1 Virkeområde og formål

Transkript

1 Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), mener at hovedtrekkene i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger er gode og etterlengtede. Vi har lenge ønsket å løse opp styringssystemet for våre helse- og sosialfagutdanninger som har fagspesifikke rammeplaner for å kunne arbeide mer på tvers av utdanningene, samt tilpasse utdanningene regionale og internasjonale behov. Våre forslag til endringer og spesifiseringer av forskriften er som følger: (se rød skrift). 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir helse- og sosialfagutdanninger, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr praksisnære og forskningsbaserte helse- og sosialfagutdanninger med høy faglig kvalitet og relevans. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at norske helse- og sosialfagutdanninger kjennetegnes nasjonalt og internasjonalt som kvalitativt gode profesjonsutdanninger i høyere utdanning. Den skal sammen med retningslinjene sikre at utdanningene forholder seg til de standardene og kriteriene som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige behov for kompetanse. Forskriften skal sammen med retningslinjene sikre at institusjonene legger til rette for helse- og sosialfagutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Universitet- og høgskoleinstitusjonenes arbeid med relevans og kvalitet i profesjonsutdanningene er allerede underlagt klare føringer gjennom UH-loven og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For fem av de nitten profesjonsutdanningene må også utdanningskravene i EUs yrkesdirektiv være oppfylt for å gi rett til å søke autorisasjon som helsepersonell. De øvrige utdanningene må utvikles i lys av kjennskap til norsk og europeisk lovverk og standarder for profesjonsutdanning og yrkesutøvelse for de tjenesteområdene det utdannes til. Nå planlegger Kunnskapsdepartementet innføring av Forskrift om felles rammeplan for å sikre en fellesnevner av helse- og sosialfaglig sluttkompetanse på tvers av alle profesjonsutdanningene. I sum utgjør dette et sett av sterke og mange føringer, rammer og styringssignaler for de helse- og sosialfaglige utdanningene. HSN vil derfor anbefale at de nasjonale retningslinjene som nå skal utvikles ikke forskriftsfestes. Forskriftsfesting av 19 retningslinjedokumenter kan fort oppfattes som innføring av 19 profesjonsspesifikke rammeplaner, noe som vil gi et motstridende signal i forhold til det som ytres om tillit til UHsektoren i Kvalitetsmeldingen og andre utdanningspolitiske dokumenter. 2 Felles læringsutbytte

2 Læringsutbyttebeskrivelsene skal være i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Etter fullført helse- og sosialfagutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte: HSN mener at i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må også disse læringsutbyttebeskrivelsene formuleres og sorteres under overskriftene: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kandidaten: 1) kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse HSN er enig i at etikk i tjenesteutøvelse skal være et overordnet læringsutbytte, og at den treleddede beskrivelsen er presis og god. 2) har kulturkompetanse slik at kandidaten sikrer likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Kulturkompetanse er ikke et omforent og tydelig begrep, og bør defineres mer spesifikt for å sikre felles læringsutbytte og målbarhet. 3) har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og håndtere situasjoner med brukere, pasienter eller pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser. HSN ønsker at det i forbindelse med dette læringsutbyttet formuleres et krav om egnethet, og at det utvikles omforente vurdering av egnethet på tvers av de helse- og sosialfaglige utdanningene. Læringsutbytte 3) bør i tillegg inkludere kommunikasjon og samhandling med annet helse- og omsorgspersonell, samt at det forutsettes krav til både muntlige- og skriftlige norskkunnskaper. 4) kan initiere og bistå til samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter I tillegg til å kunne initiere samhandling mener HSN at studenten bør kunne "delta aktivt i samhandling", og at denne formuleringen med fordel kan erstatte det litt mer passive "bistå til samhandling". Kombinasjonen "initiere" og "delta aktivt i" vil da også omfatte "bistå til". 5) har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk. 6) forstår sammenhengen mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

3 HSN foreslår at det i læringsutbytte 6) inkluderes et mål helsefremming, slik at formuleringen blir: å bidra til god folkehelse, helsefremming og arbeidsinkludering. 7) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. 8) kan vurdere risiko for uønskede hendelser HSN mener at punkt 8 er for knapt. Uønskede hendelser for hvem, og hvor? I tillegg til å vurdere risiko for uønskede hendelser bør kandidaten også ha kompetanse til å forebygge slike hendelser. 9) har kunnskap om barn og er en utøver som ivaretar barnets behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre barns medvirkningsmuligheter HSN mener at det under dette kulepunktet bør stå: kan sikre barns medvirkningsmuligheter og rettigheter. 10) tilegner seg ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap. Etter vår vurdering bør det under dette punktet også tas med at kandidaten skal ha ferdigheter for livslang læring og generell kompetanse i å tilegne seg ny kunnskap. 11) kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten har også digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå. HSN mener at det mangler et verb som gjør setningen mer handlingsorientert. Det bør stå: kan initiere, bistå og utføre tjenesteinnovasjon. HSN mener at et punkt 12 må legges til med følgende innhold: Grunnleggende kompetanse innen førstehjelp og hjerte-lunge-redning. 3 Praksisstudier Utdanningsinstitusjonen har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksis i studiet. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å følge opp studentene på praksisstedet, skal være oppdatert i praksisstedets problemstillinger og bistå praksisinstitusjonen i pedagogiske spørsmål inkludert planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering. Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studentene, og skal sørge for at praksisveileder, hvis ikke annet er avtalt, er av samme profesjon som den som blir veiledet. Dette gjelder innenfor praksissteder der dette er naturlig. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte

4 tjenester på praksisstedet. Utdanningsinstitusjonene skal inngå samarbeidsavtaler med praksisstedet. Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid. HSN mener det er ønskelig at det i denne forskriften spesifiseres tydeligere hva som er praksisinstitusjonens plikt og ansvar; nemlig at utdanningsinstitusjonen har ansvar for det pedagogiske programmet, læringsformene som skal anvendes i praksis, samt ansvar for vurdering av studenten under og ved avslutning av praksisperioden. Etter vår vurdering bør det spesifiseres tydeligere at praksisveileder bør være av samme profesjon, og at setningen om at «dette gjelder innenfor praksissteder der dette er naturlig» fjernes. Setningen «Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at studentene møter kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet» legger opp til føringer det vil være vanskelig, til tider umulig, å følge. Mangel på gode praksisplasser gjør det vanskelig å være så selektiv at kun det beste er godt nok. Derimot kan utdanningssted og praksisinstitusjon etablere gode samarbeidsmodeller som involverer studenter, veiledere og lærere, og på denne måten bidra til at praksisstedet arbeider mot et kunnskapsbasert ideal. Gjennomgående bør praksisstedet byttes ut med praksisinstitusjonen for å tydeliggjøre på hvilket nivå avtaler skal inngås. I begrepet praksisinstitusjon inkluderer vi frivillige, offentlige og private aktører. Avtalene må opp på overordnet nivå og gjelde flere år, slik at utdanningsinstitusjonene ikke blir avhengig av velvillighet og semesterbaserte en-til-en avtaler. Det bør tilføyes at avtalene skal sikre forutsigbarhet. Slik dagens situasjon er, foreligger det ulike økonomiske rammebetingelser for studenter fra ulike sektorer og utdanninger som har samme praksisfelt. HSN har forventninger om at dette endres i nye styringsdokumenter. Som eneste institusjon som utdanner optikere ønsker HSN å utdype utfordringer i forhold til denne utdannelsen spesielt. Det er utfordrende å skaffe praksisplasser for optometristudenter i spesialisthelsetjenesten, særskilt på øyeavdelinger. Det vil derfor være en fordel om det spesifiseres hvilke praksisinstitusjoner som har plikt å legge til rette for praksis for alle helseog sosialfaglige utdanninger. HSN mener at det bør spesifiseres at deler av praksisperioden skal være tverrfaglig. Dette må til for å oppfylle læringsutbytte under punkt 4. 4 Nasjonale retningslinjer Kunnskapsdepartementet skal sørge for at det fastsettes nasjonale retningslinjer for de helseog sosialfaglige utdanningene. Retningslinjene skal inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning. Retningslinjene kan også stille krav til praksisdelen av utdanningene. Retningslinjene skal være førende for institusjonenes arbeid med utdanningene. Det skal være handlingsrom innenfor retningslinjene til faglig utvikling, nyskaping og institusjonell tilpasning ved den enkelte institusjon.

5 Kunnskapsdepartementet oppnevner programgrupper som fremmer forslag til retningslinjer og revidering av retningslinjene. Det nedsettes en programgruppe for hver utdanning. Programgruppene skal bestå av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene, studentene og eventuelt forskningsmiljøer. Programgruppene skal være i dialog med relevante brukergrupper om retningslinjene. Setningen om at retningslinjene skal inneholde «krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning» indikerer en vedvarende sterk statlig styring av profesjonsutdanningene. Hvis formålet med den nye forskriften og nytt styringssystem for utdanningene er å skape større autonomi, er denne formuleringen ikke i tråd med dette. HSN foreslår at «krav til oppbygging av studiene» fjernes helt, da det er nettopp frihet i oppbygning av studier som vil skape pedagogisk innovasjon og rom for nye og varierte læringsmetoder i utdanningene. HSN foreslår at det legges til følgende: «Det skal være handlingsrom innenfor retningslinjene til faglig utvikling, nyskaping, institusjonell tilpasning og ulike former for organisering av praksisstudier ved den enkelte institusjon.» Dette også for å skape rom for innovasjon innenfor læringsformer i praksis. HSN ønsker at Kunnskapsdepartetmentet utdyper hvordan oppnevningen av programgruppene skal foregå. UHRs profesjonsråd bør med. På høringskonferansen ble det presentert at programgruppene skal bestå av 6-8 personer per utdanning. Dette ville innebære en sterk konsentrasjon av makt på få personer, og etter vår vurdering bør være minst en representant fra hver utdanninginstitusjon med tilhørende utdanninger i hver gruppe. Brukerrepresentanter bør også inngå i programgruppene. 5 Ikrafttredelse og overgangsordninger Forskriften trer i kraft straks og gjelder fra og med opptak til studieåret 2019/2020. Etter vår vurdering er det uheldig å stykke opp prosessen i to etapper. UH-institusjoner som har profesjonsutdanninger både med og uten rammeplaner, får to prosesser over tid, noe som kan hindre ønskede synergieffekter. Studenter som følger: - rammeplan for barnevernspedagogutdanning fastsatt i rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt i rammeplan for ergoterapeututdanning fastsatt i rammeplan for fysioterapeututdanning fastsatt i rammeplan for radiografutdanning fastsatt i rammeplan for sosionomutdanning fastsatt i rammeplan for sykepleierutdanning fastsatt i 2008

6 - rammeplan for vernepleierutdanning fastsatt i 2005 har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil Fra dette tidspunktet oppheves nevnte rammeplaner. Universiteter og høyskoler som tilbyr disse utdanningene, kan likevel tilby eksamener etter nevnte rammeplaner inntil