Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabiliteringskonferansen oktober 2013"

Transkript

1 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

2 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid

3 SAMARBEIDSPROSJEKT Kunnskapsbasert praksis integrering av forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis Lisbet Narvestad Grenager, fagutviklingssykepleier, Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Irene Randen,1.lektor, Videreutdanning i intensivsykepleie Avdeling for master, etter og vid.utd. Lovisenberg diakonale høgskole

4 Hvorfor videreføres og utvikles ikke studentenes kunnskap om innhenting og forståelse for forskning i klinisk praksis? INTRODUKSJON Hvordan utvikler intensivsykepleiere og studenter i samarbeid, ferdigheter om innhenting og anvendelse av forskning i det kliniske feltet?

5 FORSKNINGSSPØRSMÅL Hvilken endring av atferd og holdning til innhenting og anvendelse av forskningsbasert kunnskap, kan et systematisert opplegg føre til hos intensivsykepleiere og studenter i videreutdanning i intensivsykepleie i en generell intensivavdeling?

6 FOKUSGRUPPEINTERVJU De ønsket mer veiledning og undervisning om datainnhenting De mente at måten de arbeider på som intensivsykepleiere vil måtte endres for å integrere og anvende forskningsresultater i klinisk praksis De sa: "Hvordan få tid til å jobbe kunnskapsbasert i en travel enhet som vår?"

7 KONKLUSJON Prosjektgruppedeltakerne fikk økt kompetanse om innhenting av forskning og anvendelsen av forskning som beslutningsgrunnlag for handlinger økte Spesielt viktig å videreutvikle sykepleiernes kompetanse om kritisk vurdering av kvaliteten på innhentet forskning (trinn 4 i KBP) og hvordan anvende denne i klinisk praksis (trinn 5 i KBP) Generelt ses det behov for videre å utvikle en kultur og måte og arbeide kunnskapsbasert på i intensivseksjonen

8 FAGDAGER Organisert studietid i hele fagdager Personalet er delt inn i fem primærsykepleiergrupper og hver gruppe har fagdag sammen. Hver gruppe har seks fagdager i året.

9 FAGDAGER HØST 2010 Prosjektgruppen underviste i trinnene i KBP Utarbeidet en veileder for fremgangsmåte i litteratursøk VÅR 2011 Prosjektgruppen underviste i bruk av PICO, søkeord, studiedesign og valg av databaser VÅR 2013 Prosjektgruppen underviste i utvidet søk i ulike databaser.

10 I DAG Personalet søker opp nyere forskning Faggruppen KBP (prosjektgruppen) Sabine Bressa, Monica Johansson og Bente Lindås. Flere av seksjonens intensivsykepleiere har blitt motivert til å søke masterutdanning

11 Working together achieving more Takk for oppmerksomheten

12 ReHa-konferanse 22/ Barrierer mot kunnskapsbasert praksis- en kartleggingsstudie blant sykepleiere i en intensivavdeling Sabine Bressa Masteroppgave i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik, 2013 Menneskelig nær faglig sterk

13 Disposisjon Implementering av KBP Studiens hensikt Metode Resultater (utvalg) Diskusjon Konklusjon

14 Implementering av KBP KBP er et internasjonalt anerkjent konsept, men fortsatt i startgropen i Norge få norske implementeringsstudier Implementering av KBP er en utfordring Hyppig nevnte barrierer mot KBP: Mangel på tid Mangel på kunnskaper om KBP Mangel på ferdigheter i KBP, spesielt i håndtering av forskningsbasert kunnskap Endring av profesjonell praksis i helsevesenet vil bli mer vellykket når skreddersydde tiltak rettes mot på forhånd identifiserte lokale hindringer (Baker et al., 2010)

15 Studiens hensikt Å kartlegge og å rangere sykepleiernes oppfattede barrierer mot kunnskapsbasert praksis Forskningsspørsmål: Hvilke barrierer oppfatter sykepleierne mot å kunne jobbe kunnskapsbasert? Hvilke holdninger har sykepleierne til kunnskapsbasert praksis? Hvordan vurderer sykepleierne sine ferdigheter i å håndtere forskning, som et trinn i å jobbe kunnskapsbasert?

16 Metode Spørreundersøkelse i intensivavdelingen, vår 2012 Spørreskjema satt sammen av 2 instrumenter: KBP holdningsskala (Rydland Olsen, 2008) og deler av Utvikling av kunnskapsbasert praksis (Dalheim, 2011) Begge er oversatt til norsk etter WHOs retningslinje for oversettelse av instrumenter Begge instrumentene er testet for validitet og reliabilitet med gode resultater

17 Utvalg Inkludert: alle sykepleiere i direkte pasientrettet arbeid Ekskludert: spl. fraværende fra jobb i innsamlingsperioden; sykepleiere i indirekte pasientrettet arbeid (spl.ledelse, fagspl., bemanningskoordinator, n=6)

18 Resultater Svarprosent: 65 % (n= 69) Respondenter: godt voksne sykepleiere med lang yrkeserfaring de fleste har videreutdanning i intensivsykepleie 1/3 har annen akademisk utdanning i tillegg til sykepleie omtrent halvparten med fersk og halvparten med eldre utdanning (> 5år siden)

19 Barrierer mot KBP Rang Barriere Gjennomsnitt (mode) 1. Ferdigheter i å håndtere forskningsbasert kunnskap 4,56 (5) 2. Hindringer mot endring av praksis 3,92 (4) 3. Hindringer mot å finne og vurdere forskning 3,29 (4) 4. Støttepersoner 2,87 (3) 5. Holdninger til KBP 2,62 (3)

20 Sykepleiernes ferdigheter i håndtering av forskning Figur 1: Sykepleiernes ferdigheter i håndtering av forskning, sortert etter kategori fullstendig nybegynner/novise

21 Sykepleiernes hindringer mot å endre praksis Sier at de mangler autoritet for å endre praksis Delte meninger hvor sikre de føler seg på å begynne å endre egen praksis Uenig om de har nok tid til å endre praksis Nok ressurser (for eksempel utstyr) til å endre praksis Oppfatter arbeidskultur som mottagelig for endring av praksis

22 Sykepleiernes holdning til KBP Gjennomsnittlig lett positiv holdning Stort samsvar blant sykepleiernes holdning til KBP (mean: 2,62; median: 2,63; mode: 3, min-max: 2-4) Enkeltpåstand med høyest tilslutning: Kritisk vurdering av forskning er et viktig trinn i KBP (90%) og Kliniske retningslinjer basert på forskning kan forbedre klinisk praksis (90 %) Enkeltpåstand med lavest tilslutning: Jeg vet hvordan KBP effektiv kan anvendes for å få til endringer i praksis (9 %)

23 Spl. holdninger sortert etter delfaktorer i KBP holdningskala: Flest positive ift verdien av KBP Ca. halvparten bekreftet å ha tilgang til de beste ressurser for å kunne jobbe kunnskapsbasert Samtidig syntes en av tre spl., at KBP er for vanskelig og tar for mye tid Lavest skår for egne kunnskaper om KBP

24 Studiens hovedfunn Sykepleierne oppfattet mange barrierer mot KBP, de bekreftet alle undersøkte barrierer som relevante Hovedhinderet: manglende ferdigheter i å håndtere forskning Minst hemmende: egen holdning relatert til KBP

25 Diskusjon Resultatene fra studien er storsett i samsvar med internasjonal og norsk forskning: - oppfatter mange barrierer - har positive holdninger og dårlige ferdigheter Spl. fra aktuell studie har noe dårligere holdningskår og ferdigheter enn spl. i utenlandske studier Spl. fra aktuell studie opplever i større grad å mangle autoritet og selvtillit til å endre praksis

26 Konklusjon Spl. trenger mer opplæring for å forbedre sine ferdigheter relatert til forskningskunnskap - dette vil bedre deres holdninger og deres oppfatning av barrierer relatert til KBP - spl. trenger støtte for å kunne endre praksis - dette vil gi dem større autoritet og selvsikkerhet til å begynne å endre praksis Fortsette undervisning i KBP-trinnene på fagdager: kritisk vurdere anvende - evaluere Tydelig satsning fra ledelsen som frigjør nødvendige ressurser for opplæring (Videreutdanning/Master i KBP) og mentorstillinger med øremerket bedside KBP tid

27 Arbeid med KBP Trude Støver og Line S. Larsen, Fysioterapiseksjonen

28 Disposisjon Bakgrunn Arbeidsformer Erfaringer Videre planer Refleksjoner 28

29 Bakgrunn Kunnskapsbasert fysioterapi Fra begrep til strukturert arbeid Videreutdanning i KBP Flere med masterutdanning Leder opprettet arbeidsgruppe Start vår

30 Arbeidsformer Fagmøte 1 Innføring i KBP begrepet, 6- trinns modellen, formulering av problemstilling med bruk av PICO-skjema, gruppearbeid Fagmøte 2 Ulike forskningsdesign, databaser, datasøk, kvalitetsvurdering med sjekklister Oppfordret til å ta nettkurs utarbeidet av Kunnskapssenteret Ressursperson søkte etter artikler sammen med biblioteket Hver fagsektor kvalitetsvurderte artikkel sammen med ressursperson Diskusjon og refleksjon i gruppe 30

31 Erfaringer Nyttig Positive tilbakemeldinger fra kolleger Tidkrevende Økt fokus på fagutvikling Vanskelig å få tid til å møtes Struktur Ressurspersoner Engasjement Fleksibilitet Kan bli personavhengig 31

32 Videre planer Hvordan få implementert KBP som arbeidsform i seksjonen? Hvordan anvende forskningsbasert kunnskap? 3 fagmøter med fokus på erfaringsbasert kunnskap og brukerperspektivet Arbeid med fagprosedyrer 32

33 Refleksjoner Hvordan starter en prosess? Undring Nysgjerrigheten Eksempel fra arbeid med masteroppgave Eksempel fra oppgave i KBP Hvordan implementere - journal club/klinisk fagring 33

34 Å arbeide kunnskapsbasert - områder PRODUKT KULTUR

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal

Detaljer

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Høgskole Avdeling for

Detaljer

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Innhold. Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innhold. Innledning... 13 Innhold Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Hverdagsrehabilitering... 17 Trude Hartviksen Introduksjon... 17 Begrepsavklaring... 18 Fredericia kommune... 20 Østersund kommune... 21 Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus JUBILEUMSKONFERASEN NSG; HEDMARK OG OPPLAND Hva skal jeg prate

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten. Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Utdanningskonferansen 2012 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan? Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Kunnskapsbasert

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Forebygge gjenglemt utstyr i pasienten etter kirurgisk inngrep. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kurs/workshops - en modell for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kjersti Solvåg, rådgiver i fagavdelingen HDS Irene Hunskår, bibliotekar i fagavdelingen HDS Anne Dalheim, rådgiver i Nettverk

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge v/ Wenche Olin Intensivsykepleier Master i helsefagvitenskap 5.juni

Detaljer

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner?

Hvordan kan helsepersonell ivareta forsvarlig bruk og stell av etablert arteriekateter hos voksne pasienter, og slik forebygge komplikasjoner? Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet har vært å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter hos voksne pasienter

Detaljer

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus

Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Intensivtransport av pasienter mellom sykehus Refnr. SI/17.32-59 AVGRENSNING OGFORMÅL 1. Fagprosedyren overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre interhospital transport av intensivpasienten.

Detaljer

Handlingsplan 2017 og 2018

Handlingsplan 2017 og 2018 Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study Anita Nordsteien Universitetsbibliotekar, HSN PhD-student, Bibliotek og informasjonsvitenskap, HiOA 6/15/2017 Nurse Education

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Hvordan kvalitetssikre sykepleiernes opplæring av inhalasjonsteknikk til voksne lungepasienter? Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge Bakgrunn for valg av problemstilling 10 % av den norske befolkningen

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier

Detaljer

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT

Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase

Detaljer

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:

Detaljer

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Hvdan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Refleksjoner i.f.m. motto f dagen: Vi vil gjøre nye ting hvdan gi slipp på det gamle? Vil vi eller må vi? Vil vi gi slipp på alt

Detaljer

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis

Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Anestesisykepleierens ikke-tekniske ferdigheter implementert i praksis Fiona M. Flynn, universitetslektor og stipendiat, USN ALNSF fagkongress, Tønsberg 2018 Gå inn på Menti.com Legg inn kode 62 22 34

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1.Fagprosedyrens overordnede mål er: Utarbeide en evidensbasert fagprosedyre som omhandler ikke- farmakologiske tiltak for å forebygge og identifisere

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Oksygenbehandling METODERAPPORT

Oksygenbehandling METODERAPPORT Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Subscapularisseneforlengelse hos barn med medfødt plexus brachialisskade. Rehabilitering etter operasjon. OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Prosedyren anbefaler en fremgangsmåte for ekstubering. Det overordnede målet er å kunne bidra til økt pasientsikkerhet

Detaljer

Kulturundersøkelse om pasientsikkerhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mai 2012

Kulturundersøkelse om pasientsikkerhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mai 2012 75% enighet i positive utsagn om pasientsikkerhetskulturen på Lovisenberg Diakonale sykehus Ansatte i kliniske enheter som arbeider >30 timer/uke Respondenter Svarprosent 1108 822 74 % Jeg ville føle meg

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Avføringsprøve METODERAPPORT

Avføringsprøve METODERAPPORT Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Organisering for god veiledning

Organisering for god veiledning Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?

Forbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis

Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Hvordan omsette KBP og gjennomføre implementeringen i praksis Kjersti Stokke, Fagutviklingssykepleier/ MSc, Leder av fagrådet Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Styringsgruppe og prosjektgruppe

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer 1 Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap - Smerte og palliasjon Marianne Johnsen 2 Disposisjon

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune

Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune Erfaringer med implementering av kunnskapsbasert praksis i Fedje kommune Heinz Diehl, M.Sc. (kunnskapsbasert praksis), pleie- og omsorgsleder i Fedje kommune, Fedje kommune Øykommune 560

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post: lillian.rye@verdal.kommune.

PROSJEKTRAPPORT. Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling. Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye. E-post: lillian.rye@verdal.kommune. PROSJEKTRAPPORT Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye E-post: lillian.rye@verdal.kommune.no Tlf: 74065090/74048200 Dato: Verdal 13.06.12 1 INNHOLDSFORTEGNESLE

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Veien til en pasient- og brukersikker kommune Veien til en pasient- og brukersikker kommune Gullik Dokken virksomhetsleder Hjemmetjenesten Bodil Bøe Bettum enhetsleder Nes sykehjem Liv Hobbesland Holm rådgiver Hjemmetjenesten Tønsberg Pasient og brukersikker

Detaljer

God dokumentasjonspraksis

God dokumentasjonspraksis God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi

Detaljer

Kunnskapsbasert habilitering

Kunnskapsbasert habilitering Kunnskapsbasert habilitering Av Cathrine Utne Sandberg, RHABU, Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst csandber@ous-hf.no og Erik Søndenaa, RHAB, NTNU erik.sondenaa@ntnu.no Kunnskapsbasert habilitering

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er:

3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Metoderapport Fagprosedyren: Nasogastrisk sonde Påbegynt: desember 2011 Utført av: Arbeidsgruppen KBP Barne- og ungdomsklinikken, Ahus OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre kunnskapsbasert

Detaljer

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi evidensbaserte anbefalinger om bekkenbunnstrening for menn som har gjennomgått robotassistert laparoskopisk

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF

Detaljer