Metoderapport. Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet.

Transkript

1 Kategori: [ ] Gyldig fra: Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: <ikke styrt> Dok. ansvarlig: Margaret L. Søvik Metode og minstekrav for utarbeidelse av fagprosedyrer til Helsehåndboka. Metoderapport for fagprosedyren: Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren Alt med uthevet skrift må gjøres og dokumenteres for å oppfylle minstekravet. Metoderapporten er basert på AGREE-krav. I AGREE brukes betegnelsen retningslinje. Det som gjelder for retningslinjer gjelder også for fagprosedyrer og behandlingslinjer. 1. Prosedyren overordnede mål er klart beskrevet. Formålet med retningslinjen/fagprosedyren er å sikre en kunnskapsbasert postoperativ oppfølging av RA-pasienter operert med silikonprotese i MCP-ledd, og at en dermed sikrer lik behandling uavhengig av hvilken terapeut som behandler disse pasientene, ved Haukeland universitetssykehus. Dette er beskrevet under punktet Formål og omfang i selve fagprosedyren. 2. De kliniske spørsmål i fagprosedyren er klart beskrevet. Hensikten med fagprosedyre-arbeidet er å undersøke hvilket postoperativt regime som gir best resultat, og er lett for pasienten å følge opp. De spesifikke kliniske spørsmålene som er i fokus, er beskrevet under punktet Formål og omfang i selve fagprosedyren. 3. Pasientgruppen fagprosedyren gjelder er klart beskrevet. Prosedyren gjelder for pasienter med diagnosen Revmatoid artritt (RA), som er operert med innsetting av proteser i fingrenes MCP-ledd, grunnet feilstillingen ulnardeviasjon, ved Plastikkirurgisk poliklinikk, Haukeland universitetssykehus. Pasientene er hovedsakelig voksne/eldre. Dette er beskrevet under punktet Formål og omfang i selve fagprosedyren. 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper Arbeidsgruppen består av spesialergoterapeut ved Plastikkirurgisk avdeling og avdelingsledende ergoterapeut med mastergrad fra Revmatologisk avdeling. Spesialergoterapeut med mastergrad fra Nevrologisk avdeling brukes som diskusjonspartner ang. innhold og oppbygging av fagprosedyren. Overlege ved Plastikkirurgisk avdeling leser artikler som beskriver nye postoperative regimer, som tidligere ikke er benyttet i avdelingen, samt at han uttaler seg om/diskuterer med resten av arbeidsgruppen hvilken oppfølging pasientene ved HUS skal få, basert på forskning og erfaring. Dette ligger til grunn for prosedyrens anbefalinger. Navn og tittel på samarbeidspartnere er satt opp under punktet samarbeidspartnere i fagprosedyrens skjematiske innledning. 5. Pasientenes synspunkter og ønsker er forsøkt inkludert Ref. nr.: Gyldig på utskriftsdato: Side 1 av 5 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 Ingen pasienter har deltatt i arbeidsgruppen. Prosedyrearbeidet kom imidlertid i gang, blant annet fordi pasientene som tidligere har fått utført den aktuelle operasjonen, har etterspurt skriftlig informasjon om den postoperative oppfølgingen, samt at enkelte har gitt muntlig tilbakemelding om at det er vanskelig å administrere den dynamiske ortosen. Dette er også rapporter i en studie, som det er henvist til under punktet bakgrunn i selve fagprosedyren. 6. Fagrosedyrens målgruppe er klart definert. Fagprosedyrens målgruppe er ergoterapeuter som arbeider med postoperativ oppfølging av RA-pasienter operert med MCP-proteser, ved Plastikkirurgisk avdeling, HUS. Dette er beskrevet i selve fagprosedyren under punktene Formål og omfang og Ansvar og myndighet. 7. Fagprosedyren har blitt utprøvd i målgruppen. Et regime bestående av dynamisk ortose på dagtid, og statisk ortose om natten (tilsvarende modifisert-madden regime), er i mange år benyttet ved HUS. Det er dette regimet en har valgt å fortsette med, og som er anbefalt og beskrevet i fagprosedyren, grunnet erfaring og studier som viser til gode resultater. Gjennom arbeidet med fagprosedyren, har en funnet studier som omtaler to ulike regimer som kun benytter statiske ortoser, med tilsvarende resultater som det dynamiske regimet. Disse er ikke utprøvd ved avdelingen, men det er ønskelig å prøve ut ett av dem, da studiene viser til gode resultater, og pasientene har formidlet at ortosene er komfortable og enkle å administrere. Forfattere av aktuelle artikler er kontaktet pr e-post, da vi ønsker ytterligere informasjon om de to statiske regimene. Skriftlig pasientinformasjon som benyttes ved Mount Vernon Hospital i London, er mottatt. Ved dette sykehuset har en benyttet et statisk ortose regime i ca 10 år, med gode resultater. St. Michael`s Hospital i Toronto, Canada, er også kontaktet. Vi har foreløpig fått tilsendt noe informasjon derfra. 8. Systematiske metoder ble brukt for å søke etter kunnskapsgrunnlaget. Metode for å søke etter kunnskapsgrunnlag er beskrevet i punktet med samme navn, i selve fagprosedyren. Søkeord er beskrevet i vedlegg 1: PICO-skjema, og søkehistorikk er nedtegnet i vedlegg 2: Dokumentasjon av systematisk litteratursøk. Deler av arbeidet med fagprosedyren har foregått som et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for Ergoterapi, Høgskolen i Bergen (HiB), og Ergoterapiavdelingen, Haukeland universitetssykehus (HUS). Prosjektets navn var Kliniske fagringer i kunnskapsbasert praksis/ergoterapi, og hensikten var å arbeide etter trinnene i modell for kunnskapsbasert praksis (Nortvedt et al, 2007). Høgskolelektorer og bibliotekar ved HiB har deltatt som forelesere og veiledere. Arbeidet med databasesøk og deler av den kritiske vurderingen av artikler er derfor utført med veiledning fra nevnte forelesere. 9. Kriteriene for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er klart beskrevet. Inklusjons- og eksklusjonskriterier er beskrevet under punktet metode for innhenting av kunnskapsgrunnlag i selve fagprosedyren. Relevante artikler er kritisk vurdert med sjekklister. Dette er også beskrevet under samme punkt. Oversikt over inkluderte artikler, samt gradering av evidensnivå basert på Side 2 av 5 Ref. nr.:

3 styrker/svakheter er beskrevet i vedlegg 3: Samleskjema og styrkeskjema. Gradering av evidensnivå er gjort på bakgrunn av anbefalinger for styrkeklassifisering i Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for retningslinjer. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er tydelig beskrevet. Anbefalingene er utarbeidet på bakgrunn av funn i forskningslitteratur hvor artiklene er kritisk vurdert med sjekklister - samt at funnene er diskutert med håndkirurg ved Plastikkirurgisk avdeling, HUS. Ett dynamisk regime er diskutert opp mot to ulike statiske regimer. Det dynamiske regimet tilsvarer det som i mange år er benyttet ved avdelingen. De to statiske regimene er noe ulike, da det ene innebærer bruk av èn statisk ortose, mens det andre benytter to ulike statiske ortoser, hvor hver av dem brukes 24 timer om gangen. Begge studiene viser til gode resultater ved bruk av statiske ortoser. Bakgrunnen for anbefalingene er erfaring med det dynamiske regimet. Håndkirurg ønsker at et av de statiske regimene prøves ut i avdelingen, før en tar stilling til hvilket som fungerer best. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene. Det ses ingen helsemessig risiko ved bruk av noen av regimene, men det kan tenkes at det er lettere å administrere en statisk ortose, enn en dynamisk ortose, for personer som har nedsatt funksjon i ikke-operert hånd. Dette er beskrevet under bakgrunn i selve fagprosedyren. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget. Referanser er oppgitt i tilknytning til hver av anbefalingene i selve fagprosedyren. Funnene er også diskutert med håndkirurg, før en har utarbeidet anbefalingene. 13. Fagrosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering. Ergoterapeut Tove Nilsen ved diakonhjemmet har vurdert fagprosedyren før publisering. Håndkirurg Eivind Strandenes ved Plastikkirurgisk avdeling, HUS, har også vurdert fagprosedyren. Begge har godkjent denne. 14. Prosedyre for oppdatering av fagprosedyren er beskrevet. Fagprosedyren er planlagt oppdatert i Dette er beskrevet under punktet Plan for evaluering og oppdatering i selve fagprosedyren. 15. Anbefalingene er spesifikke og entydige. Anbefalingene er entydige, da en ikke kan anbefale et regime som ikke er utprøvd. En fortsetter derfor med tidligere benyttet regime, samtidig som det er ønskelig å prøve ut et alternativt regime. Dette er beskrevet under Anbefalinger og Plan for implementering i fagprosedyren. 16. De ulike muligheter for håndtering av tilstanden er klart beskrevet. De ulike regimene er beskrevet i vedlegg 4-6. På bakgrunn av innhentet informasjon fra primærkilder, har en i dag mest informasjon om det regimet som benytter to ulike statiske ortoser. Det vil derfor være gjennomførbart å prøve ut Ref. nr.: Side 3 av 5

4 dette i vår avdeling. Etter en evt. utprøving, vil en sannsynligvis kunne avgjøre hvilket regime som fungerer best både for pasient og terapeut. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere. Anbefalingene er presentert i en boks i fagprosedyren, under punktet anbefalinger. 18. Fagprosedyren er støttet med verktøy for bruk i praksis. Oversiktlige sammendrag av de tre ulike regimene er lagt ved (vedlegg 4-6). Skriftlig pasientinformasjon utarbeidet på bakgrunn av prosedyrer for et dynamisk regime, er også lagt ved (vedlegg 7). 19. Potensielle organisatoriske hindringer for bruk av anbefalingene er drøftet. Vi kan ikke se behov for organisatoriske endringer ved innføring av fagprosedyren. Se under punktet Plan for implementering i fagprosedyren. 20. Potensielle kostnadsmessige implikasjoner ved å følge anbefalingene er tatt i betraktning. Da en fortsetter med det samme regimet som tidligere er benyttet i avdelingen, forventes ingen økte kostnader. Utprøving av et statisk regime vil heller ikke gi økte kostnader, men det vil være nødvendig med tid til opplæring av ergoterapeutene. 21. Fagprosedyren inneholder viktige vurderingskriterier for monitorering/evalueringsformål. Det vil være hensiktsmessig å vurdere pasientenes tilfredshet med det dynamiske regimet, samtidig som en vurderer det samme for de pasientene som evt. får prøve det statiske regimet. Den postoperative oppfølgingen av denne pasientgruppen, innebærer i dag regelmessig evaluering i form av leddmåling. Dette vil en fortsette med. 22. Fagprosedyren er redaksjonelt uavhengig av den bidragsytende instans. Fagprosedyren er utviklet som et fagutviklingsarbeid ved Ergoterapiavdelingen, HUS, uten ekstern støtte. 23. Det er redegjort for interessekonflikter for arbeidsgruppens medlemmer. Ingen interessekonflikter foreligger i arbeidsgruppen eller blant involverte parter. Vedlegg til metoderapporten: PICO-skjema Søkehistorikk Samleskjema for artikler inkludert GRADE/evidensnivå-vurderinger. Møtereferat med relevans for innholdet: interessekonflikter og andre sentrale vurderinger for prosedyren. Ekspertuttalelser/høringsuttalelser. Beskrivelse av godkjenningsordningen Side 4 av 5 Ref. nr.:

5 Plan for oppdatering Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Metoderapporten er basert på metoderapport utviklet i Sykehuset Innlandet. Ref. nr.: Side 5 av 5