Organisering for god veiledning

Transkript

1 Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder

2 Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene En ny intensivseksjon med mangel på intensivsykepleiere Utfordringer rundt omorganisering, rekruttering og kompetanseheving Veiledning som en pålagt ekstraoppgave Mulighetene En ledelse med vilje og ambisjoner Godt samarbeid mellom intensivavdeling og høgskole Positivt arbeidsfellesskap og intensivsykepleiere med hjerte for studenter

3 Utgangspunktet Et ønske om å tenke nytt rundt veiledning, gi noe tilbake til veilederne og heve kvaliteten på praksisveiledningen som tilbys studentene

4 Prosjektet Et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom intensiv og høgskole Opplæring og oppfølging av praksisveiledere. Utprøving av nye måter å organisere veiledning på En gruppe med 6 intensivsykepleiere som veiledere gjennom prosjektperioden Varighet fra høsten 2016 til høst 2017, gjennom tre praksisperioder Evaluering av tiltakene gjennom fokusgruppeintervjuer, evaluerings- og planleggingsmøter Endring av tiltak og innføring av nye tiltak underveis

5 De som har vært med Mons Sjöberg, seksjonsleder, OUS Ragnhild Nyhagen, intensivsykepleier, OUS Mona Austenå, intensivsykepleier OUS/høgskolelektor LDH Jofrid Høybakk, høgskolelektor, LDH Anne Lene Sørensen, førstelektor/studieleder, LDH Kristin Heggdal, professor/forskningsleder, LDH

6 Erfaringer fra prosjektet

7 Dette var mye mer enn et veiledningskurs. Vi har brukt mye tid og energi på å gjennomføre det 10 studiepoeng i klinisk veiledning Varierende tilbakemeldinger fra deltakerne.

8 I veiledningsgruppene får man tydeliggjort hvordan man tenker i ulike situasjoner, og man får rom for å prate og diskutere utenfor avdelingen Veiledningsgrupper Veilederne møttes til gruppeveiledning to ganger i løpet av hver praksisperiode

9 Refleksjonsgruppene er en nyttig arena for å få studentenes perspektiv. Jeg har inntrykk av at det er lettere for dem å dele tanker og meninger der enn i en travel hverdag. Det er en ufarlig situasjon der studenter og veiledere kan snakke åpent og har tid til å tenke sammen Refleksjonsgrupper Studenter og veiledere møttes i refleksjonsgrupper to ganger i hver praksisperiode

10 Jeg har blitt mer bevisst på å gi tydelig beskjed til drift om hva studentene mine trenger. Da har vi fått et godt samarbeid og jeg og studenten har fått de læresituasjonene vi har ønsket oss Tettere samarbeid mellom veiledere og seksjonsledelse Planleggingsmøter før praksisperiodene Veilederne tettere involvert i pasientfordeling

11 Når vi fikk begynne med å være løse ei vakt fikk vi en veldig god start på praksisperioden. Da fikk jeg og studenten tid til å bli kjent med hverandre og bli kjent i avdelingen Mer bli-kjent-tid for veileder og student i starten av praksisperioden Bli-kjent-dag for veiledere, studenter og høgskolelektor Student og veileder har løs-funksjon første dag i praksis Avsatt tid til ekstra oppfølgingssamtale tidlig i praksisperioden

12 Konklusjon Forholdsvis små organisatoriske tiltak, gjennomførbare innenfor ordinære rammer, har vært verdifulle for studentveiledningen ved seksjonen

13 Praksisveiledning med minimum 10 studiepoeng -Er det mulig? Hvilke tanker gjør vi oss etter gjennomføringen av prosjektet

14 Bakgrunn Februar 2016: Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglige utdanninger: Praksisprosjektet September 2017: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Februar 2018: Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene

15 Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra Kunnskapsdepartementet i 2012 Mål om å «gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene slik at de kan møte fremtidens kompetansebehov» «Praksisveileder skal ha formell veiledningskompetanse, definert med læringsutbytter, og tilsvare minimum 10 studiepoeng i omfang» «Kravet om formell veiledningskompetanse forskriftsfestes» Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET Sluttrapport fra et nasjonalt utviklingsprosjekt gjennomført på oppdrag fra KD i perioden Februar 2016

16 Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - Lovdata , 20)27 Målet med forskriften og nytt styringssystem er å sikre at sektormyndighetene, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene «Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og som hovedregel ha formell veiledningskompetanse» Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksistilbyderen Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Dato FOR Departement Kunnskapsdepartementet Ikrafttredelse , fra og med opptak til studieåret Sist endret FOR Endrer FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR , FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Korttittel Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-2 annet ledd. Endringer: Endret ved forskrift 19 des 2017 nr Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helse- og sosialfagutdanninger, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger, nasjonalt og internasjonalt regelverk, gir internasjonale perspektiver og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at institusjonene legger til rette for helseog sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. 2. Felles læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Etter fullført helse- og sosialfagutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: Kandidaten: 1) kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse. Side 1 av 3

17 Retningslinjer for utdanning og kompetanse- vurdering Felles læringsutbyttebeskrivelser for utdanningstilbud som kvalifiserer til oppgaven å veilede studenter i praksisfeltet, uavhengig av profesjonsspesifikk kontekst Læringsutbyttebeskrivelser i overensstemmelse med NKR Pedagogisk og didaktisk verktøy for videreutvikling og nyutvikling av veilederkvalifisering Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse. Vedtatt av UHR-Helse og sosialfag 9. februar 2018

18 Våre erfaringer med å tilby 10 studiepoeng veiledning: Krevende å gjennomføre ved siden av jobb Ikke alle ønsket å fullføre alle modulene Et emne på masternivå er mindre konkret enn et veiledningskurs Vanskelig å omsette kunnskap til praksis Studentene gjennomgikk en modningsprosess og så gradvis nytten av emnet

19 Muligheter Send ildsjeler på kurs og dyrk kompetansen! Ressursgruppe for veiledning Internundervisning Felles veilederansvar med mentorordning Veilederfellesskap Samarbeid praksis-skole

20 Avsluttende refleksjoner Et hårete mål og det liker vi! Viktig å anerkjenne veiledning som et fag Formell kompetanse er bortkastet hvis den ikke omsettes til praksis Insentiv til å jobbe målrettet med praksisveiledning

21 Det er stor kunst å hjelpe seg med lite Ivar Aasen

22

23 The End