge Sosial kompetanse handler om å integrere tenkning, følelser og atferd for å lykkes sosialt, Sosial kompetanse vil si at barn forstår og analyserer sosiale situasjoner, løser problemer, setter seg mål og forutser hvilke konsekvenser valgene kan få, Sosial kompetanse bidrar til vennskap og gode relasjoner, gode læringsresultater, prososial atferd og god psykisk helse Side 19

20 Sosialt kompetente elever lærer mer Lærerne skaper læringsmuligheter i klassen, og sosialt kompetente elever utnytter disse bedre og lærer mer fordi de viser større innsats, er mer oppmerksomme og har mer selvkontroll, Lærere oppmuntrer også til læring utenfor skolen for eksempel gjennom å gi lekser, og elevenes sosiale kompetanse påvirker om de benytter seg av disse mulighetene. Skolefaglig og sosial læring De samme underliggende prosessene forklarer både skolefaglig og sosial læring Selvregulering Sosialkognitive ferdigheter Jennings & DiPrete, 2010

21 En ny 20-års studie viser en sammenheng mellom barns sosiale ferdigheter i barnehage og deres trivsel i tidlig voksen alder. Barn som var flinke til å "dele" eller som var «hjelpsomme" i barnehagen hadde større sannsynlighet for å få høyere utdanning og ha heltidsjobber nesten tyve år senere, i følge studien. Barn som manglet disse sosial kompetanseferdighetene hadde i større grad mer negative resultater da de var 25, blant annet rusproblemer, vansker med å finne arbeid eller de hadde problemer med loven.

22 OECD fra prestasjonsfokus til sosiale og emosjonelle ferdigheter Forskning som viser at barn lærer sosiale og emosjonelle ferdigheter gjennom gode relasjoner og praktiske læringsopplevelser, 2015 Investering i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig blant sårbare barn kan redusere sosial og økonomisk ulikhet ferdighetsmangler betyr mer enn familieinntekt for barns mestring og framtidsmuligheter (Heckman, 2012).

23 «Ludvigsen utvalget» Betydningen av kommunikasjon og deltakelse øker i samfunnet, og elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse har betydning for faglig læring og for elevenes senere liv, I framtidens arbeidsliv vil det være færre jobber for dem som verken har fagutdanning eller høyere utdanning, Det er avgjørende for den enkelte og for samfunnet at elevene utvikler god kompetanse, motivasjon og lærelyst i skolen, og at de fullfører og består opplæringen Side 23

24 Hvordan bidra til at flere elever lykkes i skolen? Et bredt perspektiv på skolens læringsmål; faglig, sosial og emosjonell kompetanse, Større bevissthet om marginale elever og deres behov, Hva som hemmer og fremmer inkludering i skolen det minst restriktive plasseringsalternativ, «Noe til alle og mer til de som trenger det» - nye yrkesgrupper inn i skolen, Skoleomfattende arbeid med læringsmiljøet, bl.a. klasseledelse og sosial ferdighetsopplæring, kombinert med individuelle handlingsplaner for elever med store og sammensatte behov.

25 Takk, det var det hele! 3/17/2016 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 25