Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP)

Transkript

1 Metoderapport for fagprosedyren: Individuell plan (IP) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrenes overordnede mål er: Sikre at mennesker med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester får tilbud om IP i samsvar med gjeldende regelverk. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Finnes det lovgivende og kunnskapsbaserte retningslinjer som styrer helsepersonells bruk av IP i spesialisthelsetjenesten? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester som mottar tilbud fra spesialisthelsetjenesten. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Merethe H. Boge, rådgiver for regional koordinerende enhet og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i Helse Bergen, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest ved leder Edith V. Lunde, jurist Anne Kristine Breivik, Helse Bergen HF. Medforfattere: Kjersti Eide, koordinerende enhet Helse Stavanger HF/bindeleddstilling til regional koordinerende enhet, Martin R. Hansen, koordinerende enhet, Helse Førde HF/ bindeleddstilling til regional koordinerende enhet, Merete Røthing, koordinerende enhet Helse Fonna HF/ bindeleddstilling til regional koordinerende enhet 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Pasienter har gjennom lang tid etterlyst bedre koordinerte tjenester fra helsetjenestene. At pasienten selv skal slippe å være koordinator mv. Budskapet er f.eks. formulert offentlig av Per Fugelli gjennom seineste år. Svein Kristiansen, brukerutvalget, Helse Bergen HF, har hatt retningslinjen til høring og gitt innspill.

2 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyrene: Ja. Prosedyren gjelder for behandlende helsepersonell i alle enheter med klinisk virksomhet i spesialisthelsetjenesten, både dag-, døgn-, poliklinisk og ambulant behandling. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Prosedyren ble først laget av arbeidsgruppen utelukkende på gjeldende lovverk, forskrifter m.m. Da prosedyren ble etterspurt som mulig å publisere via Fagprosedyrer.no og Helsebiblioteket ble det behov for et systematisk litteratursøk. Systematisk litteratursøk ble gjennomført av spesialbibliotekar Hilde Wedvich på Bibliotek for medisinsk og odontologiske fag (UBBMED), den Se vedlagt dokumentasjon av litteratursøk. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Det ble søkt etter kunnskap høyest i kunnskapshierarkiet. Det finns lite forskningsbasert kunnskap om temaet, men Helsedirektoratet har gjennomført kartlegginger og det er en lovbestemt oppgave. Det systematiske søket inkluderte retningslinjer fra land som Norge kan sammenligne seg med kulturelt. Dokumentasjon eldre enn fra 2005 ble ekskludert. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Det ble funnet flere internasjonale retningslinjer, samt systematisert kunnskap fra høyeste nivå i kunnskapspyramiden. En del av de internasjonal retningslinjer ser imidlertid ut til å være knyttet opp til spesifikke diagnoser og har dermed ikke et generelt fokus som vi ønsker å ha i Norge. Flere av disse ble derfor ekskludert. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Utarbeidet i samsvar med gjeldende regelverk; spesialisthelsetjenesteloven, IS-5/2013 spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer, Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, pasient og brukerettighetsloven, helsepersonelloven, lov om psykisk helsevern, Prop. 91L, Tjenesteavtale 2 mellom kommunene i Helse Bergen foretaksområde og Helse Bergen HF mfl., Helsedirektoratet.no. I tillegg tilpasset norke forhold fra treff etter litteratursøk. Formuleringene er drøftet i arbeidsgruppen og beslutninger tatt i konsensus. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Basert på antakelse om at ansvar for planlegging og koordinering av sammensatte helsetjenester vil være et gode for pasienten. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Referansene til kunnskapsgrunnlaget er skrevet i Vancouver referansestil. Disse knyttes til vedlagt referanseliste.

3 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen: Arnestad/avd sjef/kirurgisk klinikk; Lønne/ass. Seksjonsleder/psyk klinikk; Dalen/spes konsulent/øre-nese-hals avd; Doksrød/sosionom/spinalenheten; Ekenes/rådgiver/AFMR; Gjesdal/avd.dir./Revm. Avd; Govertsen/spes spl/sengepost/lungeavd.; Gravdal/spes spl./lunge avd rehabenhet; Hansen/ass.avd.sjef/medisinsk avd; Heggernes/kreftspl/kreftavd.; Høgelid/rådgiver/seksjon for helsetjenesteutvikling; Jacobsen/klin sosionom/avd for sikkerhetspsykiatri, Jacobsen/enhetsleder/Barneklinikken/HABU; Kaasa/avd sjef/logopedtjenesten; Lindberg/ Seniorrådgiver/Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge; Lærings og mestringssenteret/lms; Mellingen/spl/Revm avd.; Mestad/spes. spl/sengepost/lungeavd; Mjelde/sosialkonsulent/medisinsk avd.; Nielsen/ass klinikkleder/havo stab.; Nordanger/avd leder/ortopedisk avd; Nordli/klinikkdirektør/Nevroklinikken; Nordvik/avd spl/øyeavd; Risvold/avd sjef/avd for klinisk ernæring; Shandiz/ass avd leder/hjerteavd; Solberg/avd sjef/ot rehabilitering; Stokke/avd sjef/ergoterapiavd; Sture/rådgiver/klinikk for sikkerhetspsykiatri; Thorsen/avd leder/fysioterapiavd; Vindedal/rådgiver/psykiatrisk klinikk; Sørhus/klinikkdirektør/ReHabiliteringsklinikken. Ved Voss lokalsjukehus: Manger/seksjonsleder Voss/AFRTT Sunnaas sykehus: Dukefoss Holte, rådgiver/spesialsykepleier ved Regional koordinerende enhet i Helse Sør Øst Helsedirektoratet: Gjønnes har vært med i diskusjoner ved utforming av prosedyren Brukerrepresentant: Kristiansen, Brukerutvalget Helse Bergen HF Medforfattere representerer i tillegg Helse Stavanger HF, Helse Førde HF og Helse Fonna HF. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Gjennomfører årlig revisjonsprosess av retningslinjene gjennom kontakt med alle kliniske avdelinger i Helse Bergen og brukerutvalgets representant, Svein Kristiansen. Prosessen koordineres av rådgiver M. Boge og leder E. Lunde. Utkast til reviderte retningslinjer går til administrerende direktør i Helse Bergen HF for godkjenning. Jurist i HF trekkes inn i revisjonsprosessen ved behov. I følge retningslinjene til Fagprosedyrer.no er det behov for oppdatert systematisk litteratursøk 3 år etter siste søk dette vil si KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Anbefalingene er lagt inn under forklarende overskrifter og er markert med små bokstaver.

4 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Prosedyren er delt inn i avsnitt som tar for seg begrepsavklaringer, oppgaver og ansvar som ligger til helsepersonells bruk av individuell plan. 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Se punkt 15. Lenker til alle referanser ligger til slutt i dokumentet. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Fremmende faktorer: Den ligger lett tilgjengelig i foretakets kvalitetshåndbok (EK), kan søkes opp på aktuelle emneord, det er etablert et opplærings forum for koordinatorer i Helse Bergen HF der eventuelle uklarheter i retningslinjene blir drøftet. Hemmende faktorer: Implementering i stort sykehus tar tid. Parallelle retningslinjer for utveksling av meldinger og samhandling mellom sykehus og kommuner som har eksistert fra tiden før Samhandlingsreformen. Bidrar til å skape forvirring om hvilke retningslinjer som skal benyttes. Ikke oppdaterte pasientadministrative og andre system for meldingsutveksling er også hemmende faktorer. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: I Helse Vest har det vært et koordinert samarbeid gjennom regional koordinerende enhet om utforming og implementering av prosedyren som er blitt tilpasset det enkelte HF. Dette har arbeidsgruppen funnet som en hensiktsmessig metode. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Helsedirektoratet har antatt at bruk av retningslinjer ikke vil kreve ekstra ressurser

5 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: At pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester mottar tilbud om Individuell plan/får utarbeidet slik plan og /eller får oppnevnt koordinator både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Nei 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Ikke aktuelt.