Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Transkript

1 Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon av munnhulen og bruk av kunnskapsbaserte tiltak for munnstell. Dette gjøres for å forebygge sykdom og lindre plager som kan oppstå på grunn av manglende munnhygiene. 2. Hvilke kliniske spørsmål skal prosedyren svare på: Prosedyren skal være et praktisk hjelpemiddel for helsearbeidere, til systematisk observasjon, dokumentasjon og bruk av kunnskapsbaserte tiltak i klinisk praksis. 3. Hvilken pasientgruppe prosedyren gjelder for: Prosedyren er utarbeidet for pasienter i palliativ fase. I noen anbefalinger er den palliative pasientpopulasjonen avgrenset til å omfatte pasienter med antatt forventet levetid mindre enn 9 12 måneder. I realiteten er den palliative fasen en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. (1, s. 11) Pasientgrupper med spesielle utfordringer som for eksempel komplekse bivirkninger som følge av kreftbehandling, kreft i munnhule eller visse nevrologiske sykdommer, vil kunne trenge spesiell oppfølging som går ut over denne prosedyren. 4. I hvilken grad representerer prosjektgruppen alle faggrupper: Gruppen ble opprettet i forbindelse med et kurs for utarbeidelse av fagprosedyrer, november 2010, arrangert av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Gruppen har bestått av: Lise Thorsen, tannpleier, Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Har arbeidet daglig med denne pasientgruppen i 25 år Ragnhild Helgesen, intensivsykepleier med mellomfag i sykepleievitenskap, undervisningssykepleier ved Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Haukeland universitetssjukehus Anne Watne Størkson, kreftsykepleier, fagsykepleier, Palliativt team, Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Haukeland universitetssjukehus Kjersti Solvåg, kreftsykepleier, fagsykepleier, Sunniva senter for lindrende behandling, Medisinsk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus Ragna Renna, kreftsykepleier, fagutviklingssykepleier, Kreftavdelinga, Helse Førde Sykepleierne i gruppen har alle års praktisk klinisk erfaring. De har også gjennomført 15 studiepoengs videreutdanning i Å arbeide og undervise kunnskapsbasert ved Høgskolen i Bergen. I tillegg har gruppen støttet seg på: Sykehustannlege Kjell Størksen, Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 1

2 I arbeidet med valg av munnpleiemidler har vi fått god faglig hjelp av farmasøytene Gurid Venås, produksjonsavdelingen ved Sjukehusapoteket i Bergen, Marianne Heggø Hansen, tilknyttet Avd. for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus, og Margrete Einen, rådgivningstjenesten Sjukehusapoteket i Bergen med deltidsstilling i Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Revidering av prosedyren er gjennomført våren 2014 av: Lise Thorsen, Anne Watne Størkson, Ragnhild Helgesen og Kjersti Solvåg 5. Hvilken metode er brukt for å inkludere pasientens synspunkter og ønsker i prosedyren: Prosedyren er presentert for pasienter ved dagavdelingen på Sunniva senter. De hadde ikke andre innspill å komme med enn at det så bra ut. 6. Hvilke målgrupper har prosedyren: Pleiepersonell som arbeider med palliative pasienter. 7. Er prosedyren utprøvd i målgruppen før publisering: Prosedyren er prøvd ut i målgruppen av sykepleiere på Kjevekirurgisk poliklinikk, Haukeland universitetssjukehus. Tilbakemeldinger vi har mottatt i løpet av den perioden prosedyren har vært i bruk, har ikke medført behov for endringer. Ny forskningsbasert kunnskap har i hovedsak bekreftet de anbefalinger som er gitt i første versjon. Bare små justeringer i prosedyren er gjort. 8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren utarbeidet på grunnlag av: Systematisk søk ble gjennomført på grunnlag av gruppens PICO, med hjelp fra bibliotekarene Hege Underdal og Gyri Hval Straumann, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og hovedbibliotekar Irene Hunskår, Haraldsplass diakonale høgskole. Dokumentasjon av søkehistorie er vedlagt. I tillegg har vi etter innspill fra fagpersonene vi har hatt kontakt med, valgt å ta med to artikler. Begge disse artiklene handler om spesifikke produkter som glyserol og tannkrem. Oppdatert litteratursøk ble gjennomført av hovedbibliotekar Irene Hunskår, Haraldsplass diakonale høgskole i perioden august/september 2013, se vedlagt dokumentasjon av litteratursøk. Å bemerke er at søket er utvidet med søk i CINAHL i forhold til det opprinnelige søket fra Hvilke kriterier er brukt for kunnskapsgrunnlaget: Søket ble gjennomført i prioritert rekkefølge i henhold til Prosedyre for systematiske litteratursøk ved utarbeidelse av kliniske fagprosedyrer. I tillegg er oppdatert og relevant faglitteratur innen fagfeltet palliasjon benyttet. 2

3 Kunnskapsgrunnlaget ble vurdert av minst to av medlemmene i gruppen og systematisert etter relevans. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i noen grad benyttet. Vi har valgt bort en del artikler som omhandlet medikamentell behandling, da denne fagprosedyren er skrevet for pleiepersonell og har hovedfokus på observasjon og kartlegging av munnhulen og gjennomføring av munnstell. Vi valgte også bort artikler som primært omhandlet plager i forbindelse med kjemoterapi og strålebehandling mot munnhule. Noen av artiklene vi har tatt med, omhandler munnpleie til demente og til pasienter innlagt på sykehus. Vi mener disse artiklene er relevante også for palliative pasienter. Ut fra vår kliniske erfaring innen palliasjon har vi gjort et utvalg av de tiltak vi mener er relevante. Vi har også valgt å ta med artikler som omhandler tiltak mot munntørrhet, da dette er den hyppigst rapporterte plagen for denne pasientgruppen. En viktig del av kunnskapsgrunnlaget for denne fagprosedyren er gruppens mangeårige kliniske erfaring og tverrfaglige sammensetning. Nye funn og oppdaterte versjoner av tidligere benyttet kunnskapsgrunnlag er vurdert av minst to medlemmer av gruppen. Sjekklister for vurdering av forskningsartikler utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i noen grad benyttet. Ved uenighet eller usikkerhet om relevans og/eller metodisk utførelse, er det diskutert og oppnådd konsensus i gruppen. Samleskjema er oppdatert med informasjon fra versjon fra 2010 og revidert versjon Hvilken metode er brukt for å formulere anbefalingene: Formulering og utvelgelse av anbefalinger er oppnådd ved konsensus i gruppen på bakgrunn av litteratur og erfaring. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Bivirkninger og risiko har vært grundig vurdert ved litteratursøk og diskusjon med farmasøyter angående utvelgelse og anbefaling av munnpleiemidler og konsentrasjonen av disse. 12. På hvilken måte henger anbefalingene i prosedyren sammen med kunnskapsgrunnlaget: Flere artikler understreker at det å innføre systematiske tiltak og gi godt munnstell, gir god lindring og forebygger plager. Vi har ikke funnet evidens for at bruk av ett spesielt kartleggingsverktøy er bedre enn noe annet. For å sikre en systematisk kartlegging av munnhule og tenner, anbefaler vi likevel bruk av screeningsverktøyet ROAG. Det er et enkelt kartleggingsverktøy som vi mener vil hjelpe sykepleieren i systematisk kartlegging og vurdering av status for munnhule og tenner. 3

4 13. Hvilke eksperter utenfor prosjektgruppen har vurdert prosedyren før publisering: Sykehustannlege Kjell Størksen, Tannklinikken, Kjevekirurgisk avd., Haukeland universitetssjukehus og Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland Bente Brokstad Herlofson, professor, spesialist i oral kirurgi og oral medisin, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo og Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Stig Ottesen, overlege, professor, Seksjon lindrende behandling, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus og Avdeling for oral kirurgi og oral medisin, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo Kari Simensen, fagsykepleier, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland universitetssjukehus Torill Tysse Sælen, kreftsykepleier, Palliativt team, Kreftavdelinga, Helse Førde Jan Henrik Rosland, fagsjef for palliasjon og professor, Sunniva senter for lindrende behandling, Medisinsk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen Gunhild Vesterhus Strand, professor, Seksjon for gerodontologi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen Gunhild Vesterhus Strand, professor, Seksjon for gerodontologi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen Jan Henrik Rosland, fagsjef for palliasjon og professor, Sunniva senter for lindrende behandling, Medisinsk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen Dagny Faksvåg Haugen, leder/overlege, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest 14. Beskriv prosedyren for oppdatering av prosedyren: Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest er ansvarlig for revisjon med systematisk søk etter ny litteratur innen 3 år. 15. Anbefalingene i prosedyren er utformet spesifikke og entydige: Anbefalingene er spesifikke, men det er flere aktuelle tiltak som kan benyttes. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden er klart beskrevet: Ja. 17. De sentrale anbefalingene er lett å identifisere: Prosedyren inneholder en kortversjon av de viktigste anbefalingene. 18. Hvilke verktøy for bruk i praksis er prosedyren støttet med: ROAG kartleggingsskjema norsk versjon, kortversjon av prosedyren og oversikt over tiltak og midler ved munntørrhet. Den norske oversettelsen av ROAG er gjennomført med tillatelse fra Pia Andersson og utført med frem- og tilbakeoversetting av fire uavhengige personer. 4

5 Ny versjon av ROAG fra 2012 er benyttet i oppdatert versjon av prosedyren. 19. Potensielle organisatoriske hindringer for bruk av prosedyren og hvordan disse hindringene tenkes håndtert: Gruppen har drøftet at det kan være utfordrende å implementere enda et kartleggingsverktøy i en travel klinisk hverdag. Gruppen mener at bruk av kartleggingsverktøy vil systematisere observasjoner i praksis og medføre en betydelig kvalitetsforbedring. Dette understøttes av kunnskapsgrunnlaget. 20. Potensielle kostnadsmessige implikasjoner ved å følge prosedyren og hvordan dette tenkes håndtert: Ikke aktuelt. 21. Beskriv planen for å måle graden av etterlevelse av prosedyren Det har ikke vært en del av søkestrategien, men vi ser av litteraturen at det er viktig med fokus på undervisning/opplæring. Gruppen vil vurdere muligheten for å søke utviklingsmidler for å gjennomføre undervisning/opplæring i samarbeid med Videreutdanning i kreftsykepleie og/eller Videreutdanning i palliativ sykepleie. Som en del av dette tenker vi at det kan gjøres en audit på bruk av prosedyren. 22. Er prosjektgruppen redaksjonelt uavhengig: Ja. 23. Mulige interessekonflikter for prosjektgruppens medlemmer Ingen interessekonflikter. Vi har valgt å ta med produktnavn fordi det blir etterspurt av sykepleiere og pasienter. Vi har tilstrebet å sette opp flere produkter og påpeker at det finnes flere likeverdige produkter å velge mellom. 5