9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

Transkript

1 OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

2 Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis SØK-kurset får gode tilbakemeldinger Ny stilling som Fag- og forskningssykepleier bidrar til at tilgjengelig kunnskap endrer praksis

3

4 SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE Fagutvikling og oppdatering Trygge tjenester Brukermedvirkning Arbeidsforhold Veileder IS-1162 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring Sosial og helsedirektoratet

5 Fagutvikling g og oppdatering 27% henter svært sjelden (2 ganger g eller sjeldnere siste året) kunnskap fra norske fagartikler 59% har aldri vært inne på Helsebiblioteket.no 43% har hatt tilbud om internundervisning i i 2 ganger eller sjeldnere siste året 27% av de mest erfarne mener at miljøet ikke er preget av faglig utvikling

6 Trygge tjenester Ved én avdeling var det 44% som mente at de i liten grad har tid til å gjøre nødvendige observasjoner når de tar i mot nye pasienter (prosentvis fordeling)

7 Trygge tjenester Har i liten grad tid til å følge opp at pasienten får tilstrekkelig mat og drikke (prosentvis fordeling): Med 3: 78% Med 4: 73% Med 2: 60% Med 1: 57%

8 SØK - PROSJEKTET Sammen Øker vi Kompetansen Et samarbeid mellom HiNT OG HNT 2008

9 HVORFOR FOR FÅ SØKNADER FRA DET KLINISKE FELT PÅ SAMARBEIDSMIDLER FOKUS PÅ FAG BESKRIVELSE BEGRUNNELSE BEVISSTGJØRING 30-40% AV PASIENTENE FÅR IKKE BEHANDLING I HENHOLD TIL VITENSKAPELIG EVIDENS 20-25% AV ALL BEHANDLING ER UNØDVENDIG ELLER KAN VÆRE SKADELIG (Grol R 2007)

10 HVORFOR (KBP) Større selvstendighet i praktisk arbeid Høyere jobbtilfredshet Mindre turnover Bedre kvalitet på helsetjenesten Bedre pasientresultat Melnyk et al (2009) Igniting a Spirit of Inquiry: An Essential Foundation for Evidence-Based Practice The American Journal of Nursing

11 MÅLGRUPPE FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIERE VED SYKEHUSET NAMSOS OG LEVANGER SYKEPLEIERE VED UNDERVISNINGSSYKEHEIMEN VERDAL EVENTUELT ANDRE INTERESSERTE

12 HVORDAN FOKUSERE PÅ KLINISKE PROBLEMSTILLINGER BRUKE KUNNSKAP SOM ALLEREDE FINNES ANERKJENNE DELTAKERNES KOMPETANSE STILLE KRITISKE SPØRSMÅL TETT OPPFØLGING OG VEILEDNING

13 HJELPEMIDLER Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning PICO-SKJEMA

14 Problemstillinger - eksempler 1. Kan systematisk identifisering av tidlige advarselstegn for SIRS/sepsis og standardiserte varslingsrutiner føre til tidligere oppdagelse og behandling? 2. Er retningslinjene for oppfølging av ernæring til lungepasienter som brukes ved avdelingen gode nok i forhold til hva som foreligger av forskning på kosthold og KOLS per i dag?

15 DELTAKERE PÅ SØK-KURSET (1.) 20 sykepleiere 17 fullførte (14 med ansvar for fagutvikling) 3 sluttet (to pga ny jobb, en pga høy arbeidsbelastn) Alder: år (median 44) Praksis 9-33 år (median 18) Videreutd 14 (74%) 14 av 17 fylte ut spørreskjema før og etter

16 MER KOMPETENTE ETTER KURSET

17 GODT FORNØYD MED OPPLEGGET

18 MEN DETTE ER IKKE TILSTREKKELIG

19 THE BLACK BOX OF CHANGE (Grol, Bosch, Hulscher, Eccles, & Wensing, 2007) Vansker med å endre praksis til tross for at det finnes vitenskapelig evidens, er et problem også internasjonalt (Francke, Smit, de Veer, & Mistiaen, 2008; Wensing, Bosch, & Grol, 2010) Selv ved enkle implementeringsstrategier oppnår man bare 10% endring i den kliniske utøvelsen (Wensing, Wollersheim, & Grol, 2006).

20 VIKTIG BARRIERE Kontekstuelle faktorer som stor arbeidsbelastning og dårlig g g g koordinering, kan være viktige barrierer for kvalitetsforbedring (Wensing et al., 2006).

21 BARRIERER FOR ENDRING AV PRAKSIS

22 HVA NYTTER Tilgjengelighet av robuste evidensbaserte guidelines og opplæring, øker muligheten for at anbefalt praksis blir tatt i bruk (Gerrish, Ashworth, Lacey, & Bailey, 2008) Men to mye brukte tiltak; passiv spredning av informasjon og opplæring, bør neppe brukes alene; (Francke et al., 2008). Det er godt dokumentert at ferdighetsbasert opplæring og evaluering av utøverne, virker (Francke et al., 2008; Grol & Grimshaw, 2003).

23

24

25 Hvordan sikre sykepleiefaglig g utvikling?

26 ET TILBAKEBLIKK PÅ DEN FØRSTE US HVA BLE GJORT ETTER RESULTATENE OM ERNÆRING? 1. Nasjonal veileder 2. Undervisning på fagdager 3. Screening 4. Prevalensundersøkelse

27 ERNÆRINGSPREVALENS 23. MARS 2011 Registrerte parametere Totalt Med 1 Med 2 Med 3 Antall pasienter registrert i EPJ Antall pasienter innlagt i over ett 48 (75%) 14 (88%) 18 (72%) 16 (70%) døgn Antall pasienter veid 61 (95%) 16 (100%) 24 (96%) 21 (91%) Antall pasienter screenet med 35 (55%) 12 (75%) 6(24%) 17 (74%) NRS 2002 Antall pasienter med opprettet 20 (31%) 7 (44%) 6 (24%) 7 (30%) ernæringstiltak dersom i ernæringsmessig risiko Antall pasienter > 70 år

28 OVERSYKEPLEIER SIER: Da er resultatet fra ernæringsprevalensen 23. mars klar. Resultatet viser en klar forbedring av praksis i forhold til den første prevalensen! Dette er veldig bra! Som sist går medisin 1 av med seieren med flest pasienter screenet med NRS De hadde screenet 75 % av sine pasienter. Men resultatene fra de andre enhetene ligger ikke langt etter! Resultatet premieres som sist med fruktkurv! Har laget diagram som sammenligner resultatene, slik at det blir lettere å se endringene fra gang til gang!

29 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR KBP HVA/HVORDAN PRIORITERE HVEM HAR/TAR ANSVAR HVORDAN JOBBE MOT MÅLET HVA KREVES AV RESSURSER KULTUR OG STØTTE I LEDELSEN KUNNSKAP, FERDIGHETER, HOLDNINGER TID ØKONOMI BARRIERER VED KBP- VALIDERT SKJEMA Gerrish K, Ashworth P, Lacey A et al. Factors influencing the development of evidence-based practice: a research tool. J Adv.Nurs. 2007; 57:

30 Innlegg på Regional forskningskonferanse

31 TILDELTE PROSJEKTMIDLER 2011 STANDARDISERT OBSERVASJON OG TIDLIG INTERVENSJON VED SEPSIS Å LEVE HJEMME MED KOLS ET GJENNOMGÅENDE PASIENTFORLØP

32 KUNNSKAPENS TRE